Jepp, nå legger jeg bøkene på hylla. Jeg begynner nemlig å bli lei av at de ligger i kasser overalt. Og ikke minst begynner mamma å bli lei av denne kasse-løsningen. Men før jeg kan legge bøkene på hylla må jeg skru opp hylla. En helt enkel sak, bare noen knekter og en plate, skrudd rett på veggen i et kott. Veldig greit. Riktignok viste det seg at kottet var både mindre og fullere enn jeg trodde, men det ordner seg nok.

Forøvrig er jeg smertelig klar over at jeg har sluntret unna artikkelskrivingen litt for ofte denne uken. Jeg velger å tro at det skyldes mangelen på trådløst nett. Nå fikk jeg faktisk min nye, fine trådløse router i posten i dag, men jeg sjekket ikke om pakken hadde kommet i dag morges, og dermed rakk jeg ikke å hente den på posten. Egentlig litt provoserende at de ikke kunne putte den rett i postkassa. Det er jo ikke store saken, og jeg betalte jo med kort, så det burde være grei skuring. Så nå er jeg altså lenket til veggen med en tp-kabel også i morgen. Ganske frustrerende egentlig.

Jeg kjøpte jo laptop for å kunne sitte på verandaen og drikke paraplydrinker i bermuda-shorts mens jeg skrev blytunge stykker om hvor ille jeg har det, men det blir det ikke noe av nå. Jeg velger her å overse at jeg ikke har det ille, og at jeg heller ikke har bermudashorts, eller det som trengs for å lage paraplydrinker, og legger heller hele skylda for situasjonen på Komplett og/eller Posten.

-Tor Nordam

Først dette med paradigmeskiftet. Det har vært, og er stadig, min oppfatning at det er feigt å bruke noe bra om igjen. Da tenker jeg altså på slike ting som en vits, en russepresidentkampanjeplakat, eller en overskrift. Et godt verktøy, derimot, er jo laget for å brukes om igjen. Hvis ikke kunne du like godt kjøpt et dårlig verktøy. Men det er en annen sak.

Poenget er at første gang jeg skrev en matspalte kalte jeg den helt tilfeldig, og lite gjennomtenkt, for "Matspalte!!". Den neste ble så hetende "Matspalte!!!", og så videre. Det var jo litt morsomt tenkte jeg, og dessuten fungerte spørsmålstegnene nesten som romertall, bare annerledes. Dessuten begynte vi på to. Nå begynner det etterhvert å bli litt uoversiktlig, så derfor går jeg over til en ny konvensjon, eller et nytt paradigme om man vil være litt råflott. Fra nå av kommer jeg til å navngi matspaltene etter følgende konvensjon: "Matspalte: Navn på rett".

IUPAC har lange lister med regler for hvordan man setter navn på organiske forbindelser. Når man vet at det er kjent i overkant av ti milloner organiske forbindelser skjønner man at det er viktig med et system for entydig navnsetting. Mitt system er ikke fullt så omfattende, men jeg tror allikevel vi skal greie oss godt. Hmm, dette ble en litt rar digresjon merker jeg. Best å hoppe over til godsakene, nemlig kaken.

Men først en liten introduksjon. Hvorfor baker jeg for eksempel kake nå? Jeg skal jo på jobb i morgen klokken ...

Jeg trodde jeg hadde lært. Jeg skrev jo flere artikler om emnet, hvor jeg hevdet å sitte inne med fasiten. Jeg trodde jeg kjente navnet på spillet. Jeg trodde jeg hadde solid erfaring, tilegnet på den harde måten. Men akk, nei. Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe jeg har lært denne gangen.

I forrige uke oppsummerte jeg de tre reglene for flytting. De var:

Ting tar tid
Ting tar plass
Du har mer skrot enn du tror

Og med disse reglene i bakhodet trodde jeg at jeg hadde flyttingen i baklomma. Dette skulle gå enkelt. Opprinnelig lekte jeg med tanken på å dra nedover allerede på lørdag. Jeg slo etterhvert fra med denne idéen, til fordel for bedre tid og mindre stress, men jeg regnet allikevel med å dra ganske tidlig. Jeg sa til Camilla at jeg trodde ikke hun rakk å se Smallville, men sannsynligvis Gilmore Girls. Nå fikk jeg strengt tatt rett i at hun kunne sett Gilmore Girls, men det var fordi vi ikke hadde dratt ennå når det gikk. Så jeg var altså temmelig på villspor når det gjalt tid. Vi kom frem klokka 01.30 på mandag.

Plass-regelen husket jeg ekstra godt på. Jeg husket også at sist puttet jeg mange ting i poser, og det var ikke så bra. Så når jeg fikk tak i seks pappkasser på skolen på torsdag trodde jeg at jeg var godt forberedt. På fredag måtte jeg bare innse at de seks kassene slett ikke ville holde ...

Hei kjære lesere,

Det at jeg begynte å skrive her regelmessig har naturligvis påvirket livet mitt på forskjellige måter. For eksempel prøver jeg stadig å tenke ut et bra tema i løpet av dagen, så jeg slipper å stresse med det når jeg skal skrive. Og selve skrivingen tar gjerne en halvtime, så det blir jo litt tid hver kveld jeg ikke brukte før. Men det som kanskje har vært den største forandringen er alle brevene dere lesere sender meg.

Nå tenker du sikkert

«My letters? But, my own sweet Tor, I have never written you any letters.»

Og da svarer jeg

«You need hardly remind me of that, Ernest. I remember only too well that I was forced to write your letters for you. I wrote always three times a week, and sometimes oftener.»

Naturlig nok får jeg ganske mange spørsmål. Det er egentlig ikke annet å vente, for når man daglig briljerer med sitt intellekt og sin enorme kunnskapsbase er det fullstendig rimelig at mange tenker at jeg sikkert har svaret på det meste. Og det har jeg jo, og for å dele litt av min kunnskap skal jeg i dag svare på et av de spørsmålene jeg får oftest. Jeg klipper inn fra et brev:

Kjære Tor,

jeg er i gang med å flytte, og jeg har akkurat satt meg ned for å ta en liten pause med litt ost og vin og Lord of the Rings Trivia Game, men så kom jeg på at jeg har ...

I går så jeg, for første gang, en episode av Red Dwarf. Og en til, og en til. Jeg ble litt overrasket, da jeg egentlig hadde trodd det var en slags vittig utgave av Star Trek, men det virker jo ikke slik, i allefall ikke basert på de tre første episodene. Interressant i grunn, særlig at det bare er fire personer. Spennende, spennende. Når jeg er ferdig med flytting og stress ser jeg frem til å kaste bort mang en kveld med denne serien.

Men så over til noe helt annet. Nemlig 1988. Det fremstår som helt åpenbart at man hadde ekstreme problemer på den tiden. Det er bare å se Politiskolen 5, så skjønner man at det stod dårlig til på den tiden.

Men vent. Det er mer. Nemlig pakking og flytting. Pakking og flytting er grunnen til at jeg avslutter sånn ca her. Bare to små bilder først. Bildene er fra i går, også tatt gjennom mikroskop. De viser en liten, tilsynelatende uskyldig, flekk på sykkelnøkkelen min. Jeg tør knapt tenke på hvor mange millioner av bakterier som sikkert kan finne et koselig hjem på denne flekken.



-Tor Nordam

Macro, i fotosammenheng, blir vanligvis brukt litt løst om det å ta bilder av noe på skikkelig kort hold. Men egentlig betyr macro at man lager en gjengivelse i større enn 1:1, altså at bildet på filmen eller sensoren er større enn det du tar bilde av. Nærlinser som ikke går fullt til 1:1 kalles, i allefall Nikon sine, for microlinser. Jeg er ikke sikker på hvor vanlig det er med macroobjektiver, men jeg kjenner i allefall ikke til noen.

I dag prøvde jeg meg imidlertid på litt ekte, hardcore macrofotografering. Jeg var med Torgar på laben hans, og der står det et mikroskop, eller strengt tatt er det vel en stereolupe. Den hadde også en tilkobling for kamera, og jaggu var det ikke en Nikon-fatning. Det viste seg å ikke være helt enkelt å få gode bilder, men jeg gjorde i allefall noen forsøk. Det ble ikke like bra som det vi kunne se i okularene (?), men litt kult allikevel.

Det første bildet er av en nokså vanlig ting, som de fleste sikkert kjenner, nemlig bly for trykkblyant, type 0,5 mm. Bildet er ikke helt skarpt, og det er langt fra så bra som det vi kunne se der og da, men man får i allefall en slags idé av hvordan en glatt overflate egentlig ser ut. Jeg kikket også på en nøkkel, hvor forniklingen var delvis slitt av, og da ble jeg ganske overrasket. Jeg har alltid tenkt at slikt er ganske tynne lag, men ...

Nå begynner det å bli et år omtrent siden sist jeg tok alt mitt pikk og pakk og flyttet til Molde, så da er det vel på tide igjen. På søndag skal det skje, og i den forbindelse, har jeg begynt å forberede meg. Jeg husker fra i fjor at:

1. Ting tar tid
2. Ting tar plass
3. Man har evig mye mer skrot enn man tror

Ved å meditere over disse tingene, samt at jeg husker at jeg var for sent ute med å skaffe pappesker i fjor, skal jeg forsøke å få flyttingen unna raskere og med mindre smerte enn sist. Den første innsatsen gjorde jeg allerede i dag, da jeg tømte plassen min på skolen. Som mange sikkert husker så den slik ut før:

Men så tok jeg meg selv i nakken, og brukte ca 3 timer på å sortere papirer og putte ting i esker. Jeg fikk kastet mye skrot jeg ikke visste jeg hadde, jeg fant igjen en bok jeg mistenkte Kristian for å ha tyvlånt, og jeg fylte hele seks kopipapiresker med bøker, dingser og permer. Nå ser det slik ut der:

Spørsmålet er vel om jeg ikke burde vurdere å bli seriøst bekymret etter dette. Hvis jeg bruker 3 timer på å rydde en pult på ca en kvadratmeter, hvor lang tid tar det da å rydde en hel leilighet? 50 ganger så lang tid? Fullt så ille er det nok ikke, da det helt klart er mye høyere konsentrasjon av stasj på pulten min ...

Da har jeg akkurat lastet ned, og sitter og koser meg med pdf-en "Et felles loft for realfagene", fra Kunnskapsdepartementet. Som vi er alle klar over står det dårligere til med realfagene enn aldri før, blablabla, og dårlige enn land det er naturlig å sammenligne oss med, og så videre og så videre, og ikke minst, vår velferd er fundert på realfag, jada jada, svada svada. Det er åpenbart at noe må gjøres, for dette er sjokkerende. Selv finner jeg det egentlig mer sjokkerende at Kunnskapsdepartementet ikke greier å lage en søkbar pdf, men det er kanskje bare meg.

For å ta tak i dette har altså Kunnskapsdepartementet gitt ut en pdf. Jeg gjengir forsiden her, fordi jeg synes den er litt rar. Jeg mener dette er Fair Use, selv om jeg ikke aner om vi har noe slikt i Norge.

Poenget er at jeg ikke egentlig aner hva den dingsen på forsiden er for noe, men jeg synes den ser ut som om det trengs en ganske vid definisjon av realfag for å inkludere den. Ellers er det vel en helt ok forside. Å ha bilde av jenter på slike publikasjoner er kanskje ikke statistisk korrekt, men ikke helt unaturlig heller, ettersom jenter og realfag er et område som får spesielt fokus. Nesten rart man ikke hadde en fremmedkulturell rullestolbruker også.

Av tiltakene som nevnes i denne planen er det mye bra. Selv er jeg ekstremt fornøyd med at man ønsker å øke antall doktorgrader i realfag, og etterutdanningsprogram ...

Lord of the Rings Trivia Game er kanskje det ultimate nerdespillet. Jeg snakker om et brettspill, ikke helt ulikt andre spørrespill, der alle spørsmålene kommer fra Ringenes Herre. Ja, fra boken altså, men det sier seg vel selv. Det er kanskje mitt favorittspørrespill. Ikke bare fordi jeg ikke stinker like hardt som jeg pleier i det, men også fordi det er litt elitistisk, ettersom det har en terskel. Trivial Pursuit kan hvem som helst spille, men i dette spillet har du faktisk ikke en sjangs om du ikke har lest boken. Enkelt og greit.

Jeg føler dessuten at spillet setter dette med trivia i litt perspektiv. Man kan kanskje si at det er mindre "relevant" enn Trivial Pursuit, ettersom det handler om en fantasiverden, men det nekter jeg å ta til meg. For det første, så handler Trivial Pursuit egentlig om fantasiverdenen til tre kanadiske historielærere, og for det andre er trivia unyttig per definisjon. Jeg siterer fra Merriam-Webster:

Main Entry: triv·ia
Pronunciation: 'tri-vE-&
Function: noun plural but singular or plural in construction
Etymology: (assumed) New Latin, back-formation from Latin trivialis
: unimportant matters : trivial facts or details; also singular in construction : a quizzing game involving obscure facts

Spillet er forøvrig bygd opp slik at det har et ganske stort innslag av tilfeldigheter, organisert ved tilfeldig trekking av kort og kasting av terning. Og som vanlig for ting som er basert på Ringenes Herre er det lagt opp som et kart, der man beveger seg fra Bag End til Mount ...

Da er jeg altså i gang med å nyte sommerens ferie. Jeg begynner ikke på jobb før den 19., så frem til da skal jeg chille for harde livet her i Trondheim. Og lære meg kvantemekanikk, det sier seg vel selv. Til min store glede viker det også som om naboen har tatt seg en velfortjent sommerferie. Han har jo stått på fra tidlig til sent for å bringe oss musikk. Tidligere gikk det mye i pop med høy bass-faktor, i det siste har det vært en eller annen Rosenborg-sang han har spilt om igjen og om igjen, opptil 20 ganger på en dag. Det må virkelig ha tatt på, så jeg skjønner at han tar ferie.

Det finnes en "sang" med en eller annen techno-aktig-gruppe, som heter "Wir brauchen Bass". Jeg husker ikke hva gruppen het, men jeg har i allefall brakt på det rene at det sannsynligvis ikke var Bass Mekanik (som har schlägere som "Lock on Target", "Faster Harder Louder" og "Rok the Funke Bass"). Desssuten het sangen antagelig ikke "Wir brauchen Bass", den bare hadde med den setningen. Poenget er uansett at enkelte av naboene mine later til å leve etter denne filosofien.

Med en gang de våkner, som kan være når som helst, antagelig på grunn av høyt forbruk av alkohol og piller, tenker de "Wir brauchen Bass!". Så setter de på bass, og så er alt bare velstand. Det kan virke sånn av og til i alle fall. Sikkert et veldig enkelt liv. Føler ...