De som kjenner meg vet at jeg nærmest er apatisk når det kommer til politikk. Jeg har fått med meg tre valg siden jeg ble 18 år gammel (tror jeg). De siste to valgene har jeg ikke stemt, mens Det Politiske Parti (med Atle Antonsen og Johan Golden) fikk stemmen min på det før der igjen. Men, dette er jo ikke interessant, politikk er jo generelt gørrkjedelig, spesielt i et land som Norge der "alle" har det bra.

Det er derimot en form for politikk som engasjerer meg veldig. Mmorpg(massive multiplayer online roleplaying game)-politikk. Jeg er en av 4,5 millioner rundt omkring i verden som spiller World of Warcraft. Det blir nok for mye spilling ifølge Are, mens Anders bare kommer inn på mitt ryddige rom og rister på hodet mens han lurer på hvorfor jeg gidder. Selv om jeg kunne gitt ganske mange grunner for nettopp hvorfor, så skal jeg bare snakke om politikken knyttet til dette spillet (requested by Are).

Først litt historie. Jeg var i en guild der alle likte alle, og samtlige var så oppegående at man kunne ha normale intelligente samtaler med hverandre. Vi var rundt 15 stykker, jeg fra Norge, et lass fra Sverige, en fra Australia og noen skotter. Etter en del måneder da vi kom til level 60 (makslevel) ville vi oppleve endgame-content. Dette består av instanser (dungeons) med 10-15 spillere, samt et par store som kreves 40 mann for å komme helberget gjennom. Det er ikke morsomt å ...

Hva i alle dager er det med tensorer? Det dukker jo opp dikt som kobler dem til kjærlighet overalt. Stanislaw Lems "Love and Tensor Algebra" er jo kjent for de fleste fra før, men jommen har det ikke dukket opp noe lignende i Månedens Poet-greia til dagbladet.no. For de som nekter å klikke på linker sakser jeg inn diktet her. Er det lov forresten?

Vektorregning i stiletthæler

Hun er en vektor
i stiletthæler

og retningen hun tar
er rett mot han hun sier

Nå har jeg en lengde
er parallellene like?

Jeg skal regne på det sier han
Ja regn med det du sier hun

Hun er et stilleben
med lengden forlenget

og han kalkulerer henne
fra hæl til leppespiss

-Silje Nørsett


Her er hennes kommentar til diktet:

- Jeg vet ikke helt hva greia handler om. Antar at det mest er et desperat forsøk på å få mattetimene til å virke litt mer interessante, sier hun.

Og hva synes vi så om dette? Er det bra at folk som velger matte og fysikk finner at fagene er så kjedelige, og med så lite rom for kreativitet, at de må skrive dikt om dem? Jeg er skeptisk.

-Tor Nordam

Dagens artikkel er egentlig tre artikler, med noe for enhver smak. Det er rett og slett tre anmeldelser av Knife of Dreams. En uten "spoilere", en uten spoilere, og en med spoilere.

Den uten "spoilere" er for folk som regner det som en spoiler å få vite hvilke personer som er med (eller ikke er med), eller hvasomhelst annet som har med handlingen å gjøre.

Den uten spoilere har med småting fra handlingen, uten å avsløre noe virkelig dramataisk. Denne er myntet på vanlige mennesker, som har tenkt å lese boken, kanskje i nær fremtid.

Den med spoilere er egentlig ikke en anmeldelse, men en kjapp gjengivelse av hele handlingen, for de som ikke gidder å lese boken, eller vil vite hva som skjer først. Denne er for Silje, og kanskje Jørgensen.

Siden det er anmeldelser av bøker jeg kun har lest på engelsk er det nesten ikke til å unngå at det blir litt stygg blanding av norsk og engelsk. Jeg har ikke forsøkt å oversette sær-jordanske ord med engelsk preg, og jeg har forsøkt å unngå å bruke norske endinger på engelske ord. For eksempel synes jeg det er bedre å skrive the Seanchan enn Seanchanene.

Egentlig skulle jeg legge opp alle sammen som pdf, men TexShop nekter å lage en pdf av en tex-fil over en viss lengde later det til, så den siste anmeldelsen måtte jeg lagre som html i stedet.

"Spoiler"-fri anmeldelse (pdf)
"Spoiler"-fri anmeldelse (html)
Spoiler-fri anmeldelse (pdf)
Spoiler-fri anmeldelse (html)
Spoiler-fylt ...

Som de aller fleste her er klar over, bodde jeg i Peru i år 2000. Det var interessant på mange måter (minn meg på å pimpe AFS ved en annen anledning), ikke minst fordi jeg havnet midt oppe i en heller stor politisk krise og fikk se den på nært hold. Man får ikke denne typen kriser i Norge (hvor det er stort når en politimann selger pass). Mer spesifikt mener jeg den type politisk krise der den nasjonale sikkerhetssjefen, Vladimiro Montesinos (klikk på linken. Han ser super-slesk ut),(hvis hovedoppgave er å bekjempe narkodyrkingen og dermed terrorismens viktigste økonomiske base) viser seg å være en såkalt "big-time drug lord" og republikkens president, Alberto Fujimori, flykter til Japan med 30 kofferter fulle av penger fra statskassen.

Alt dette skjedde mens Alejandro Toledo, den nåværende presidenten, snakket om å få landet til å reise seg (i revolusjon) mot den korrupte regjeringen og brukte retorikk som minnet veldig om en viss Benito fra 1930-tallet. Heldigvis ble det slutt på disse tendensene da han ble valgt. Stort sett.

Montesinos, narkotikabaronen flyktet til Panama, hvor han gjennomgikk plastisk kirurgi, men glemte å drepe kirurgen (en såkalt slip-up), og ble senere arrestert i Venezuela og sendt tilbake til Peru.

I dag, eller i går (vanskelig å si med tidsforskjellene. Forskjellige lands aviser sier forskjellige ting), ble Fujimori arrestert. I Chile. Man kan spørre seg hvorfor han ville være dum nok til å dra til et land som, i motsetning til Japan (som er landet han ...

JAAAAA! Slik kan man med ett ord oppsummere Molde - Lillestrøm den 6. november 2005. La meg gjenta oppsummeringen: JAAAAAAAAAA!!!!



Siden jeg vet flesteparten av Calcuttaguttas lesere har en heller begrenset interesse for sport, skal dere få en ekstremt kortfattet oppsummering av kampen.

Den var jevn og spennende. Molde og Rob Friend skåret 1-0 først, og vi gikk til pause på det resultatet, som var fullt fortjent etter denne skribents oppfatning.

Lagene hadde ikke vært på matta i 13 sekunder i andre omgang før Lillestrøm utlignet. Kalddusj de-luxe! Alle Molde-hjerter ble fylt av engstelse - et 2-1 fra Lillestrøm virket bare så alt for plausibelt. Heldigvis hindret Molde Lillestrøm-skåring, og omtrent femten minutter før slutt ble det Molde som gikk opp til 2-1, ved senegaleseren Madio Konate. Jaa! Det ble femten neglebitende minutter, men det så ut som Molde skulle hale det i land... inntil siste spilleminutt.

Magnus Powell dytter Magnus Kihlberg slik at han faller, og ballen er borti Kihlberg, et eller annet sted, sikkert i armregionen... Visstnok hands! Straffe! En meeeeeeeeeeeget omstridt sådan!! Straffen settes utagbart helt oppe i venstre hjørne. Neei! Går det an! Er det muulig!! Lillestrøm-fansen eksploderte i gledesrus mens vi Molde-gutta hadde et heller slukøret uttrykk i fjeset. Dermed ble det ekstraomganger, siden cupfinalen må ha en vinner.

Ekstraomgangene spilles over to omganger á femten minutter. Den som leder når disse er over, vinner. Hvis det stadig er uavgjort blir det straffekonkurranse. Etter bare fire minutter skårer Daniel Berg Hestad - jaaa!! Nydelig! Klarer vi holde dette ...

Yey!! Da har jeg sovet sju timer, stått opp og spist frokost, og forbereder meg til cupfinale. Gleder vi oss?! Ja!! (Oss i denne sammenhengen er meg, Eivind, Anders og Johannes.. og 5000 (minst) andre moldensere!)

Den snartenkte leser vil gjette at bildet over er fra cupfinalefesten, og det er ganske riktig! Jeg tok omtrent bare bilder av et av oppvarmingsbandene - Love Shack - da jeg var mer opptatt av å synge når Di Derre var på scenen. Dessuten var det så mye hopping og dytting og ølskvetting at jeg var lite lysten på å holde mobilen på strakt arm en halv meter i været.

Om konserten var bra? Ja! Love Shack spilte faktisk ganske bra - jeg ble positivt overrasket - og det er vel ingen bombe at repartoaret er åttitallslåter. De som kjenner meg vet at det ikke nødvendigvis er noe stort minus for mine ører... Neverending Story (heter den det?) og Sweet Child O'Mine var blant låtene de spilte. Jeg innser at jeg fremdeles ikke er gammel nok, de spilte en del jeg ikke dro kjensel på engang. Sånn er det når man er født i 1982 i stedet for 1977.

Frank & Tolle spilte også - akkurat nå klarer jeg ikke huske en eneste av sangene de spilte, men det også var coverlåter tror jeg, og ganske bra. *kremt* :)

Til slutt, etter mye om og men og etter å ha sett cupfinalevideoen (som er ganske OK!) mange ganger og ha gitt litt hyllest til spillerne fikk vi endelig Di Derre ...

Her en dag denne uken var det skikkelig barskt nordlys. Skikkelig villt i barten. Derfor skriver jeg om det i dag. Og for å begynne med begynnelsen, så starter det hele med sola. Som de fleste sikkert vet. Det dreier seg om ladede partikler fra sola, som sendes ut mer eller mindre hele tiden, men ekstra mye når det er action på sola. Store eksplosjoner og slikt. Det skjer fra tid til annen, og da er det som regel helt kwazy nordlys, og da er det som regel overskyet. Ladede partikler sier jeg, og det har du sikkert hørt før også, så la oss være litt mer presise. Det dreier seg stort sett om hydrogen, men det er i plasmaform, som vil si at elektronene ikke er bundet til protonene.

Disse partiklene sendes naturligvis ut i alle retninger, i allefall sånn ca. Magnetfeltet til sola er ikke en klar greie med to poler slik som på jorda, det er et vanvittig kråkereir, så vi antar at disse partiklene sendes ut sånn ca likt i alle retninger. De som nærmer seg jorda blir så påvirket av jordas magnetfelt. Uten at jeg helt kan se hvorfor blir de ladede partiklene fra sola stort sett presset mot polene før det treffer atmosfæren. Jo lengre nord man er jo mer sannsynlig er det altså å se nordlys. I følge wikipedia ser man nordlys ca 5 ganger i året ved 45 grader nord, og omtrent hver eneste natt ved 55 grader. Trondheim ligger på 63 ...

Advarsel: Denne artikkelen inneholder fordommer, lettvinte antagelser og "fakta" fra et foredrag jeg hørte på videregående.

Råning, i betydningen kjøre bil som et mål i seg selv, eller noe i den dur, er en lite matnyttig aktivitet. Å kjøre bil koster penger, og man tjener ingen verdens ting på å cruise frem og tilbake i Storgata. Allikevel later mange til å gjøre dette til alle døgnets tider. De fyller regelmessig bensin, de inntar alle sine måltider på Shell eller Statoil, og de går sjelden ut av bilen, bortsett fra når de drikker for mye penger eller ligger under bilen og skrur. Hvordan finansieres en slik livsstil?

I samfunnslære i tredje på videregående var det en gruppe som holdt foredrag om rånere. Litt om kultur og holdninger og slikt, og de kunne fortelle at mange rånere er sykmeldte fra greit betalte jobber. Dette var en gruppe bestående av personer som kjenner ganske mange rånere, så jeg antar de vet hva de snakker om. Jeg kan i allefall lett se at man kan finanisere rånelivsstilen på denne måten. Det er jo ikke akkurat dyrt å spise Shellpølse til middag, og selv om rånere kjører mye, så kjører de gjerne sakte, så de bruker kanskje ikke allverdens med bensin heller.

Det morsomme her er at mange rånere har tvilsomme politiske holdninger. De tenker gjerne på de to viktigste utgiftene sine, bensin og alkohol, og vil gjerne stemme for å minimere disse. Det som da går dem hus forbi er at de samtidig stemmer ...

Blæsting er det man kaller det på NTNU når man står i en eller annen høyt trafikkert korridor, og prakker løpesedler på forbipasserende. Det kan være løpesedler av forskjellig slag, men det er lite av den gammeldagse politiske løpeseddelen, og mye av den som vil ha deg til å melde deg inn i noe, eller bli med på et eller annet spesifikt arrangement. I dag har jeg blæstet i den siste kategorien, i anledning kameraklubbens hyttetur om en uke.

Jeg er selv ikke spesielt begeistret for blæstere. Jeg er en litt kontaktsky type, og jeg er derfor tilhenger av å ta i bruk e-post og nettet for å finne informasjon om ting jeg lurer på. Å få informasjon om noe jeg ikke lurer på prakket på meg er jeg derimot mindre glad i. Derfor pleier jeg f.eks. å gå i andre etasje i sentralbygget når jeg skal lengre distanser. Det jeg derimot pleier å passe på er å si høflig neitakk om noen tilbyr meg en løpeseddel jeg ikke vil ha. (Bortsett fra om Unge Høyre vil gi meg en FrP-løpeseddel.) Det er det slett ikke alle som gjør.

De vanligste teknikkene for å slippe å bry seg om det som står på en løpeseddel er først og fremst å ikke si noe, bare gå forbi. Den nest vanligste er å late som om du ikke ser personen som deler ut løpeseddelen. Dette er slett ikke lett når man går helt alene utenom rushtiden, men det er de som ...

Bambadabom (og annen dramatisk musikk)

Har du tenkt å søke universitetstudier i Storbritannia?

Bambadabom (og enda mer dramatisk musikk)

Det er en barsk prosess
Det er en vanskelig prosess
Det er en prosess som i seg selv velger ut hvem som er verdige til å studere i Storbritannia fordi den er så fuckings vanskelig
Og den kommer snart til en blogg nær deg.

Trodde du en MPhil var en entydig beskrivelse? Trodde du en bachelor var en bachelor? Trodde du de fleste universiteter nå om dagen har gode nettsider med lett tilgjengelig informasjon? Da får du jammen tro om igjen.

Vel vitende om at de er så populære at de kan gjøre hva de vil nekter Oxford å svare på ekstremt generelle spørsmål uten en research proposal på 1500 ord. Kent er så tøffe i trynet at de sender deg en automatisk mail der det står at du antagelig vil finne svar på det du lurer på i deres FAQ.

Bambasabosj (og dramatisk avslutning)

Om ikke lenge har jeg forhåpentligvis fullført denne søknadsprosessen, og da står jeg klar til å øse av min kunnskap, så andre som vil gå samme vei kan slippe å tråkke opp den samme stien.

Men i mellomtiden vil jeg sove.

-Tor Nordam