Det ugjenkallelige ved det som er gjort og makten til å tilgi.
Vel, da er det sikkert flere enn jeg som har gasset seg på ymse julemat. Twistpapiret som ligger som et tykt lag over hele stua vitner om en fråtsing av dimensjoner. Ribbefettet har allerede begynte å tette de stakkars, slitne arteriene våre, og mer enn én jævel har drukket seg snydens og, kanskje (men gud forby), drust et par av ungene sine. Etter denne massakren av en høytid er det på høy tid (ha ha) at vi setter alle kluter til og forsøker å glemme alt fortest mulig.
Jeg skulle hatt et passende bilde her, men jeg er ikke på min egen PC og har derfor ikke muligheten til å slenge opp noe som helst. Derfor skal jeg i stedet skrive: Den som graver en grav faller selv der i.
Gledelig jul, alle sammen!
Comments