Vel, da er det sikkert flere enn jeg som har gasset seg på ymse julemat. Twistpapiret som ligger som et tykt lag over hele stua vitner om en fråtsing av dimensjoner. Ribbefettet har allerede begynte å tette de stakkars, slitne arteriene våre, og mer enn én jævel har drukket seg snydens og, kanskje (men gud forby), drust et par av ungene sine. Etter denne massakren av en høytid er det på høy tid (ha ha) at vi setter alle kluter til og forsøker å glemme alt fortest mulig.

Jeg skulle hatt et passende bilde her, men jeg er ikke på min egen PC og har derfor ikke muligheten til å slenge opp noe som helst. Derfor skal jeg i stedet skrive: Den som graver en grav faller selv der i.

Gledelig jul, alle sammen!

Første juledag var jeg på kino, og så Heksa, Løven og Klesskapet, som er den første av sju deler i serien om Narnia, hvis du har på deg utgivelsesbriller. Foretrekker du interne kronologiske briller er det den andre delen i serien. Jeg likte i grunnen filmen godt, men i forhold til andre filmer det er naturlig å sammeligne med, som Harry Potter og Ringenes Herre, skjedde det ikke så ekstremt mye, før det plutselig var slutt.

Jeg tenkte tilbake til Drømmen om Narnia, som gikk på NRK i min barndom, og det var jo ganske lange greier. Eller i hvertfall mener jeg å huske det. Jeg har ikke helt klart for meg hva som egentlig var hva, eller hvilke bøker jeg egentlig har sett på TV, så jeg kom frem til at det beste ville være å gå til kilden, og lese bøkene. Og som sagt så gjort.

I går leste jeg de to første bøkene i serien (eller nummer to og fire for deg som fortsatt bruker interne kronologiske briller), og det gikk på noen få timer. Vi snakker rett og slett om tynne lefser på hundre sider eller så, uten så ekstremt mye handling. Bok to, Prins Caspian, finner for eksempel sted over ca en uke, og er utstyrt med en slutt som er om mulig enda bråere enn Løven, Heksa og Klesskapet.

Dette gjør at det å lage film av Bøkene om Narnia er noe ganske annet enn det å lage film av Ringenes Herre eller Harry ...

Litt for å terge Are, som nå kan angre på at han luftet ideen, og mest fordi denne evindelige jula gir meg en sterk trang til virkelighetsflukt, skal jeg teste rusmidler, og dele mine fine erfaringer med alle dere andre.

Men ettersom jeg ikke engang har penger nok til en tube fugemasse og en frysepose, ei heller særlig lyst til å skyte heroin, skal jeg teste slike rusmidler som a) er helt gratis, som b) ikke gjør at du må være i en slik voksen-kuvøse ("grønnsakskasse") resten av livet, som c) ikke må kjøpes i mørke smug i byens tvilsomme kvarterer, som d) er miljøvennlige, og som e) bare gir en kortvarig halv-rus som ikke egentlig kan kalles rus engang. Altså trygg julemoro for hele familien. Take it away!

Snurre rundt på en stol
Dette er gøy, bortsett fra at man spyr. Jeg husker at jeg på et barneselskap for omtrent 15 år siden deltok i en konkurranse om hvem som kunne sitte lengst i en gammel kontorstol som ble holdt i konstant omdreining av to andre barn. Rekorden var tretti sekunder eller noe slikt pinglegreier. Jeg satte meg i stolen, og fant ut at - ja, gjett én gang - dette var himmelen. Etter å ha sittet og sett på de fargeglade horisontale stripene i noen minutter, hørte jeg at de andre barna foreslo å stoppe stolen, med begrunnelsen "Se på øynene hans, da!" Jeg ville fortsette, men greide ikke å snakke. Så de stoppet stolen, sto i en ring og ...

(Det skulle naturligvis stått jól, med slik aksent eller hva det heter, i tittelen også, men det er dessverre en sikkerhetsrisiko, så det går ikke.)

Ja, da var altså julaften over oss igjen. Den har i grunnen sneket seg litt på meg denne gangen, der jeg har ligget forsvarsløs i sengen min de siste to ukene. De siste dagene er det egentlig mer latskap enn sykdom som har hatt skylden, men uansett er konsekvensen at jeg har unnsluppet førjulstida med minimalt med stress. Jeg har faktisk skaffet til veie alle årets julegaver på bare to byturer. På to butikkturer faktisk, da jeg begge gangene kun var innom en bokhandel. Bokhandler er geniale. Da tenker jeg litt sånn utvidet bokhandel som også selger filmer, og som er noe helt annet enn en litt sånn utvannet bokhandel, som selger mer servietter og nips enn bøker. De synes jeg egentlig ikke vi trenger så mange av, for det finnes i grunnen nok butikker som spesialiserer seg i servietter og nips uten at bokhandlene trenger gjøre det samme.

I familien min er vi nå ferdige med det offisielle juleprogrammet. Vi har spist middag (pinnekjøtt), vi har spist dessert (multer og krem) og vi har åpnet pakker. Det er tydelig av vi begynner å bli voksne, for i år måtte vi krangle en stund om hvem som skulle dele ut pakkene. Jeg merker også at jeg begynner å bli voksen når folk spør meg hva jeg ønsker meg. Saken er nemlig den at jeg har ...

Jeg har spurt noen utvalgte folk hvordan de har tenkt å tilbringe julekvelden.

Anders Q (24½):
Nei. I kveld skal jeg låse meg inn på gutterommet på Sjøholt og hate jula. Familien min bruker det til potetkjeller nå, men det får ikke hjælpe – jula er værst!

Hare W (23):
Ja, i kveld skal jeg kose meg med å lese Zits fra Budstikka. Haha! Den er en herlig blanding av humor og «tatt på kornet»-opplevelser – akkurat som Sissel Gran i Aftenposten. Jeg har skrevet ut alle stripene hittil i år nettopp med tanke på julekosen.

Tor N (23):
Jul, sier du? Visste du at før i tida het det jól, og da drakk man MJØD som ekte mannfolk?! Nei, det blir vel å ta på seg strikkatøflene og se på Mikke Mus.

Dag H (knapt 23):
Faen. Æh. Kaffe på Hydro?

Eivind H (--"--):
Hehe. Har lyst å drekka, men mamma sier nei. (Vel, kanskje det blir Tangenten en tur når hun har sovna foran TV-en.)

Jørgen S (??):
Ich bist Hitler! Mohaha! This year … there will be … HAVOC … in Nordbyen.

Anders R (23):
I år, som alle år, skal jeg spille rævkrok med familien før juleribba. Taperen får dessverre tittelen «rævskvetten» … Hvis jeg hører det uttrykket slengt etter meg på gata én gang til, skal det bli månelyst (og da mener jeg ikke rævsprekken min)! [Dette intervjuet ble opptatt forrige jul. Red.anm.]

Jon S (23):
Jeg skal synge «Olare!» i kirkekoret i Volda, og etterpå skal jeg drekka meg full ...

Endelig er jula på plass. Etter litt mer jobbing enn jeg egentlig føler for og det obligatoriske kavet med å ordne julegaver i siste liten roet saker og ting seg endelig ned under konserten i domkirka i kveld. For min del har det blitt en tradisjon å få med seg Molde Brass Bands konsert på lillejulaften - den er gratis, men du får en oppfordring om å gi en slant til Frelsesarmeen. Det spilles stort sett kjente og kjære melodier som "Deilig er jorden", "En stjerne skinner i natt" samt enkelte klassiske stykker av f.eks. Mozart - sistnevnte kanskje fremført av en vokalgruppe. Slik var det i alle fall i dag.

Her kunne det kommet et bilde fra kveldens konsert, men denne konserten er ikke typen man tar bilder under, så jeg benytter fantastiske Flickr til å illustrere ved hjelp av et gammelt bilde av Molde Brass Band, tatt i 2002.



Jeg pleier å føye til "det hjelper å like brassbandmusikk, da". Og å kunne stille seg bak uttaleser som "det klinger så fint med brassmusikk i kirken!" (entusiastisk). Det kan jeg, og det gjør det.

Ellers har det blitt en god del skigåing den siste uka - jeg har vært ute på plankene tre ganger, hvilket jeg er overmåte fornøyd med. Moldemarka ble grundig forsømt i min ungdomstid, så her er det mye å ta igjen. Som nevnt har det også vært mye jobbing, så jeg skal avslutte posten med to bilder som illustrerer henholdsvis skigåing og det fantastiske IT-systemet vi ...

Her i Molde er været elendig. Uvanlig elendig faktisk. Så lenge jeg var sengeliggende var det knallvær. Når jeg så ut vinduet kunne jeg konstatere kaldt vær, med en del snø, og gode greier. Du vet slik julekort-aktig, der snøen ligger i trærne. I går snudde imidlertid dette, da det begynte å regne, og i dag, da jeg dristet meg en tur til byen var det skikkelig jævlig. Du vet sånn det blir etter at det har vært julekort-aktig, og så begynner det å regne.

Heldigvis hadde jeg selv unnagjort mesteparten av julehandelen, men det ble litt kjøring frem og tilbake allikevel, for å hente mamma og slikt, og det var skikkelig ekkelt. Masse kø, og regn og drit, og skikkelig mørkt, slik det blir om vinteren når det ikke er skikkelig med snø. Når jeg er hjemme liker jeg ofte å gå en liten tur på fjellet rett oppi høgget her om kvelden, gjerne sammen med Dag eller Jørgen, men nå ser det dårlig ut for denslags med det første.

Basert på dette har jeg noen gjetninger om hvordan Matteus har det akkurat nå. Men jeg bærer inn ting fra bilen med våt jakke og ekle greier er jeg helt sikker på at Matteus lener seg avslappet mot en palme på beachen, med en slik frekk Bermudashorts og en kald øl. Han bor sikkert på et koselig lite ungdomsherberge, som kliner opp god julemat til han og andre som er like loco. Og selv om vi alle vet at ...

Videregående har nå skoleferie. De ligger jo litt etter oss universitetsstudenter.

De av dere som har vært heldige nok til å gå på Molde Videregående skole, er vel gjerne enige om at musikklinjas julekonsert var en av skoleårets høydepunkter. Jeg har passet på å få med meg alle også etter at jeg havnet på universitetet, og årets var intet unntak. I år var det imidlertid ekstra morsomt, siden Karoline (for de uinformerte: min lillesøster), familiens musikalske alibi, går første året på musikklinja. Det endte derfor med at jeg til tider hoppet litt opp og ned og pekte.

Spurt om inntrykket av konserten, svarte min mor "Den hadde en veldig spesiell åpning med han derre ku-ku-ku". Konserten begynte nemlig, noe utradisjonelt, med en kulokk. Jeg vet ikke om det var et spark til publikum, men vi som hadde stått i kø siden klokken var rundt seks (konserten begynte halv åtte) kunne kanskje føle oss truffet. Familiens ene deltagende representant, ved gjentatte oppfordringer om en kommentar, sa henholdsvis "ja" og "nei". Artikkelforfatter har ingen lett jobb. Her er et bilde av Karoline (jeg beklager kvaliteten på bildene, men siden Tor lå hjemme og var syk, måtte vi hente bildene fra et videokamera, noe som ikke anbefales for fotografer som vil inn i national geographic):



Etter at deler av 3M så hadde sunget Dolly Parton-sangen "9 to 5", kom så et noe krampaktig forsøk på å linke det hele til jul. Dette viste seg å være konferansierenes gjennomgangstema i år. De hadde en ...

Jeg tenkte jeg skulle kline til med en liten artikkel i dag. Jeg har nemlig vært ute av huset for første gang siden jeg kom hjem på lørdag, og har således noe annet enn soving og lesing å fortelle om. I dag var jeg en tur hos legen, etter at formen min hadde vært sånn ca like uggen siden fredag. Legen kommenterte at det var lenge siden sist han hadde sett meg, som han mente var bra for meg, og jeg sa meg forsåvidt enig, selv om han er en meget hyggelig fyr. Så lyttet han mens jeg pustet, og sa at her hadde jeg noe voldsomt med greier i bronkiene mine og slikt. Så skrev han ut en resept på en antibiotika-kur, og en slags hostesaft han mente skulle løse opp skikkelig. Jeg tasset bort på apoteket og hentet ut sakene, og kom meg hjem for å sette i gang kuren.

Solvipect
Dette er helt vanlig slimløsende hostesaft fra butikken, men jeg har tatt en del slikt inntil i dag, så jeg tenkte å si noen ord om den også. Den er forsåvidt slimløsende, til en viss grad, men den fikk meg ikke til å slutte å hoste. Slik jeg forstår det i ettertid dreier det seg om at den løsnet opp det som satt øverst, så jeg fikk det bort, men ikke det som satt lengre ned. Dermed fortsatte jeg bare å tørrhoste i vei. Litt ubehagelig.

Konklusjon:
Helt kurant produkt ved lettere forkjølelser.

Cosylan
Jasså, de nekter ...

Da ble det endelig juleferie for min del også. En god følelse. Siste eksamen var matematikk i en turnhall på Sletten, omtrent ti minutter med buss fra sentrum, hvor jeg bor. Da jeg gikk for å ta bussen oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg ikke hadde en eneste krone i lommeboken, så den rolige spaserturen til busstoppet ble forvandlet til et hastverk for å finne nærmeste minibank. Heldigvis gikk det bra, bortsett fra at jeg merket at løpingen hadde fremkalt en trang til å oppsøke et toalett. Og om man kommer til eksamenslokalet akkurat i tide, støter man plutselig på regler om at det ikke er lov å gå på toalettet før kl.9.30!

Nuvel, eksamen gikk bra og jeg har etter å ha fortært en bedre middag på Egon begynt å finne frem ølflaskene fra kjøleskapet. Det er nemlig avslutningsfest for matematikk og statistikk på Hulen (studentutested gravd ut i fjellet) i kveld. Snart bærer det ut på vorspiel med noen matematikere jeg egentlig ikke kjenner, så jeg regner med å bli sett på som en freak av et utskudd. Men med litt alko i blod våger vel selv en sjenert bergenser å fortelle røverhistorier om slaraffenlivet i Trondheim, for eksempel.

Jeg hadde egentlig tenkt å la den første artikkelen jeg skrev her være en sementblokk av en politisk satire. Men den gang ei, som vi sier i Bergen.

Og apropos Bergen. Månebedotten. Er dette et ord man kun bruker i Bergen eller er det kanskje noen fra andre kanter av det strakte land som kan fortelle meg hva det betyr? Roald Skjoldal ble nemlig månebedotten forleden, om det kan være til hjelp ;)

-Arne Skodvin Kristoffersen