Hvem er med? Vi burde absolutt tromme sammen nok folk til å kunne spille litt fotball, eller hva?

USA har altså endelig greid å knerte denne beryktede al Zarqawi, som vi har hørt om i nyhetene fra tid til annen de siste årene. Basert på det jeg har hørt om ham på tv virker han ikke egentlig som noe særlig til fyr. Antagelig ikke et stort tap for verden. Han var jo dessuten aktivit involvert i krigføring mot USA, så det er i grunnen rimelig forståelig at USA gjerne vile kvitte seg med denne fyren.

Både USA og deres fiender later til å operere etter prinsippet om at en eller flere sterke og mer eller mindre opplyste personer forteller horder av mindre reflekterte mennesker fra de bør gjøre, og nå kan man altså si at USA har skaffet seg et forsprang på poeng.

Spørsmålet er imidlertid om USA egentlig bør bruke tid og krefter på slikt som dette. al Zarqawi var jo en av ca tre personer som fortsatt slåss mot USA, og selv om han var en superskurk er det begrenset hva en mann kan utrette. Jeg lurer derfor på om ikke USA heller burde konsentrere seg om å få shiaer og sunnier til å holde opp med å drepe hverandre, fremfor å skape flere martyrer. Skjønt det kostet dem vel ekstremt lite. Når de først fikk vite hvor han sannsynligvis oppholdt seg var det jo bare å sprenge huset først, og spørre etterpå.

Litt knapp artikkel i dag, men jeg er skrekkelig trøtt, og dessuten må jeg henge i stroppen frem til sommerferien, som begynner på lørdag klokken 13.00.

-Tor Nordam

Det er en helt vanlig dag i Australia, og jeg gjør som jeg har gjort fem dager i uken de siste to månedene. Jeg banker på døren til en vilt fremmed person med det målet for øye at han skal velge seg et annet selskap for å sende ut strøm- og gassregningene hans. Ikke uventet sier den slitte og uvaskede personen som åpner døren: "What the fuck do you want?" Idet jeg ignorerer det som Tor ville se på som kriminell uhøflighet og begynner min faste åpningsreplikk, lurer jeg på hvordan i all verden jeg havnet i den her situasjonen.

Det kan nok sies at min minkende bankkonto var en hovedbidragsyter til mitt syndefall, da jeg nådde et punkt der jeg til og med kunne tenke meg en salgsjobb (Grøss!). Idealisten i meg førte likevel til at jeg fulgte op en annonse som lovet at jeg kunne "make $$$ and save the environment". Dette høres jo ut som noe som er altfor godt til å være sant, og det jo som regel slik det er.

Miljøfordelen viste seg å være grønn strøm. Dette strider mot alle lærebøker i fysikk, der elektroner alltid er blå, men tydeligvis er det slik at hvis strømmen lages av vindmøller eller solceller så er den grønn. Verdens redning ligger dermed i å overtale den gjennomsnittlige australiener å slutte å brenne kull for å lage strøm (noe som Australia er verdensmester i), og i stedet betale litt ekstra for å kjøpe grønn strøm. Dersom de ikke er ...

Blant de amerikanske politiske vitsetegnerne jeg leser har det i det siste vært populært å gjøre narr av Bush' nye iver etter å forby homoekteskap. De fleste later til å mene at han kanskje burde bekymre seg mer for krigen i Irak og slikt. Det er tydeligvis senatet enige i. I dag kunne man lese følgende på New Yorks Times:

The Senate today soundly rejected a proposed constitutional amendment to ban same-sex marriage, dismissing arguments by social conservatives that federal intervention is needed to preserve the traditional tie between a man and woman.

Nå betyr det riktig nok "soundly rejected" i dette tilfellet at de stemte 49-48, mot å avslutte diskusjonen. Jeg er ikke helt inne i hvordan senatet funker, men det betyr i allefall at ingenting blir avgjort på dette tidspunktet, formodentlig fordi de ikke hadde mer tid til å krangle om temaet. Man trenger forresten 67 stemmer for å kunne legge til noe i Grunnloven.

Nå er jeg naturligvis i den leiren som mener at om voksne menn vil gifte seg med andre voksne menn så må de få lov til det, og selv om jeg er fornøyd med at denne loven ikke ble vedtatt føler jeg egentlig at det er ganske sykt at dette i det hele tatt er en debatt. Vi snakker altså om et skakkjørt land, som diskuterer om de skal bruke grunnloven til å forby homoekteskap for å beskytte hetroekteskap. Her snakker vi sykhet på linje med de to fyrene i Lenvik FrP.

-Tor Nordam

I går skrev jeg om britiske John Burton og tok for meg ei låt fra hans kommende album. I dag har jeg tenkt å bevege meg videre på listen jeg presenterte for dere i går. Det blir australsk og det blir japansk. Med andre ord, Lawrence English og Ai Yamamoto.

Ai Yamamoto er opprinnelig fra Japan, men har tilbrakt de siste årene i Australia hvor hun har fått muligheten til å jobbe sammen med australske Lawrence English. Sammen har de funnet frem til et lydbilde som minner skremmende mye om Boards of Canada, en eminent duo fra Skottland som lager musikk du av og til skulle tro du hadde funnet i kjelleren til bestefaren din. Eller rettere sagt, elektronisk musikk slik den hadde blitt om den hadde falmet på samme måte som et polaroidbilde. Lawrence English og Ai Yamamoto har mye av det samme preget over sin musikk.

Låten A Silent Kouta kunne kanskje like gjerne ha vært noe en kunne ha funnet i en bortglemt del av et nedlagt bibliotek. Det er som et slags tidsvitne eller et avtrykk av et fiktivt sted på et fiktivt tidspunkt. De har brutt ned melodien til det helt simple og så bygd opp omkring den med diverse opptak fra hverdagslige lyder og støy og utbrodert ved hjelp av ymse filter og effekter. Dette er musikk som kan frembringe det nostalgiske og det naivistiske. Minner fra en sommer i barndomsårene, en sykkeltur tidlig på høsten eller hva man nå måtte se for seg ...

Det er en stund siden sist jeg skrev noe relatert til musikk, så jeg tenkte at det var på tide å få ned noen ord og fremme litt flott musikk. Ikke nødvendigvis fine cover, men musikken er super. For de av dere som leser papirutgavene av Dagbladet og VG på mer eller mindre fast basis, så er dere kanskje kjent med at tirsdager pleier å være musikkdager. Da slenger de inn ørten sider med "musikkanmeldelser" og kaster terning som om Satan selv står og pisker de stakkars forpinte sjelene i Akersgata. Når det gjelder spill, så er jeg ikke så glad i Yatzy, så jeg får prøve å forklare ved hjelp av ord i stedet for terninger, stjerner, smilefjes eller hva de nå bruker.

Jeg funnet frem til seks låter som har virret rundt i hodet mitt de siste ukene. Det har blitt mye tid til å høre på musikk de siste ukene og nå har jeg fått en enorm trang til å dele litt med dere andre. For det meste musikk av typen elektronika, men dere får bare holde ut. Eventuelt trykke PageDown og late som om dere har lest.

Folk liker så mangt, det er lett å se. Bare kikk litt rundt her på calcuttagutta så finner du fort ut at det stemmer. På grunn av dette så tror jeg at en del av det jeg kommer til presentere her kanskje ikke går rett hjem hos de fleste, men jeg håper likevel at dere finner noe av interesse ...

Jeg husker for mange herrens år siden at det var noe greier om dette med sjette i sjette. De hadde blant annet en sang om det på Egentlig, det dritkule programmet som gikk på NRK for, ja nettopp, mange herrens år siden. Det er en av ca to ting jeg husker fra det programmet. Det andre er en sketsj med Åsleik Engmark, som spiller Jens Stoltenberg, og vifter med en lighter og skryter av norsk gass. Dagens tittel kommer forresten fra denne sangen.

Jeg får alltid høre at jeg ikke ser ond ut, selv om jeg prøver. Jeg har jo ganske mange venner som dabbler litt i metall av det sorte slaget, og jeg har dermed forsøkt fra tid til annen å ta slike bilder man ofte ser inni cd-booklets. Oppskriften er tilsynelatende enkel. Gå ut i skogen midt på natta og ta feileksponerte bilder av en fyr med langt hår. Men det funker altså ikke på meg. Jeg ser visstnok bare snill ut uansett. Det fins vel verre problemer man kan ha.

En gang ble jeg imidlertid tatt for å være en slik fyr som brenner kirker på fritiden. Trond Lund og jeg var på do på Kroverten, den gangen Trond fortsatt hadde mandig hår, da en tilfeldig fyr jeg aldri hadde sett før spurte om vi hadde tenkt å brenne ned toalettet på Kroverten, ettersom Molde Domkirke er av betong, og formodentlig ikke så lett å tenne på.

Jeg husker jeg leste en artikkel om dette med dagens ...

Det begynner å bli en stund siden sist jeg skrev noe om Mac, så jeg tror det er på tide igjen. Jeg har jo etterhvert vent meg til denne nye verden, og blitt ganske så fornøyd med den. Men etterhvert har jeg blitt oppmerksom på flere ting som plager meg eller gjør meg litt usikker, og samtidig har jeg oppdaget av Mac fremdeles blir møtt med fordommer i mange lag av samfunnet. Jeg trodde ærlig talt vi hadde kommet lengre enn dette i 2006.

Kristian og Christian har begge snakket om dette med laptop i det siste, og når de spurte om råd anbefalte jeg naturlig nok en Mac. Det var et velment råd, fordi jeg faktisk mener at en Mac er en bra maskin, og jeg kan ikke se at den er uforholdsmessig dyr heller. Jeg ble imidlertid aldri tatt på alvor, og diskusjonen vendte øyeblikkelig tilbake til pc. Det var omtrent som om jeg skulle ha foreslått å kjøpe en Monstertruck i stedet for en pc. Litt morsomt, men ikke så veldig, og fullstendig useriøst.

På den annen side, dette er nøyaktig det samme jeg ble utsatt for da vi så film hos Are i fjor sommer, så det er kanskje meg det er noe galt med? Are spurte hvilken film folk ville se, jeg foreslo Harry Potter 3. Så snakket vi litt om filmen, før Are spurte hvilken film folk ville se. Skjedde tre ganger, før "vi" ble "enige" om Batman og Robin eller noe slikt.

Jeg ...

Nå hadde jeg egentlig tenkt å skrive om elementærpartikler, men så oppdaget jeg at jeg har berørt temaet før, i langt mer detalj enn jeg hadde tenkt å gjøre denne gangen. Jeg skrev nemlig om elementærpartikler i oktober i fjor. Den gangen sa jeg følgende:

Men vi slutter ikke der, vi har enda flere elementærpartikler, nemlig de kraftbærende partiklene. Den første er fotonet, som burde være velkjent. Det som kanskje ikke er velkjent er at fotonet er den partikkelen som overfører elektriske og magnetiske krefter. I tillegg har vi gluonet, som overfører den sterke kraften (den som holder positive protoner sammen i atomkjernene), og W og Z, som har med den svake kraften å gjøre. W finnes i to utgaver, en positiv og en negativ, så da har vi 5 kraftbærende partikler. Noen savner kanskje gravitonet, men det er ikke en del av Sannheten™.

Derfor skal jeg heller snakke om gravitasjon i dag. Den kjente og kjære måten å tenke på gravitasjon er den vi lærer i ex.phil., med Newton og eplet. Gravitasjonskraften er proporsjonal med massen, og omvendt proporsjonal med kvadratet på avstanden. Ferdig arbeid. Så hva skjer hvis Sola plutselig forsvinner, vil vi oppdage det sånn gravitasjonsmessig med en gang, eller 8 minutter senere, samtidig som lyset går? La oss ikke tenke på det. Men så hva skjer i et sort hull, skjer det noe spesielt der? Nei, la oss ikke tenke på det heller. Ok, men hva med presesjon av gyroskoper i nærvær av en roterende ...

En kort og lettvint artikkel om en kort og lettvint middag. Du trenger:

Pølse
Fløte
Ketsjup
Pasta
En god Rioja

Sett på vannet til pastaen, og kutt pølsene i skiver. Jeg pleier å bruke slike såkalte kjøttpølser, men det funker kanskje med grillpølser også. Stek pølsene på middels varme. Når vannet har kokt opp slenger du i pastaen, og omtrent nå er det på tide å helle fløte over pølsene. Når den har kokt opp kan du ha i ketsjup, eventuelt ha i litt ost og litt basilikum, og så det bare å la det småkoke til pastaen er ferdig. Denne retten er antagelig skikkelig usunn, men den er nokså god, og ikke minst lett å lage. Ikke noe stress med kjøttdeig eller løk eller noen ting.

Aiaiai, det var nesten litt for lettvint. Jeg føler nesten at jeg burde finne på et par avsnitt til, men det er egentlig bare så mye man kan si om en ultrasimpel pastarett. Skjønt, jeg kan kanskje si et par ord om vinen. Det er naturligvis ikke et krav at du drikker en Rioja til denne retten. Ettersom den inneholder både pølse og ketsjup er det antagelig barbarisk uansett hva du drikker til den, men det bør i allefall være godt.

-Tor Nordam