Vi har gjort en del endringer på Calcuttagutta - mest under panseret. For de som måtte være interessert har vi nå jobbet intensivt siden 22:30 med å fikse småting som skar seg når vi lastet opp koden.

Hva er så nytt?

Jo. Når vi har funnet alle feilene, slik at alt funker som det skal, har vi en mye ryddigere kodebase som er lettere å jobbe med og utvide i fremtiden. He he. Det er noen andre ting også.

- Kommentarer kan forhåndsvises og redigeres (såfremt ingen har kommentert etter deg)

- Når du ikke er innlogget, ser på en artikkel, skal kommentere og trykker logg inn blir du automagisk ført opp til loginboksen, tekstmarkør er plassert i boksen, og når du logger inn kommer du tilbake til siden

- Lynforumet fanger opp linker automatisk. Hvis du skriver www.dagbladet.no lager websiden automatisk en klikkbar link. Sider som ikke begynner med www må ha http:// først - feks. http://gmail.com. Denne funksjonen er neppe ufeilbarlig, så bli ikke forbannet om den skulle svikte deg en gang :)

- Diverse feilrettinger er gjort - og all koden for å legge opp og se på artikler er skrevet om igjen. Dette betyr at den antakelig har en del nye feil ved seg. Gi lyd når feil oppstår (til f.eks. arew alfakrøll ifi.uio.no eller i lynforumet).

Right! Tro det eller ei - det har gått med en god del timer på dette. Phu. Vi er glade for å ha fått lastet opp koden og satt den ...

I dag skal jeg gjøre noe som kanskje virker litt teit og umodent. Jeg skal nemlig poste en tegning av redaktør i Magazinet, Vebjørn K. Selbekk, som skjender en sau foran en brennende kirke. De fleste tror sikkert at dette er noe jeg gjør fordi jeg ikke riktig vel bevart, fordi jeg ønsker å provosere og fordi jeg ikke liker Vebjørn K. Selbekk, men det er ikke sant.

Jeg synes han virker som en kjernekar. Det er for eksempel helt greit for meg at han er den enste nordmannen mange i den arabiske verden har hørt om. Jeg synes også det er kult at han i følge en artikkel i Dagbladet for to år siden skrev en leder der han snakker fint om blasfemi-paragrafen, og at han i dag sier han står for det han skrev, samtidig som han blasfemerer i alle retninger. Jeg har altså ingenting i mot denne manne, og det er ikke fordi jeg ikke liker ham jeg gjør dette. Jeg gjør det tvert imot fordi det er ekstremt viktig at vi gjør slike ting, for å markere at vi har ytringsfrihet. Det er nemlig det ytringsfrihet hanlder om. Retten til å provosere andre på usmakelig, og ikke minst unødvendig vis. Og da kan vi ikke la oss stoppe av at det vi ytrer ikke egentlig sier noe, og at det provoserer over én milliard mennesker, deriblant en hel hurv galninger med store bomber.

Her er tegningen:


For å kaste ytterligere litt bensin på bålet skal jeg poste en tegneserie om Den Internasjonale Fornuftsdomstolen, som på sett og vis ikke egentlig er dekkende for mitt syn på ytringsfrihet, men som jeg allikevel synes er litt morsom. Den er litt stor, så du må nesten klikke her for å se den.

-Tor Nordam

Enkelte (Torgar) har kommentert at jeg ikke skrev artikkel i går. Det skyldes rett og slett en forglemmelse, på grunn av stress. Jeg var nemlig opptatt med å krangle med det der helvetes ekstern lagring-prosjeket mitt. Og alt sammen skyldes sykdom. Hvis jeg ikke hadde vært syk en hel uke etter at jeg kom hjem til jul hadde jeg åpenbart fått fikset selve boksen i Molde. Og det hadde vært mye mer behagelig, for det er ikke så kult å borre og styre i leilighet uten noe annet sted å holde til enn på stuegulvet.

Men jeg har enda mer å klage å syte over. Jadda. Jeg loddet nemlig i går, med min splitter nye Cold Heat Soldering Tool, og tror du faen ikke spissen knakk! Jeg er sjokkert! Og dessuten bare halvferdig å lodde. Jeg kommer tilbake med mer om dette når jeg får satt på en ny spiss og loddet ferdig. Det er mulig det var jeg som var litt hardhendt, og konseptet virker egentlig bra, men annerledes enn jeg er vant til.

Uansett er poenget at jeg plutselig oppdaget at klokken var halv ett, og hoppet til sengs uten å tenke tanken på å skrive en artikkel. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med hardware-delen av prosjektet tidlig i kveld, så jeg kan skrive en fin artikkel, og kanskje tilogmed begynne å legge inn Linux. For de som er interressert i denslags tror jeg at jeg går for Ubuntu.

-Tor Nordam

De fleste husker vel Tors artikkel om grønn iskaffe. Og det var nok en smule inspirert av denne at jeg en dag før jul bestemte meg for å ta kontakt med Ferrero, sjokoladeprodusenten som vi kjenner fra produkter som Ferrero Rochér og ikke minst Kinderegg.

Det hadde nemlig oppstått et ørlite problem i forbindelse med min nyinnkjøpte 3-pakning av sorten Kinder-Surprise.

Her følger mailen jeg sendte til Hans Petter Furberg i Ferrero Scandinavia AB:

Hei,

jeg kjøpte forleden dag en trepakning med kinder-egg på Rema 1000. Da
jeg etter hvert hadde åpnet de tre overraskelsene som så snedig var
gjemt inni sjokoladeskallet, oppdaget jeg til min store forferdelse at
to av figurene var identiske. Dette oppfatter jeg som beklagelig, med
tanke på at en gjerne vil samle på disse figurene.

Et slikt tilfelle av to like figurer vil dermed kreve ytterligere
innkjøp av egg. Er dette i så fall et utspekulert triks for å få
intetanende mennesker til å kjøpe flere kinder-egg en man strengt tatt
ville finne nødvendig?

Jeg vedlegger bilde av de tre figurene jeg fikk i pakken som
bevismateriale.

mvh
Arne Skodvin Kristoffersen
Zinken Hoppsgt.5
5053 Bergen


Det vedlagte bildet, som jeg nå
oppdaget at kun er av de to identiske
figurene, selv om jeg skrev at det
var bilde av alle tre.

Hele opplegget er jo til de grader useriøst, og jeg hadde egentlig ikke forventet å få svar. Men i dag fikk jeg, til min store glede og overraskelse, en pakke fra Ferrero.


Som ...

Dette blir mitt andre forsøk på en stripe, den forrige ser du her.

Ingen er vel i tvil om at Hamas har en voldsom utfordring foran seg, etter den overlegne valgseieren. Om de skal ha noe håp om å samarbeide med noen, slik de sier at de vil, må de overbevise resten av verden om at de ikke er en terroristorganisasjon. Å overbevise USA kan bli vanskelig, men de har i allefall sagt seg villige til å samarbeide hvis Hamas avstår fra terror og annerkjenner staten Israel. Å overbevise Israel kan bli langt verre.

Det er imidlertid også problematisk for USA å avfeie Hamas, ettersom de har vunnet et demokratisk valg. Demokrati er jo nettopp det USA liker å si at de kjemper for, og et demokrati hvor folket bare kan velge alternativer som er forhåndsgodkjente av USA er ikke verd mye. Det er derfor viktig for alle parter at man strekker seg et stykke i å gi Hamas en sjanse.

Hamas har også et mulig problem med vold innad blant palestinerne. Skuddvekslinger mellom tilhengere av Fatah og tilhengere av Hamas viser at elementer i befolkningen besitter en skremmende villighet til å skyte mot alle som er uenige, og vold mellom tilhengerne av forskjellige partier er ikke måten å overbevise verden om at man er et sunt og velfungerende demokrati. Slett ikke den beste måten å starte dagen for et parti som i utgangspunktet har enorme kredibilitetsproblemer.

Kombinert med den interne striden i Fatah, der demonstranter og politi sammen vifter med kalashnikovene og forlanger nye ledere betyr dette at det kan bli vanskelig for Hamas, selv med gode intensjoner, å bygge en bred regjering med sterkt samarbeid med Fatah. Det er spennende tider vi lever i.

-Tor Nordam

Jeg skrev tidligere i år at jeg snart trenger nye briller, og i dag fikk jeg bedre innsikt i hvor snart. Den ene hengselen på brillen min har nemlig blitt mer og mer fleksibel i det siste. Det ville kanskje ikke vært et problem om det var i den retningen den er ment å flexe, men slik gikk det altså ikke. Det har seg nemlig slik at hver gang den blir bøyd, som hender fra tid til annen, så blir den litt svekket. Og jo mer svekket den blir, jo lettere blir den bøyd. Så vi har egentlig en ond sirkel her. Eller ond spiral er kanskje bedre. Det kuliminterte i allefall i dag, da jeg løftet opp brillene mine fra pulten, og den ene stangen falt av under sin egen vekt.

Aiaiai, tenkte jeg da. Uten briller er det jo ikke vits å gå på forelesning, så jeg så for meg at jeg måtte løpe til byen og bli tvunget til å ta til takke med en firkantet brille bare for å få nye fortest mulig. Men neihei, sånn gikk det ikke, for jeg har nemlig epoxy stående på pulten min. Ganske tvilsom UHU 5 minutes epoxy, som skal holde 300 kg pr meter, hva nå det betyr, men jeg bestemte meg for å prøve. For hva hadde jeg egentlig å tape? Bare 5 minutter, så jeg tok sjansen.

Jeg mikset opp litt lim, limte, holdt i en evighet, sjekket om det var herdet, holdt i en evighet til ...

Boller er undervurdert i dagens samfunn. Til tross for at boller er lett å bake, billig og kjempegodt kan jeg ikke huske sist noen jeg kjenner bakte boller, bortsett fra mammaen til Camilla, som stadig vekk lager knakende gode kanelboller. Et hederlig unntak. Med denne artikkelen ønsker jeg å gi bollen tilbake den hedersplassen den hadde, den gangen 17. mai var en kjempebra dag, for da fikk man boller og brus.

Jeg tror bollens problem i dag er at den er best når den er fersk, og den tar litt tid å lage. En uheldig kombinasjon, ettersom ingen har tid til noe lengre, og siden bollens største konkurrent er moderne godterier, som man slipper å tilberede, og som smaker akkurat det samme 50 år etter at det ble produsert. Dagens barn vokser opp uten boller, fordi de voksne ikke har tid til å lage dem, og de blir lært opp til at om man vil ha noe godt er det godterier som er tingen. Dagens barn blir rett og slett oppdratt som ufordragelige frekkasser, som vil ha noe godt NÅ!, ikke om en og en halv time.

Heldigvis er dette forumet spekket med folk av den eldre garde, som fortsatt husker den nybakte bollens fortreffelighet, som langt overgår Søppeldynga, Lange Jan, Troika og annet moderne godteri. Jeg håper derfor at en oppskrift og et bilde skal gi bollen en velfortjent rennessanse.

Oppskrift:
1/2 liter melk
1 kg hvetemel
100 gram smør
130 gram sukker
50 gram gjær
2 ts ...

Jeg forsøkte sist fredag å introdusere calcuttagutta til en ung mann som tidligere hadde langt hår. Han kikket litt innom, og i dag spurte han meg "Hva handler det egentlig om?". Og det kunne jeg jammen ikke svare på sånn på stående fot. Hensikten med denne artikkelen blir dermed å introdusere calcuttagutta til nye lesere.

Hva handler det egentlig om?
Da jeg nominerte calcuttagutta til Gullbloggen på dagbladet.no valgte jeg kategorien politikk og nyheter. Det var nok imidlertid mer ønsketenkning enn en korrekt vurdering. Det var riktig nok intensjonen min å skrive mye om politikk da jeg begynte å skrive daglige spalter, men det har vist seg å være mye enklere å fjase om forskjellige ting. Men siden jeg fortsatt har litt tro på dette med nyheter og politikk skal jeg trekke frem et par eksempler på artikler som handler om dette.

Åpent brev til Rød Ungdom
Minst 16156 uvitende!
Dette er to artikler som maner til besinnelse i denne mp3-saken som herjet tabloidene for et års tid siden. Alle slo opp stort, om hvor slem Valgjerd var og at nå ble det forbudt å spille av mp3-filer. Alle bortsett fra calcuttagutta, som kjente navnet på spillet.

Leder: Boikott av Israel
Konflikten i Darfur
Hva skjer i Frankrike?
Dette er to eksempler på litt tyngre politikk. Det første er en kommentar til SiTs beslutning om å boikotte Israel, som jeg mener er litt lettvint. De to andre er lange og gode kronikker, om henholdsvis konflikten i Darfur, og all ...

I 1972, under OL i Munchen, ble 11 israelske idrettsmenn tatt som gisler av terrorister fra gruppen Black September. De forlangte at noe i overkant av 200 fanger skulle slippes fri fra fengsler i Israel. Statsminister Golda Meir sto steilt på at Israel ikke forhandlet med terrorister, og politimyndighetene i Vest-Tyskland nektet av en eller annen grunn å la godt trente anti-terror-styrker fra Israel å delta i redningsaksjonen. Det ble besluttet å late som om man godtok kravene, frakte terroristene og gislene til en militær flyplass i helikopter, og så skyte dem alle sammen. Beklageligvis brukte man for få politimenn, som dessuten manglet riktig trening, og resultatet var at alle gislene, og fem terrorister ble drept. Tre andre ble arrestert, men ble i oktober samme år utlevert til Libya for å imøtekomme krav fra flykaprere.[1][2]

Israel gikk ut offentlig, og takket Vest-Tyskland for at de kjørte en tøff linje mot terrorisme. Innad i Israel følte man i midlertid at noe måtte gjøres for å straffe de involverte. Golda Meir ga Mossad beskjed om å foreta seg noe. Michael Harari sørget for at det ble opprettet et lag på fem personer, som skulle jobbe selvstendig. De fikk en liste med navn, og ordre om å forsikre seg om at de drepte riktig person. Det var bedre at de ikke drepte noen enn at de drepte alle de skyldige og en uskyldig person.[2]

Denne gruppen opererte i Europa i ca to år, og drepte i denne perioden noe slikt ...