Det sa en fyr på jobben da en annen fyr på jobben rotet rundt med en diger skiftenøkkel nedi den elektriske trucken vår, og klagde over at det slo gnist hver gang han kom borti noe. Nesten det samme er jeg fristet til å si om . Det er kanskje ikke elektronikk, men fra mitt ståsted ser det i allefall ut som et høyt plan. Jeg har imidlertid greid å få et lite tak på den første avsatsen, og det er gunstig, for da kan det hende jeg greier å produsere noe fornuftig med det første, så slipper Kristian å kode hele labrapporten vår på egen hånd. Eller med egne hender burde jeg vel egentlig si.

Ellers er verden i ferd med å gå av hengslene. Natt til søndag var det en mann som tente på et lensmannskontor fordi Start fikk deng av Fredrikstad. I anledning Halloween ble det kastet egg på hus og biler, og i Paris brenner man biler og søppeldunker, selv på hverdager. Innsjøer i Afrika tørker inn, og Julenissen er feit og alkoholisert. Det er dessuten lenge siden Calcuttagutta har sett en saftig politisk kommentar, eller en grundig artikkel med mye research i bånn, i allefall fra min hånd.

Noe slikt kommer heller ikke i dag, og sikkert ikke i morgen heller, så jeg foreslår at dere koser dere med denne versjonen av Hagakure. Om alle leste denne, og tok til seg det som stod der ville verden raskt komme tilbake i vater™.

-Tor Nordam

Planeten ser ut til å prøve seg på ny personlig rekord i død og ødeleggelse - tsunamier, jordskjerv og orkaner. Her sitter vi, oppe på toppen, relativt trygt og godt. Noen bekymringer har vi da, men maven er stort sett fornøyd og jeg har solid tak over hodet.

Kanskje er det en idé å gi et lite bidrag til de som ikke har disse elementære godene?

De fleste som vokser opp i Norge kan ikke gjøre det uten å høre om u-hjelp, hvordan Norge er ganske flink til det, og hvor viktig det er å være solidariske med de fattige i verden. Vi vet alle at det er rett og riktig å gi, når vi er rike selv. Dette er ment som en oppfordring til de av Calcuttaguttas lesere som ikke gir et fast bidrag til en hjelpeorganisasjon eller lignende - jeg er sikker på at det fins et par-tre stykker...

Hvis du gir en hundrelapp i måneden, kanskje to hundrelapper, kanskje mer, da gjør du en veldig stor forskjell. Hvis vi alle gir et fast månedlig beløp av en viss størrelse til nødhjelp og fattigdomsbekjempelse blir det enorme summer totalt.

Har du råd til det, bør du gjøre det - og det dreier seg ikke om å skaffe seg god samvittighet (selv om du godt kan ta med litt av det også). Et fast bidrag fra deg på to Nice Price-CDer i måneden er en forutsigbar inntektskilde, og slike bidrag er akkurat det bistandsorganisasjoner trenger.

Selv støtter jeg Leger uten grenser, men det er mange å velge i - for eksempel Røde Kors eller Redd Barna.

Det er viktig å ha et prosjekt. Jeg sørger alltid for å ha flere. Har man et prosjekt har man alltid noe fornuftig å ta seg til, om man plutselig skulle få mye tid til overs. Det er dessuten viktig å ha et prosjekt for enhver anledning. Det holder for eksempel ikke å kun ha utendørsprosjekter, for hva skal man da ta seg til når det regner?

Det beste eksempelet på et godt prosjekt er å ha et hus. Hus er en hel rekke prosjekter i seg selv. Man blir aldri ferdig med å jobbe på et hus, og her har man plenty å ta seg til, både inne og ute. Vil du permanent kvitte deg med ditt fritidsproblem? Kjøp et hus, og skaff deg en kone som kan påpeke subprosjektene for deg. Om du er ekstra tøff i trynet kan du kjøpe et gammelt hus, så er du sikker på at standard størrelser ikke passer noe sted.

Siden jeg foreløpig ikke har noe hus, eller økonmi til å skaffe et med det første, må jeg greie meg med mindre prosjekter. Hvordan går du så frem for å skaffe deg et mindre prosjekt? Det første du må gjøre er å identifiserere et problem eller et ønske. Det må være noe som ikke er for lett, som for eksemepel

"Nå hadde det jammen smakt med et ostesmørbrød".

Det tar for kort tid, og kan således ikke regnes som et prosjekt. Med mindre du sitter fast på en øde øy, men da ...

Kristian og jeg satt og drakk kaffe i sofagruppen utenfor lesesalen i dag. Han hadde akkurat begynt å snakke om fotball, og jeg reiste meg for å indikere at jeg heller ville lese fysikk enn å høre om fotball. Det er liksom en grunn til at jeg går på NTNU og ikke på Ole Gunnar Solskjærs fotballskole. Men så lett skulle jeg ikke slippe unna. Han sa jeg skulle sette meg ned igjen, så skulle han gi meg en kjapp innføring i årets tippeliga. Sånn ca det han sa har jeg tenkt å gjengi her, slik at andre som ikke bryr seg om fotball kan dra nytte av det om de blir tatt til fange av terrorister og truet til å småprate om fotball.

Årets tippeliga, fritt etter hukommelsen
Det er skikkelig spennende, fordi Rosenborg, som har vunnet 11 år på rad ligger sånn passe dårlig an.

Det er skikkelig spennende, fordi Molde og Ålesund risikerer begge å rykke ned.

Det er skikkelig spennende, fordi bunnlagene har kanskje 30 poeng, mens topplagene har kanskje 45. Dette er visstnok ganske liten forskjell, og som man sier: "Mye kan skje" og "Fotballen er rund".

Jeg tror det var sånn ca alt. Med andre ord en skikkelig spennende tippeliga i år, som jammen var på tide, etter 11 kjipe år. For dem som er mer inne i denne "sporten" kan jeg gjøre oppmerksom på at denne innføringen var gitt før dagens kamper var ferdige.

For å avslutte en kort artikkel litt for tidlig flesker jeg til med en fotballkonkurranse:

Hva het fotografen som tok cover-fotoet på Sports Illustrateds Superbowl-utgave i 2004?

Vinneren er den første som poster det riktige svaret, og vil få en fotball-relatert premie i posten.

-Tor Nordam

I det siste har det dukket opp flere brev som er skrevet i kode. Folk har sittet i flere timer og tenkt/grublet over disse kodene, for å finne de hemmelige beskjedene. Det siste var en Blaise de Vigenère kode fra Arne, vi satte i gang med dekoding; dette tok forholdsvis lang tid, siden prosessen er langsom, se Autokey cipher.. I denne forbindelse lagde jeg et enkelt dataprogram i Java for å dekode denne typen krypterte tekster. Å lage dette programmet var forholdsvis simpelt, det tok omtrent en og en halv time, og mesteparten av tida brukte jeg til å lete gjennom gamle øvinger og såkalte lysark, fra grunnkurs og videregåendekurs i programmering.

For de av dere som kan programmere, kan jeg nok ikke tilby noe som helst (bortsett fra en god latter hvis dere leser den dårlige koden min), men for de som ikke er kjent med dette, eller er helt blanke, skal jeg presentere programmet, både i Java-kode og i Pseudokode, slik at dere kanskje kan lære noe; men først noen uttrykk defineres så alle kan finne ut hva jeg snakker om.

Definisjoner:

Java-kode: Dette er et programmeringspråk og kode blir skrevet på en slik måte at en Java-compiler kan kompilere dette.

Java-compiler:Dette er et dataprogram på en datamaskin som oversetter Java-kode til kjørbar kode.

Kjørbar kode: Kode som en datamaskin kan prosessere.

Pseudokode: Ikke-datakode, som er beregnet på menneskelig gjennomlesing og forståelse.

Menneskelig: Egenskaper som har med mennesker å gjøre.

Mennesker (Statistisk definisjon): Dumme som ...

Forsøket utført av:
Torgar Haugen
Tor Nordam
Are Wold

Hensikt
Hensikten med forsøket er å undersøke hvordan ulike gjenstander oppfører seg under påvirkning av flytendene nitrogen. Mer spesielt om forskjellige gjenstander lar seg knuse etter et møte med flytende nitrogen.

Utstyrsliste
En Dewar-bøtte med flytende nitrogen
Pappkopper med håndtak
Rosiner
Sjokolade
Tomat
Tax-Free-lakris
Vann
Zalo
Termokoppen til Jørgensen

Teori
Det ble arbeidet ut fra en enkel teori om at det meste som nedsenkes i flytende nitrogen blir sprøtt og lar seg knuse. Grunnen til dette er at ting mister sin fleksibilitet ved lave temperaturer, uten at jeg helt kan si at jeg vet hvorfor, på et fundamentalt nivå. På et mindre fundamentalt nivå kan jeg si at det er vann i de fleste ting, og det fryser og blir til is, som lar seg knuse.

Eksperimentelt
En rosin ble nedsenket i flytende nitrogen, plukket opp, plassert på et plant underlag og hamret.

En sjokolade ble nedsenket i flytende nitrogen, plukket opp og sluppet på gulvet.

En lakris ble nedsenket i flytende nitrogen, plukket opp og sluppet på gulvet.

En pappkopp ble fylt med varmt vann og zalo. Flytende nitrogen ble helt i.

En tomat ble plassert i termokoppen til Jørgensen, som så ble fylt med flytende nitrogen. Etterhvert som det fordampet ble den etterfylt, så nitrogenet hele tiden dekket tomaten. Når systemet begynte å nærme seg termisk likevekt med omgivelsene ble lokket lagt på, og tomaten tatt med ut, og sluppet på betongen.

Ressultater
Rosinen knuste.

Sjokoladen knuste.

Lakrisen knuste ...

Tiden er inne for at jeg Kristian Berland skriver en ny artikkel.

I dag skal jeg analysere hva det vil si å være.

Tiden er en løs tann, var det noen som sa en gang. Men la oss ikke gå videre inn på det temaet. Det er også en kjensgjerning at å gå inn på det temaet er svært alvorlig, men så var utsagnet også selvinnlysende om man bare tenker litt over saken.

Hva har tiden med saken å gjøre? For trenger man tid for at noe skal være. Spørsmålet er avansert. Jeg ønsker kommentarer på det. Men vi har nå først tid, og da får vi vel bare godta det.

Er, eller i den mindre kjente form å være: Hva innebærer dette for deg? Dette spørsmålet blir vanligvis drøftet på et plan hvor vi antar det finnes en bevissthet. Det er for øyeblikket et åpent spørsmål om denne finnes. Et annet spørsmål er om dette er en nødvendig antagelse i en teori. Fra et fysisk ståsted er alt som er en en eksitajon i et felt, hvilken Lagrange-funksjon får plass på en side. Noen vil påstå det er mye mer enn dette, som kunst og matematikk. Ifølge en lærebok i Quantum Computing, er dette feil. Ettersom dette er informasjon og informasjon er en fysisk ting. Da er vel den saken oppklart, men fra om med dette later jeg som om vi ikke vet dette.

Ifølge en greker kunne ingenting være uten at det alltid fantes, ettersom det var utenkelig ...

Da jeg kom på at jeg kunne skrive om it's:learning ble jeg først fornøyd, fordi det er å så mye å mene om det. så ble jeg redd og usikker, og lurte på om jeg kanskje hadde ment ting om det før. Søk med google.com på strengene

it's site:calcuttagutta.com
learning site:calcuttagutta.com
helvetes nazi-opplegg site:calcuttagutta.com

viser imidlertid at så ikke er tilfelle. Om det allikevel skulle vise seg å være feil beklager jeg dette.

For de som ikke går på NTNU må jeg nesten begynne med å fortelle hva dette dreier seg om. it's:learning er ment å være et system hvor faglærer kan kommunisere mer eller mindre direkte med studenten, legge opp oppgaver og relevant informasjon, og der studenten kan levere inn besvarelser. Det krever innlogging naturligvis innlogging, for sikker identifikasjon av besvarelser (selv om makken min forteller meg at det er gammeldags og utrygg kryptering hver gang jeg logger på).

Problemet med it's:learning slik jeg ser det er at det ikke har noen fordeler i forhold til en hjemmeside for faget (bortsett fra dette med oppgaveinnlevering, som man aldri benytter seg av på fysikk), og det har betydelige ulemper. I begynnelsen var det mye bråk fordi faglærer kunne se om du hadde lastet ned en fil eller ikke, og det hadde visstnok vært tilfeller der faglærer på forelesning hadde ramset opp navn på personer som ikke hadde lest nok av den tilgjengelige informasjonen om faget. Det ...

Mitt store problem med Windows XP er mangelen på konsekvens, og at det gjør ting uten å si fra. Det dreier seg her naturligvis om nettverking og brannmur. Å dele filer i Windows XP er latterlig enkelt. Å faktisk finne dem fra en annen pc kan være litt av et kunststykke, eller latterlig enkelt. Noen ganger kan man enkel finne en annen pc ved å skrive ipadresse i kjør. Noen ganger får man beskjed om at den pcen man søker ikke finnes. Dette kan gjerne skje samtidig med at brukeren av den andre pcen blar igjennom dine filer, og samtidig som du skriver ut noe på skriveren hans. Som sagt, ingen konsekvens.

Her må jeg imidlertid trekke frem net use kommandoen, som later til å funke nesten hver gang, selv når du får beskjed om at den andre pcen ikke finnes. Den funker ved at du skriver net use ipadresse *. Det du gjør da er at du legger til den andre maskinen som en nettverksdisk på første ledige stasjonsbokstav, uten å møkke rundt med map network drive og vinduer og greier. Kjempegenialt.

Uansett, så satt jeg en stund og kranglet litt, og hadde blant annet slått av windows-brannmuren. Omsider tenkte jeg at jeg kanskje kunne slå den på igjen, men BEHOLD! det hadde den jammen gjort av seg selv. Dette med at operativsystem gjør ting uten å si fra er noe jeg ikke setter pris på. Jeg er naturligvis klar over at det hele tiden surrer og går mange ting ...

Boka heter Typisk norsk, og er utgitt etter brakoppsluttninga om TV-serien med samme navn.*.

Boka er en koloss på 300 sider, og omhandler i all hovedsak norsk språkhistorie fra unionsoppløsninga i 1905 til i dag, til stor glede for de av oss som var mer opptatt med å koble 230V til naboen i timen på videregående enn å følge med, og for de som ikke koblet 230V til naboen men fulgte med er dette en morro repetisjon; siden språkhistorien godt innpakket i kuriositeter og slike, såkalte, funfacts blir det også nytt og spennende**.

Boka starter slik 'Forord,ja. Ordet forord består av to ord...'

Hvis du synes dette høres faglig og tørt ut vil du etter få siders lesing støte på litt sjangerlære; ja flott tenker du, det høres jo mye bedre ut, men her kan du lære om andre, glemte sjangere som du omgås minst like mye som noen av de du lærte/skulle ha lært i norsktimen (her må det tas noen forbehold, dette er litt avhengig av hvilke kretser du vanker i), for eksempel er sjangeren trusselbrev tatt inn i varmen.

Boka er også kryddret med slike ting som: Folkets ordbok, ords opphav og ord gjennopplives. Mange av disse kan appellere til humoren, men kan også være nytting, som for eksempel køyse og arrogasme.

Boka er lettlest og underholdene, utrolig til egentlig å være faglitteratur.

Boka koster ca 300 kr, gjør seg godt i bokhylla (formatet er kanskje litt kjeikete) og har en fortreffelig oppsummering av språkhistorien på side 284 og 285.

Anbefales.



* TV-serien kan ses ved hjelp av Nett-TV
**Ingen referanse til de tidligere nevnte 230V