Demokrati er dårlige greier. Jeg så et eksempel på dette senest på lørdag, da jeg gikk meg en tur i byen for å forsøke å finne nye briller. Det viser seg at moten nå om dagen er kantete briller. Jeg var i fire butikker, og så veldig mange kantete briller med tykke innfatninger i fantasifulle farger. Jeg vil ikke ha kantete briller. Jeg vil ha ganske runde, ikke så veldig store, med mørk tynn ramme og hel innfatning. Egentlig akkurat slik som de jeg har. Det ser imidlertid stygt ut. Jeg siterer Synoptiks innkjøpssjef Pernille Whitt, som har vært på handlerunde:

Farvel til de smale, kantløse lettvekts-innfatninger. Goddag til de større og mer dramatiske fasonger på brillene. Det skal ose av individualitet. Brillene forsikrer at brukeren ses. De rektangulære modellene er fortsatt her. Ovale og runde former derimot, vender forsiktig tilbake. Det må gjerne være stort.

Så hvorfor vil jeg egentlig bytte briller? Først og fremst begynner glassene å bli feil. Eller egentlig er det vel øynene mine som har blitt mer feil, glassene forandrer seg forholdsvis lite viser det seg. De har riktignok blitt litt ripete, så de har egentlig forandret seg litt de også. Men også innfatningen begynner å bli sliten. Den ene stangen er knekt, og er erstattet med en stang som opprinnelig tilhørte en helt annen brille, skjønt de er såpass like at ingen ennå har lagt merke til det, og den andre stangen er bøyd og bøyd tilbake så mange ganger at den antagelig også ...

Vær så snill. Jeg har fått et vakkert dikt(kanskje) av en fyr(?) ved navn Bulah Tammi og jeg trenger hjelp for å tolke det. Det kan hende at det ikke er et dikt, men uansett her er det:

Black servants benefit you light.
Purpose different sandwich rich reference whom.
Sugar yours you music appearance goes.
Hard latter raise.
Again corner light evening here.
Side carefully next.
Purpose reference immediate edge supposedto.
Black similar promised benefit.
Friends taught similar.
Benefit leader rich tying.
News make my mischievous?
He letters corner drew money.
Studied motor window?
Night carefully pride?
Motor my respect?
Corner social evening?
Fly miserable beautiful evening.

Bigger Your Small-Size Peniis
The Only Safe & Natural Way To Bigger ur Size parents
Become Thicker & up to 3-inch longer after 1-2 months

am Dont Wait, Bigger Today & Fcuk Tomorrow
No More

Vel, hva skal jeg si? Noen forslag til tolkning av dette episke mesterverket?

Jeg beklager at jeg er den som må levere disse nyhetene. Jeg vet det kommer til å ryste mange. Men sannheten er at ordet "sprengmiles", som enkelte medlemmer her plutselig og uventet begynte å benytte i stor skala for rundt et år siden (og som jeg umiddelbart la for hat), faktisk ikke finnes. Jeg har googlet, og kan kun finne tre sider som inneholder ordet. To av dem handler om Jon-CD 2, en av dem er "biografien" til Jon, alt sammen på NRK Urørt. Dette er altså skrevet av medlemmer av de tidligere nevnte personene.

Jeg foretok også et søk på www.merriam-webster.com, som er en ordbok (av type dictionary) på nettet. Ganske god sak. Der fant jeg ingen verdens ting. Jeg fikk imidlertid en hel rekke forslag til ord jeg kanskje mente, siden jeg åpenbart hadde skrevet feil. Jeg gjengir listen:

Suggestions for sprengmiles:

1. springtimes
2. springals
3. springalds
4. spermophiles
5. springheads
6. spring-loads
7. springald
8. spandrils
9. springtails
10. Spenglerians

Jeg håper dette kan være til glede og nytte uten at det starter en ny trend jeg blir nødt til å hate.

-Tor Nordam

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive en artikkel om raw, som i bildeformat fra digitalkameraer. Men så synes jeg å huske at jeg kanskje hadde sagt noe om det før. Jeg anvendte søke-funksjonen, og fikk vite at det hadde jeg jammen, så da får jeg skrive om noe annet. Jeg tenkte imidlertid å holde meg til samme tema. Derfor skal jeg i dag forklare forskjellen på brikker med bayerfilter og Foveon X3-brikken. Det finnes så vidt jeg husker en type brikke til som er brukt i kameraer for vanlige mennesker, men jeg mener det bare er en spesialutgave av en bayer-brikke. Når jeg sier brikke mener jeg da den dingsen som sitter i digitalkameraer der filmen ville vært i et analog-kamera, og når jeg sier bayer-brikke er det vel egentlig sloppy språk, da brikken som sådan er uavhengig av bayerfilteret. Men det kommer vi til i neste avsnitt.

En CCD eller en CMOS, som er de to vanligste brikketypene i digitalkameraer, kan bare telle fotoner. Det er altså det samme som å måle lysstyrke. Den kan derimot ikke skille mellom fotoner. Den er altså fargeblind. Derfor må vi finne på noe smart om vi ønsker fargebilder. Det gjorde Bryce Bayer i 1976. Han fant på at man kunne lage en mosaikk av røde, grønne og blå filter, der hvert filter dekker nøyaktig en fotosensor på brikken.

Noen sier at grunnen til at man bruker flere grønne filtre er at øyet vårt ser grønt best, mens andre sier det er fordi ...

Alle liker vel flagg. Det er fin-fin trivia: veldig enkle å huske, og full oversikt gir overfladisk men like fullt merkbar kred. De er greie å ha i hodet hvis man ikke vet nøyaktig hvor man befinner seg. Mange av dem har fine farger. Flagg er fine og hjelpsomme.

Bortsett fra enkelte flagg, som det ikke er mulig å like: Flaggene til disse useriøse landene som får uavhengigheten levert i hendene, og skusler den vekk på tøys. Siden begynnelsen av 60-tallet, da man bygde ned kolonialismen, har det blitt omtrent 200 prosent flere land på jorden. Det har gått inflasjon i suverenitet, og ikke alle klarer å ta ansvaret sitt like alvorlig. Situasjonen ble ikke bedre av at Sovjetunionen gikk i tusen knas. Bananrepublikker og lilleputtnasjoner florerer, og plutselig var det mer slitsomt enn artig å være flagg- og hovedstads-entusiast.

Men siden det fremdeles er nyttår, offisiell høytid for både kåringer og misantropi, stropper jeg på meg den hvite manns byrde og kårer i vei: Verdens teiteste flagg. Vær så god!


13. Libanon



De vertikale stripene kan jeg relatere meg til. Rødt og hvitt; grei skuring. De er i godt selskap så langt. Men hvor i all verden kom det juletreet fra? Slutt å krige så jævla hellig, hvis dere ikke vet forskjell på religionene engang.


12. Den sentralafrikanske republikk



Når skal afrikanerne skjønne at selv om det finnes mange farger, trenger man ikke å bruke alle på én gang. Øynene svir. Jeg blir svimmel. Dette lappeteppet hører egentlig hjemme ...

Mamma har lenge snakket varmt om hurtigruten, etter at hun og en venninne tok den fra Molde til Trondheim for noen år tilbake. Jeg har tenkt på dette tidligere, men i år er jeg tøff og er tidlig ute og snakker veldig høyt om dette. Jeg synes nemlig at det virker som en god idé å ta hurtigruta fra Trondheim til Molde når vi skal hjem til påske. Jeg sjekket litt rundt, og fant ut at Hurtigruta går fra Trondheim klokken ti om morgenen, og kommer til Molde ca klokken ni på kvelden, og at dette koster 300 for en student. Da er ikke måltider inkludert, og det var det jaggu ublu priser på (275 for lunsj), så man får heller kjøpe noe snacks og ta med matpakke.

En av grunnene til at jeg kunne tenke meg å gjøre dette er at jeg egentlig ikke har noe forhold til Trondheimsfjorden, og Trondheims beliggenhet ved sjøen. Jeg tror derfor jeg kunne hatt godt av å seile ut fjorden her. Dessuten digger jeg ikke akkurat å ta buss, så litt avveksling er jo bra.

Det var Camilla, Jørgen og jeg som satt og kikket på dette, og da vi hadde funnet prisene ville Jørgen og jeg se videre på hva annet hurtigruten kunne tilby. Av ren nysgjerrighet valgte jeg derfor å sjekke hva det ville koste for en person å "Group travel with conference/courses" fra Trondheim til Nordkapp, inkludert konferanserom med prosjektør. Det ville jo vært digg, for da kunne man ...

Mer synsing fra min side, mange av dere gidder sikkert ikke en gang å skumme gjennom dette.

I tillegg til å være en smule lengre enn gårsdagens artikkel, er denne litt mer krevende med tanke på at her er det ingen bilder. Grøss!

Ble kanskje litt i lengste laget, men jeg velger å legge det ut likevel.





Innenfor kunst og kunstinstitusjoner finnes det en hel rekke begrep som har blitt utviklet og utledet opp gjennom flere hundre år med debatt og diskurs. Et av de større begrepene innenfor kunst er estetikk. Estiske opplevelser ble som regel kun knyttet opp mot kunst, for eksempel malerier. Det ble sett på som en estetisk opplevelse å studere et kunstverk. Hverdagslige ting som det å jobbe som en selger i en butikk, ville nok ikke ha blitt sett på som utgangspunkt for en estetisk opplevelse. Så fikk man en periode med enorm utvikling innenfor kunst og det estetiske når modernismen gjorde sitt inntog. Etter hvert gikk kunsten over i modernismen og videre det postmodernistiske, og man får et helt forandret syn på kunst og annet relatert til kunst. Det estetiske blir mer og mer knyttet til det hverdagslige og det ordinære (Kjørup, 2004: 43ff). Med modernisme og postmodernisme får kunst og hverdag helt nye rammer å eksistere innenfor. Mike Featherstone, en teoretiker innenfor feltet, skrev en gang på 90-tallet om estetiseringen av hverdagslivet og hvordan han mente dette skjedde. I denne oppgaven kommer jeg til å kort gjøre rede for på hvilke måter Mike ...

Da er jeg altså tilbake i Trondheim, og jeg må bare si at det var egentlig ikke noe ganske annet. Akkurat som før jul faktisk. Det har jo sikkert skjedd noe småtteri her og der, men i motsetning til Molde er Trondheim temmelig stabil av seg. I Molde skjer det jo alltid noe. Nå snakker jeg altså ikke om "noe" som i stappfulle utesteder, konserter og denslags, men som i at butikker blir nedlagt (og som oftest erstattet av klesbutikker) og at det dukker opp nye boligblokker langt oppi en fjellside.

Jeg ankom Trondheim ca klokken 21.20, etter en forholdsvis beginvenhetsløs busstur. Egentlig hadde jeg tenkt å ta bussen klokken 10.25 i dag morges, for å få tid til å handle og denslags, men det gikk ikke nei! Jeg hadde nemlig lovt å fikse den gamle pcen min så min søster kunne bruke den, og det var sannelig ikke enkelt.

Egentlig hadde jeg tenkt å være slem, og gi henne en 60 GB harddisk jeg hadde i den fra før, mens jeg skulle ta den andre, som er på 160. Jeg forsøkte å installere Windows XP, men fikk feilmeldingen "error loading operating system" etter første halvdel av installasjonen. Jeg prøvde flere ganger med to forskjellige cder, med samme resultat. Så byttet jeg harddisk, til en enda gamlere og enda mindre 13 GB disk, som jeg kjøpte på 17-års dagen min faktisk, og da fikk jeg en feilmelding som antydet at det var noe feil med disken, på samme ...

Ai, ai, ai! Dette blir smerte. En unødvendig lang artikkel om noe så kjedelig som arkitektur. Ikke selg aksjepostene! Spar på melka! La ungene løpe fritt! Detta blir kjedelig, dere.

Denne oppgaven var min eksamensbesvarelse i emnet KM1001 – Bauhaus. Karakteren er nå fastsatt, så dermed kan jeg poste oppgaven i sin helhet. (Ja, da. La oss få høre jubelen).

For at det ikke skal bli dørgende kjedelig, har jeg forsøkt å sprite opp med en rekke relevante bilder. Bånn Appetit!



I løpet av de få årene hvor Bauhaus-skolen var aktiv, rakk den likevel å opparbeide seg et omdømme og skape en rekke nyvinninger som fortsatt preger brukskunst den dag i dag. Som det heter i skolens manifest fra 1919, så skulle skolens mål være å forene de mange ulike kunstformene. Arkitektur er en av disse kunstformene, og i manifestet har arkitektur og bygninger fått en sentral plass.

Walter Gropius skrev i manifestet at målet med all kreativ aktivitet måtte være en bygning. Bauhaus-skolen var operativ i mellomkrigsårene fra 1919 frem til 1933. I denne perioden utviklet det seg en særegen arkitektur ved skolen, men selv om arkitekturen var det som skulle stå i sentrum og være knutepunktet for de ulike kunstformene, var det likevel ingen form for undervisning innenfor feltet før på slutten av 1920-tallet. Man kan si at Bauhaus-skolen gikk gjennom tre epoker. Den første skolen var i Weimar fra 1919 til 1925, den andre inkarnasjonen var i Dessau fra 1925 til 1932 og det siste stedet skolen flyttet ...

I går og i dag har jeg jobbet en del med det som skal bli kabinettet på denne mini-pcen jeg akter å mekke. Jeg har gjort ferdig platene som skal bli veggene, og fått dem saget til i riktig størrelse. Dessverre viser det seg både at hastverk er lastverk, og at riktig redskap er halve jobben. Da jeg skulle kappe platene stakk jeg på jobben, og fikk en tidligere ansatt ved møbelfabrikk (en sagfører, for å bruke en lagervits) til å hjelpe meg. Beklageligvis er det eneste vi disponerer på jobben en diger draps-sag, som ikke alltid kapper så rent. Vi fikk derfor litt oppflising, som ikke tar seg så bra ut.

Når jeg kom hjem begynte jeg så å måle og merke, og jeg må bare si at sånn teknisk sett tror jeg boksen kommer til å bli jævlig bra. Estetisk sett blir den nok ikke fullt så spektakulær. Jeg gikk på med friskt mot, og Dremlet til den store gullmedaljen, og det ble dessverre ikke helt vellykket. Det eneste av det jeg gjorde som blir synlig sånn til vanlig er sporet der man skal mate cder, og det ble dessverre litt skjevt. Det har seg nemlig slik at et pinglete lite frese-anlegg til Dremel kan bøye seg ganske lett, og sporet ble derfor litt uvjent, til tross for at jeg hadde spent alt fast med overdimensjonerte skrutvinger.