Som akademiker har jeg i stor grad sett på bøker og forfattere som ligger akkurat i grenseområdet mellom populærkultur og høykultur (som kanskje utfordrer den inndelingen). Samtidig har jeg holdt min andel forelesninger om kanoniske forfattere som Joyce og Keats og Eliot (legg merke til andelen damer).
Da jeg forleden leste Susan J. Douglas' meget lesverdig Enlightened Sexism: The Seductive Message that Feminism's Work is Done, innså jeg imidlertid at det i tillegg til den for meg litt irriterende sexismen som irriterer meg fra dag til dag (forfor er det for eksempel bare kvinnene som er nakne i alle sex-scenene i Game of Thrones?; hvorfor stryker nesten alle filmene jeg ser Bechdel-testen?; hvorfor må superhelt-kvinner alltid ha skimpy antrekk og de kvinnelige som spiller dem svare på diettspørsmål?; osv, osv) finnes det en subkultur av helt sinnsyke realityprogrammer som
