I dag er fredag den 13. Viden kjent som en uheldig dag. Man har fremsatt flere forklaringer på hvorfor akkurat denne dagen skulle få rykte på seg for å være så uheldig, og både fredager og tallet tretten har en lang historie i så måte, kanskje særlig i den kristne tradisjonen, men ikke bare der.

Den oftest nevnte forklaringen, og kanskje den som er lettest å huske, får man dersom man kombinerer Jesus' siste dager i Det nye testamente: Det siste måltid og korsfestelsen: Det var 13 personer tilstede ved førstnevnte - inkludert mannen som skulle forråde ham - som førte til sistnevnte som skjedde på langfredag.



Korsfestelsen var imidlertid ikke den eneste uheldige hendelsen som kristen tradisjon (merk: ikke bibelsk tradisjon) knytter til fredag: Adam spiste visstnok eplet på en fredag, syndefloden kom på fredag, Babels tårn falt og verdens tunger ble forvirret på fredag og Solomos tempel ble ødelagt på fredag. Cain drepte også broren på ... fredag den 13.

Det er ikke helt klart hvorfor akkurat fredag gjennom tradisjonen har blitt knyttet til alle disse uheldige begivenhetene, men en heller go teori sier at det ble gjort i et forsøk på å understreke forskjellen mellom kristen religion og hedensk, hvor fredag var en heldig og fin dag. I norrøn og romersk mytologi, for eksempel, var fredag assosiert med kjærlighet og ekteskap, forbundet med gudinnen Frigg, eller muligens Frøya (eller begge - etymologien er ikke helt klar), gudinnene for henholdsvis ekteskap og kjærlighet. En nettside skriver at Frigg/Freya corresponded to Venus, the goddess of love of the Romans, who named the sixth day of the week in her honor "dies Veneris", noe jeg på det sterkeste vil ta avstand fra: Frigg er Juno, hvis man skal knytte henne til en romersk gudinne (noe som ikke er unaturlig).

Ikke overraskende, gjorde tidlig kristendom - som generelt undertrykte hedensk religion, kvinner og seksualitet der det var mulighet for det - begge gudinnene til hekser og demoner, og fredag ble gitt negative konnotasjoner og kalt en vanhellig sabbat. (Det er interessant at Frøyas hellige dyr var en katt, noe som kan ha hatt betydning for kattens status i forbindelse med overtro og hekseri).

Denne kristne patriarkalske undermineringen av en eldre tradisjon sentrert rundt fruktbarhetsgudinner vil da kanskje forklare hvorfor sjømenn, for eksempel, nektet å sette ut på fredag. Ifølge en lite troverdig historie, ble det gjort et forsøk på å stanse denne overtroen: Et skip ved navn H.M.S Friday med et mannskap valgt ut på fredag hvis kaptein het Friday satte ut på en fredag. Og man hørte aldri igjen fra det. Men hensyn til tallet 13 finnes det i alle fall en ordentlig historie.

Demoniseringen av Frigg kan også ha bidratt til frykten for tallet 13: Det ble hevdet at Frigg deltok som nummer 13 i en samling av 12 hekser. Mer konvensjonell kristen mytologi hevdet at grunnen til at 13 var slikt et fryktelig nummer var at når 12 hekser kom sammen, var djevelen nummer 13. Igjen ser man gjerne spor etter patriarkalsk religion som underminerer gudinnekultus og tilbedelsen av det feminine (og her ligger noe av grunnen til at jeg nøler med å slutte meg til dem som sier at det var den kristne kirken som kom med ideen om at Frigg var nummer 13 i en gruppe av kvinner. Det er en mytisk logikk der). Tallet 13 er i flere kulturer knyttet til det feminine og månekalenderen gjennom menstruasjons-syklusen.

Dette bildet viser en 27 000 år gammel utskjæring fra Frankrike kalt "Earth Mother of Laussel" som viser en kvinnelig form (typisk for fruktbarhets-bilder med stor mage, hofter og bryster) som holder et horn med 13 linjer som mest sannsynlig symboliserer menstruasjonssyklusen.

Det har vært hevdet at i prehistoriske fruktbarhetskulter og kulturene tilhørende dem, ville måneåret dominere med 13 måneder i året. Ifølge dette synet, overtok så solkalenderen som var tilknyttet patriarkalsk sivilisasjon. Dermed vant tallet 12 frem og etterlot tallet 13 som noe utenfor den riktige orden, noe skummelt. Ikke tving meg til å hente in Simone de Beauvoir eller sitere feministiske skrifter som hevder at menn frykter kvinnelig fruktbarhet fordi det minner dem om fødselen og dermed også døden. Tallet 13 er forresten også knyttet til døden i Egyptisk religion, hvor det er ansett som eksistensens siste del (det er 12 stadier i livet). Døden er imidlertid ikke noe negativt i den settingen.

Thomas Fernsler har, ifølge denne National Geographic-artikkelen gitt numerologiske argumenter for at tallet 13 er uhellsvangert. Han hevder at tallet lider under å følge etter 12 i rekken. 12, ifølge numerologien, er et "komplett" tall, i og med at det er 12 måneder i året, tegn i zodiaken, guder på Olympen, storverk gjort av Herkules, Israelske stammer og apostler. 13 ligger altså utenfor helhet og kompletthet. Jeg antar at det da ikke hjelper å være et primtall.

Det er også andre myter som fremskaffet uheldige konnotasjoner for tallet 13. Det later til å finnes en felles Indo-europeisk legende, som er dokumentert i både norrøn og hinduistisk mytologi. I den norrøne versjonen har 12 guder en fest der Loke - en noe skummel fyr - dukker opp uinvitert som nummer 13. Det er i denne sammenhengen at Balder -den kjempesnille og hyggelige guden (så snill, faktisk, at enkelte har hevdet at han ble konstruert ved kristendommens ankomst som et svar på Jesus... Jeg er ikke sikker på hvordan jeg stiller meg til det) - blir drept. Både norrøn og hinduistisk tradisjon sier at 13 personer ved bordet bringer uhell og at det vil føre til at en eller alle av dem dør.

Denne frykten ble selvsagt styrket av at Jesus døde etter å ha deltatt i nattverden. Det er interessant at denne historien kommer fra en helt annen kultur, nemlig den semittiske (altså ikke Indo-europeiske). Med mindre den mottok innflytelse fra gresk eller romersk kultur som jo tilhører den indo-europeiske gruppen. Frykten for 13 til bords var så sterk at på et tidspunkt fantes det franske grupper kalt quatorziens (fjortender) som holdt seg klare til å dukke opp som nummer 14 ved middager for å hindre ulykke.

Sykehus og hoteller har ofte hverken etasje eller rom nummer 13 og flyplasser unngår til tider utgang 13. I Italia, blant annet i Firenze, er det ikke uvanlig å finne husnummer 12 1/2. Enkelte liker å peke på Apollo 13, som tok av 13. april fra platform 39 (3X13) klokken 13.13 osv. Dersom man tenker seg om viser det seg imidlertid at det er snakk om tilfeldigheter og selektive utvalg av tall.

Som jeg nevnte på begynnelsen av denne artikkelen, holder en teori forrådelsen og døden i nytestamentet ansvarlig for denne forbindelsen mellom dag og dato som særlig uheldig (selv om det dersom man følger kristen teologi tvert imot var en lykkens dag for alle, og dermed ikke er helt klart hvorfor det skulle være så uheldig). Det finnes andre teorier. En som later til å gjøre det veldig bra på nettet, vil ha det til at arrestasjonen av templerne på fredag den 13. oktober 1307 gjort av franskekongen Filip IV ga dagen dens dårlige rykte. Dette er imidlertid ikke så fryktelig sannsynlig (selv om Dan Brown hevder det i en av sine allvitende bøker), siden det er noen få (om enn ikke så mange, siden populariteten til ideen om at denne dagen er særlig uheldig ikke later til å ha tatt av for alvor før på 1800-tallet) referanser til det uhellsvangre ved denne dagen før 1307 og ikke en merkbar økning kort tid etter.

Det er også interessant at både dagen og tallet var knyttet til dødsstraff på et tidspunkt. Fredag, både i Storbritannia og Roma, var den vanlige dagen for hengninger, og det var tradisjonelt 13 trinn opp til repet.

Dersom du er veldig redd i dag, kan det hende du lider av "paraskevidekatriafobi" - bokstavelig talt frykten for fredag den 13. Mennesker som lider under denne fobien slutter seg gjerne til den større ideen om at det er en magisk verden av hell og uhell som kan ødelegge livet ditt eller gjøre det fint. Ifølge en studie av 2068 mennesker i 2003, assosierer 1 av 4 tallet 13 med ulykke. Mennesker som tror ulykke har sammenheng med tallet 13 hadde også større sannsynlighet for å ha ulykker knyttet til det tallet.

linker:
howstuffworks.com
national geographics
urban legends

Ironisk nok, mens jeg satt og skrev denne artikkelen og gratulerte meg selv med å ikke ha slik overtro, greide jeg å fylle hele leiligheten med blåbærjuice, inkludert veggene. Dette kom i tillegg til at jeg tidligere i dag ble syk og klarte å søle i min hvite sofa slik at trekket måtte vaskes. Her kan dere se hvor høyt opp på veggen det sprutet blåbærjuice, selv om glasset datt på bakken i andre enden av rommet: