Søndag gjorde jeg noe jeg ikke gjør så ofte. Jeg lagde vegetarmat. Jeg lager naturligvis vegetarmat oftere enn jeg egentlig tenker over, for eksempel når jeg lager meg en skive med noe annet et kjøttpålegg, men nå snakker vi om middag. På søndag lagde jeg nemlig vegetarlasagne.


Jeg leste et eller annet sted at det skulle være et bra triks å lage lasagne med aromasopp i stedet for kjøttdeig, så det tenkte jeg at jeg skulle prøve. Selv synes jeg det ble ganske godt, selv om den ble mer vegetariansk enn jeg hadde tenkt meg, da jeg hadde glemt å kjøpe ost.

For å lage lasagne begynner man gjerne med ostesausen. Den lager man ved å hive en klatt smør, kanskje 50 gram, i en kasserolle, og smelte det. Så tilsetter man ca 3-4 spiseskjeer siktet hvetemel, og rører dette sammen. Tilsett gradvis og under heftig omrøring rundt 7 dl helmelk. Sett på svak varme, rør av og til, og vent til den koker opp.

I mellomtiden steker man soppen i litt smør, har i en løk, et par gulrøtter og litt tomatpure. Et halvt slikt lite glass kanskje? Her må jeg innrømme at jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Vanligvis pleier jeg å slenge på en boks hermetiske tomater oppi kjøttet, men jeg fryktet at soppen ville bli dvask og ekkel hvis jeg hadde i for mye veske, så jeg holdt meg til tomatpure.

Når ostesausen koker slenger man oppi 1 dl raspet ost, norvegia eller ...

I fjor sånn omtrent kjøpte jeg meg en slik mp3-spelare. En MuVo, en snerten liten sak uten display, med 256 mb minne. Jeg har stort sett vært fornøyd med den, bortsett fra at den av og til henger seg opp og nekter å spille, og krever at man går inn på den fra en pc og sletter settings-filen, som er upraktisk om du befinner deg langt fra sivilisasjonen. Ellers har den oppført seg eksemplarisk, og underholdt meg med mye techno og lydbok på vei til skolen.

Nå ser det imidlertid ut til at det er slutt på det gode samarbeidet vi har hatt. Jeg har jo endelig tatt standpunkt, og sagt "Nei! Jeg vil ikke lenger benytte et sub-optimalt operativsystem som koster bøttevis med penger, selv om jeg har skaffet det på en måte som er "som å stjele"." Derfor har ikke jeg lenger en windows-maskin i hus, og det er et problem, da MuVo i utgangspunktet ikke er så gode venner med Mac OS.

Heldigvis er jeg ikke alene om å ha dette problemet, og heldigvis er noen av dem som liker både MuVo og Mac OS en smule bedre enn meg i programmering. Derfor finnes det et program som heter MuVo Helper, som merker når du prøver å ejecte en MuVo. Da slenger deg seg på, og sletter unna alle tullefiler Mac OS har lagt inn for å kompansere for et eller annet. Da skulle det fungere. Og det gjorde det også. Jeg er imidlertid sånn at jeg ...

Jeppz, da er jeg altså på sett og vis ferdig med TOEFL-testen. Jeg kom tidlig, hadde papirene i orden, og gode greier. Etter bare litt klur fant jeg plassen min, og utfyllingen av papirene gikk greit. På Test of Written English skulle jeg skive et essay om hva jeg mente om utsagnet "Teachers should be paid according to how much their students learn." Jeg argumenterte mot, og tror det gikk greit. Så kom vi til lytteprøven.

Poenget er at man hører korte samtaler, typisk to-tre replikker, og så skal man svare på et spørsmål ved å krysse av det alternativet man føler ligger nærmest opptil. Første spørsmål:

Man:
I've been trying to get out of the dormitory for ages, but I can't find a small appartment. I can only find big ones, and who wants to pay for all the extra space?

Woman:
Well, in that case, have you considerd getting a roommate?

Spørsmål:
What does the man mean?

A: He didn't sleep well last night
B: He likes to get up early
C: He does not like to get up early
D: He couldn't sleep because of construction workers next door

Her fikk jeg en smule panikk. Det stor jo at vi skulle svare på spørsmålene ut fra det som ble sagt eller implisert, men dette var da makan til drøye implikasjoner. Det kunne jo kanskje hende han ikke sov godt i natt fordi han bor i en sovesal? Jeg la imidlertid merke til at ...

I dag er fredag den 13. Viden kjent som en uheldig dag. Man har fremsatt flere forklaringer på hvorfor akkurat denne dagen skulle få rykte på seg for å være så uheldig, og både fredager og tallet tretten har en lang historie i så måte, kanskje særlig i den kristne tradisjonen, men ikke bare der.

Den oftest nevnte forklaringen, og kanskje den som er lettest å huske, får man dersom man kombinerer Jesus' siste dager i Det nye testamente: Det siste måltid og korsfestelsen: Det var 13 personer tilstede ved førstnevnte - inkludert mannen som skulle forråde ham - som førte til sistnevnte som skjedde på langfredag.



Korsfestelsen var imidlertid ikke den eneste uheldige hendelsen som kristen tradisjon (merk: ikke bibelsk tradisjon) knytter til fredag: Adam spiste visstnok eplet på en fredag, syndefloden kom på fredag, Babels tårn falt og verdens tunger ble forvirret på fredag og Solomos tempel ble ødelagt på fredag. Cain drepte også broren på ... fredag den 13.

Det er ikke helt klart hvorfor akkurat fredag gjennom tradisjonen har blitt knyttet til alle disse uheldige begivenhetene, men en heller go teori sier at det ble gjort i et forsøk på å understreke forskjellen mellom kristen religion og hedensk, hvor fredag var en heldig og fin dag. I norrøn og romersk mytologi, for eksempel, var fredag assosiert med kjærlighet og ekteskap, forbundet med gudinnen Frigg, eller muligens Frøya (eller begge - etymologien er ikke helt klar), gudinnene for henholdsvis ekteskap og kjærlighet. En nettside skriver at Frigg/Freya corresponded to ...

I Frankrike så jeg en del plakater som reklamerte for et engelskkurs, som ville lære deg å snakke Wall Street English. Jeg var ikke klar over at dette var et språk engang, så det viser jo hvor mye jeg følger med. Litt alarmerende, da jeg skal testes i engelsk som fremmedspråk i morgen.

Når man skal søke på universiteter i England liker de å forsikre seg om at du kan å snakke engelsk, sånn til en viss grad. Det gjør man ved en test, som stiller spørsmål som dette:

Fullfør setningen ved å sette inn det riktige ordet:

At a resturant, one can buy and ___ food.

A: eat with
B: eats
C: eat
D: sombreros


Poenget er altså å konstruere en setning som funker sånn passe på et grammatikalsk nivå, og den skal passe for mennesker fra hele verden. Den forutsetter derfor ikke kunnskaper om noe som helst annet enn engelsk og vanlige ting.

Det jeg skal ta er altså TOEFL-testen, eller tøffel-testen som man (ikke jeg) gjerne sier. Den stammer fra Princeton, og er egentlig myntet på folk som vil til USA eller Canada. Alternativet er IELTS, som er en Cambridge-greie. Helst ser de engelske universitetene at man tar IELTS, men der den ikke er tilgjengelig kan man ta TOEFL i stedet. Her i landet er det kun i Oslo og Bergen man kan ta IELTS, mens Trondheim er en TOEFL-by. Jeg satset derfor på den. Men fordi jeg var altfor treg, og meldte meg opp bare litt ...

Etter tre uker med bananarbeid før jul tenker jeg at det er på høy tid å dele med meg av min kunnskap om bananer i form av en slik populær jobquiz som Jørgen og Tor tidligere har hatt stor suksess med. I beste kvalitetsreformånd tenker jeg at multiple choice vil være det beste formatet, med med en liten vri: det vil bli gitt ekstrapoeng for egne svaralternativer, gitt at de er morsomme nok til at jeg kan småhumre litt for meg selv når jeg leser dem.

1. Når bananer sorteres, så sendes de gjennom et stort kar med vann, hvor verdens lykkeligste mennesker sorterer vekk bananer som er for skadet til at de skal kunne selges. Spørsmålet er følgende: Hvor stort defektområde kan man, ifølge Chuiqitas kvalitetskrav, totalt tillate over en klase bananer?

A. 2 kvadratcentimeter
B. 3 kvadratcentimeter
C. 5 kvadratcentimeter
D. Så lenge bananene ikke er så råtne at de faller fra hverandre, så er alt greit.

2. Enkelte defekter fører til at en banan automatisk blir kastet, uavhengig av hvor stor defekten er. Hvilken av disse skavankene er ikke en slik defekt?

A. Solbrenthet
B. Kutt eller sprekker i skallet
C. En liten apekatt holder bananene, og nekter å slippe
D. Råte
E. Fused bananas (to eller flere bananer er helt eller delvis sammenvokst)

3. I karet med vann er det ofte en mengde koselige dyr som har fulgt med bananene inn, og derfor febrilsk svømmer eller flyter forbi. Hvilke(t) av disse dyrene har dukket opp ...

Nå koster det faen meg 20 kroner for en halvliter appelsinjuice hos Cafe SiTo på skolen. Du vet en slik miniversjon av en sånn literskartong som koster 16 eller noe slikt på butikken. Det er mulig jeg tar feil, men jeg mener nokså bestemt den samme varen kostet 15 kroner før jul. Det er sjokkerende, rett & slett. Derfor sa jeg mitt til SiT, og spurte hva som hadde forårsaket denne prisøkningen. Jeg har ikke fått svar ennå, men jeg kommer tilbake med mer om jeg skulle høre noe.

Jeg kan i allefall ikke se hva som skulle rettferdigjøre et såpass stort prishopp. Og det gjelder slett ikke bare denne juicen, men så vidt jeg kan se alt som kommer i kartong. A-ha, sier du, det er kartongavgiften! Nå kan du angre på at du stemte SV, din jævel!

Men jeg tror ikke det. Er ikke kartongavgiften 45 øre per kartong? Juicen har jo gått opp med en femmer. Nei, dette henger ikke på greip. Det henger ikke engang på en slik løk-skjærer, som er som en gaffel, bare at den har dritmange spisse tenner, slik at du kan stikke den igjennom løken, og så skjære mellom tennene for å få fine skiver.

Apropos gaffel, fordi jeg føler at jeg har veldig lite å si og veldig lyst til å legge meg skal jeg bare kjapt nevne noe fra jobben, så avslutte. Vi vet jo alle at det heter en gaffeltruck, fordi den har to bjelker som løfter litt som en ...

Jeg skrev i nyttårsartikkelen min at jeg skulle forsøke å være på skolen klokken 8 hver dag. Da jeg fikk se timeplanen min fikk jeg blandede følelser. Forelesning 8.15 fire dager i uken ville jo helt klart være en motiverende faktor når det gjelder å dukke opp tidlig, men på den andre siden er det kan man prinsippielt sett ikke like "nattforelesninger".

Uansett føler jeg at det har gått ganske bra så langt. Vi ser naturligvis bort fra mandag, for da skulle jeg på et møte klokken fem, og da var det liksom ikke vits i å komme før halv fem. Men i går og i dag har jeg kommet på skolen til 8. I går visste jeg at jeg skulle være i K24, og antok at det var i Kjelhuset. Jeg gikk inn, og så bare en person jeg hadde sett før, som er rart, siden jeg har en viss ide om hvem de andre fysikerne egentlig er. Jeg spurte henne om dette var klassisk mekanikk, og det trodde hun at det var.

Vi satte oss ned, og foreleseren, som ikke var den jeg hadde forventet, sa vi skulle sette oss i grupper og snakke om hva vi følte vi hadde lyst til å få ut av dette kurset. Oisann, tenkte jeg. Det pleier nemlig å være mye formalisme og lite føling på høyere fysikkurs. Vi spurte de andre på gruppen, som sa det var et eller annet pedagogikkrelatertgreier. Vi fant etterhvert ut hvor vi egentlig skulle være ...

Nei, denne artikkelen handler ikke om tekstilsømlinja på Kviltorp, men om en god, gammel tradisjon innen filmbransjen: Å klippe bort store deler av bildet ved lansering på fjernsyn, VHS, DVD osb.

Bildeflaten i spillefilmer som produseres for kinovisning er som regel mellom 1,66 og 2,39 ganger bredere enn den er høy. Et vanlig fjernsynsapparat er derimot 1,33 i bredden (henger dere med, tallknusere?). Hvordan får du da plass til en «bredfilm» inni TV-en? Enkelt: Du bare klipper bort det som faller utenom!! Dette kalles ved en evfemisme «pan & scan».

Eksempel:

Blir etter en omgang med saksa til:

Nydelig! Regissørens og fotografens visjon blir ivaretatt i den grad at man lurer på hvorvidt begge er blind. Dette var standard i VHS-dagene, men er blitt mindre vanlig med overgangen til DVD. Seriøse fjernsynskanaler som NRK prøver fortrinnsvis å vise filmer i originalformatet, men ikke alle distributører tilbyr dette.

Sydney Pollack saksøkte i 1997 dansk fjernsyn fordi de hadde vist en slurvete «pan & scan»-versjon av hans film Tre dager for Condor. Retten fant at selskapet hadde «lemlestet» filmen og undergravd hans profesjonelle integritet, men Pollack tapte saken på en formalitet.

Alternativet er svarte felter øverst og nederst i bildet, slik som dette:



«Å nei!» utbryter landets 12-åringer. «Vi får ikke se hele bildet!!» (I kid you not.)

Neste gang du ser en film på TV hvor bildet fyller hele skjermen, vær jævlig mistenksom!

For de som foretrekker Harry Potter-eksempler fremfor Indy Jones: Prisoner of Azkaban
Flere gruoppvekkende eksempler: The Letterbox and Widescreen Advocacy Page
Mer om ondet «pan & scan» fra Wikipedia

Nå er det bare å selge den gamle batteridrillen din på eBay, for om du blir sett med den kommer du til å bli kalt en taper. Uansett hva du har fra før har nemlig Bosch laget noe bedre. Den nye frekke li-ion-teknologien, som brukes i alt mulig rart nå om dagen, har nemlig gjort det mulig for Bosch å lage en 36V batteridrill. Jepp, du leste riktig, 36 volt. Den kommer naturligvis i lekker blå plastutførelse, som forteller alle som har peiling at her er det profesjonelle håndverkere på jobb.

Om du fortsatt tror valget står mellom 12V og 14,4V lever du altså håpløst i fortiden. Li-ion og høye spenninger er fremtiden. La oss se litt på noen utvalgte tekniske data om det nye vidunderet:

Maks. dreiemoment: 80 Nm
Tomgangsturtall, 1. gir: 400 o/min
Tomgangsturtall, 2. gir: 1.400 o/min
Chuckspennvidde, min. / maks.: 1,5 / 13 mm
Batterispenning: 36 V
Batterikapasitet: 2 Ah
Vekt inkl. batteri, ca.: 3,00 kg

Det første å legge merke til her er dreiemomentet. Som vi husker fra min vitenskapelige test i sommer hadde Bosch IXO et dreiemoment på 2,65 Nm, et resultat jeg forresten er ganske fornøyd med, da produsentens hjemmeside oppgir det til 3 Nm. Denne nye saken er altså ca 30 ganger mer badass. Ikke verst. Også verd å legge merke til i farten er at den tar bor med fester opptil 13mm, som er gunstig.

Det som imidlertid er viktigere enn dreiemoment, turtall og chuck-diameter er ...