På NTNU diskuterer man for tiden å samlokalisere. Det har man gjort siden jeg begynte her, og jeg tipper man vil fortsette en stund til. I dag skal jeg se på de forskjellige alternativene på mitt vanlige objektive vis, så dere kan avgjøre hva dere mener om saken. We report, you decide. Fair and balanced. The truth points to itself. Etc.

For å introdusere saken for de som ikke bor i Trondheim, eller ikke har kikket i Under Dusken eller lignende publikasjoner, så dreier det seg altså om å flytte Dragvoll ned fra landet, til en mer sentral beliggenhet, like ved Gløshaugen. Fordelene med dette er at det letter tverrfaglighet, ved at det blir kortere for Gløsere som vil ta et Dragvollfag, og omvendt (hah!), og at det blir kortere vei for de stakkars jævlene som har Eksperter i Team på feil sted. Det vil i det hele tatt skape et mer kompakt og dynamisk etc. etc. universitet, som passer bra med NTNUs mål om å bli et l337-un1v3r5i737.

De to alternativene til samlokalisering er først og fremst å gjøre ingenting, som fungerer godt for øyeblikket. Det vil imidlertid tvinge frem en avgjørelse etterhvert, fordi behovet for flere nye bygg på Dragvoll er skrikende, og det er teit å bygge masse store bygg langt ute på landet hvis du etterpå har tenkt å selge jorda til noen som ikke trenger store bygg. Bygger man flere store bygg på Dragvoll har man altså forseglet sin skjebne, og kan vinke farvel til ...

Dagens M-julekalender har forårsaket mye forvirring, smerte og gråting i fosterstilling. Fordi vi er fysikere føler Torgar og jeg, og til dels Kristian, et stort ansvar for våre medmenneskers velferd, og har brukt ganske mye av vår meget verdifulle tid på å løse denne oppgaven. La oss begynne med en analyse:

Spørsmålet er: Hva er best av jordbærmonster og kaktusrobot? Det første vi legger merke til er at oppgaven er laget av Kasper (4,5), med litt hjelp fra onkel Mads. Det tyder på at det er snakk om et fantasispørsmål, der det ikke finnes et fastisvar å hente i obskur science fiction. Vi utførte en del googling for å underbygge denne påstanden, og kunne ikke finne noe meningsfylt info om noen av delene. Vi antar dermed at poenget med oppgaven er å argumentere best mulig for sitt syn, og at det er argumentasjonen som betyr noe, ikke svaret. Som Torstein Hyl sier:

klisjée e at veje e måle
for me veit'kje kar me skal men me veit at me når det
nypussa tenne, nypussa grill
me veit'kje ka me vil, men me fe det til


Alternativt kan det hende at Kasper allerede har bestemt hva som er best, og at det rett og slett dreier seg om en gjettekonkurranse, med 50% sjanse for å tippe riktig. I såfall vil man ikke tape noe på å inkludere litt argumentasjon for gjetningen sin.

Vi delte inn vår kjære whiteboard i to, og begynte å liste opp fordeler og ulemper ...

Jeg leser Eco, og det kan til tider være en smule irriterende. Mannen vet alt for mye. Og han deler all sin viten på en veldig... omstendelig måte. Sagt med andre ord, legger han igjen hint som sikkert ville ført til at en middels oppegående person med doktorgrad i litteraturvitenskap fra 60-tallet ville tatt henvisningen, men det er altså ikke en beskrivelse som passer på meg.

Nå eier ikke jeg noen google-talenter, og det er sikkert derfor jeg aldri har greid å løse oppgavene til Arne. Noen har imidlertid slike talenter, og dere kan jo alltids ta dette som en utfordring:

Mannen refereres til som Poeten i Ecos bok Baudolino. Han levde mot slutten av 1100-tallet, var født i Køln og studerte sannsynligvis i Paris før han ble hentet tilbake til Køln som hoffpoet for erkebiskop og kansler under Fredrick Barbarossa:(?) Rainald av (von) Dassel.

Det er mulig at dette er sitater fra hans diktverk:
Presul discretissime -- veniam te precor,
morte bona morior -- dulci nece necor,
meum pectum sauciat -- puellarum decor,
et quas tacto nequeo -- saltem chorde mechor.

Et avbrekk i eksamenslesningen?

Ingen lang artikkel i dag, da jeg har eksamen i et meget viktig og litt småvanskelig fag i morgen: Statistisk mekanikk. Også kjent som "sadistisk mekanikk", når Lars Onsager foreleste på Princeton, eller hvor det var.

Jeg har slitt ganske hardt med dette faget siden jeg var ferdig med forrige eksamen, og jeg har lært mye på den tiden. Jeg har blant annet lært at man ikke kan lære statistisk fysikk på tre dager. Jeg har tidvis vært en smule irritert over de utrolig knappe løsningsforslagene til øvingsoppgavene, sterkt preget av foreleserens magiske hatt.

Hva bruker man en magisk hatt til, spør du kanskje. Jo den er veldig grei hvis du får en oppgave som "Finn et utrykk for den indre energien", for da kan du bare finne det i hatten din, og vips er oppgaven løst. Jeg føler nok dette ekstra sterkt fordi løsningsforslagene i spesielt et av kvantemekanikkfagene fra i fjor var av et helt annet kaliber. Der var det en grundig gjennomgang av oppgaven, et par anvendelser, en analogi og en vittig historie om en hund.

Det var naturligvis ingen vittige historier om hunder, det var bare en metafor jeg brukte for å understreke at det ikke akkurat var knappe løsningsforslag.

Jeg innser forøvrig at knappe løsningsforslag egentlig er helt kurant, bare man jobber bra og jevnt hele året. Jeg får prøve å huske det til neste år.

-Tor Nordam

Folkens! Gratulerer med ett år! Ved en slik høytidsanledning er det på sin plass å ære de som æres bør!
Jeg vil med dette spille æresballen tilbake til Are, som storsinnet gir meg langt mer cred enn jeg fortjener for calcuttagutta-konseptet. Videre vil jeg ære en mann som Tor i sådan stund. Som den erfarne reklamemannen Sture Edvardsen ved OXX publishing sa på moteriktig brønnøysundsk da jeg var på webpubliseringskurs i vår: "Når nordmænn e på nætte tune dæm inn på kanalen WII-FM! What's In It - For Me! Dæm vil ha meirværdi!" Mannen som først og fremst har stått for merverdiskapningen her er jo Tor, og all ære til Tor for det! Kanskje kan Are og Anders sies å være de som har stått for grunnverdiene? Are hadde i alle fall hovedrollen i oppstarten av konseptet. Litt i overkant skjematisk og kan calcuttaguttastartprosessen oppsummeres som følger:

Settingen er hyblene H0809 og H0810 på Kringsjå studentby i månedsskiftet november/desember 2004.

Are: "Hey, jeg har en god idé! Hør her Johs:"

(Hvorpå Are skisserer et konsept jeg bare har hørt gjetord om og lest om i obskure blader; webbloggen. Are synes det hadde vært fint å lage en slik blogg hvor man kunne samle og poste nyheter fra hele verden, og ikke bare nyheter fra der nrk og tv2 har korrespondenter.)

Johs: "Ja. Det er jo en god idé! Jeg kunne godt tenkt meg å lese en slik. Ja, bidra til en også, for den del!"

Are: "Ok. Kult."

(Hvorpå ...

Jeg kom over en av mine bøker om gresk religion i dag, nærmere bestemt Greek Religion av Walter Burkert. Når man snakker om gammel gresk religion ender det ofte med at man snakker om mytologi. Det kan skyldes at mytologien er så kjent, så kompleks og fascinerende. Men mytologier eksisterer ikke i et vakum. De har tilhørende ritualer, men ingen snakker noensinne om ritualene i det gamle Hellas.

Den første utgaven av denne boken kom ut i 1977, altså for ganske lenge siden, men den har fått status som en klassiker. Den ser på gresk religion, inkludert hvordan den har forandret seg over tid, fra den minoiske og mykenske og opp gjennom klassisk tid. Han tar for seg de individuelle gudene i hovedpantheonet og flere andre, mindre guder i tillegg, og ser i den forbindelse på tilknytningen til det nære østen. Burkert ser også på motsetningen mellom olympiske og chtoniske guder, noe som er helt fantastisk fascinerende, særtlig i de tilfellene der han finner to guder med samme navn og forskjellig kultus (noe som ikke bare forekommer i forbindelse med de små gudene. Det er en chtonisk Zevs i tillegg til en Olympisk, og Dionysos er særlig tvetydig). Det er kanskje en av mine favorittaspekter ved boken: Hvordan Burkert legger vekt på at det finnes flere guder med samme navn. Han gir dem often en slags epiteter for å skille dem fra hverandre.

Han ser videre på betydningen av blod, ofringer og ild i greske ritualer, og hele tiden knytter ...

Jeg regner med jeg ikke var den eneste som tenkte Wu-Tang når Arne postet linken til chessboxing-VM i går. Jeg ble faktisk litt skuffet da jeg så at det handlet om sjakk og boksing. Derfor bestemte jeg meg i dag for å se om jeg kunne finne ut litt mer om Wu-Tangs variant av chessboxing. For de som ikke aner hva jeg snakker om begynner jeg med et utdrag fra en sangtekst, fra Wu-Tang Clans "Da mystery of chessboxin":

The game of chess, is like a swordfight
You must think first, before you move
Toad style is immensely strong, and immune to nearly any weapon
When it's properly used, it's almost invincible

Navnet Wu-Tang kommer naturligvis fra Wudang-fjellene i Kina, som er det samme som Wudan-fjellet man snakker om i Snikende Tiger, Skjult Drage. Selv om den jevne Wudang-munken antagelig ikke kan fly var det i allefall et senter for kunst, kultur, kampsport og diverse annet på grunn av alle taoist-klosterne som lå der. Mesteparten av bygningene er fra Ming-dynastiet, 1368-1644, men de eldste er fra 700-tallet. Som alt annet ble klostrene på Wudang-fjellene etterlatt for å forfalle under kulturrevolusjonen, men i senere tid har man tatt bedre vare på området, som har blitt en viktig turist-attraksjon, både for kinesere og utlendinger.

Wu-Tang Clan har altså hentet navnet sitt herfra, angivelig etter at The RZA og Ol' Dirty Bastard så filmen Shaolin and Wu-Tang. Shaolin bruker de som et navn for Staten Island, New York, der gruppen kommer ...

Saken om den sultestreikende bonden fra Ørsta, som har vært oppe her og der i det siste, er interressant. Kommunestyret hadde besluttet å bygge en vei over en del av jordet til Harry Moe, og han bestemte seg for å protestere ved å sultestreike. I dag, etter 42 dager uten mat, bestemte kommunestyret at Del 2 av den planlagte utbyggingen skulle bygges før Del 1, slik at man ikke trenger veien før om 6-8 år. Moe har avblåst sultestreiken, men er skuffet:

- Folk forstår ikkje kva dette betyr for meg. Å utsette vegen er det same som å utsette lidingane mine i enno nokre år. Jorda er ein del av meg sjølv. Det er som å ta av meg armar og bein, sa Harry Moe til Sunnmørsposten etter kommunestyremøtet.
Etter 42 døgn utan fast føde var det ein tydeleg svekka Harry Moe som tok imot journalistar i heimen sin i går. Mediedekkinga har vore stor, og i går var jamvel islandsk TV representert i Ørsta.

På Dagbladet hadde leserne kommentert med mer eller mindre gjennomtenkte ting som

Bare stå på Moe!!!! Ta knekken på de folkevalgte tullingene. De har rett og slett ikke peiling. Tror neppe de hadde gått med på og bygge en vei over plenene deres....

og

skal normenn være så vanskelige når komunene først tar intiativ til å bygge veier blir det ikke noe særlig bedre med veiene våre. hva er så galt med å bygge vei på et skarve jordet, så lenge han får betalt for ...

For ett år siden postet jeg den første artikkelen på denne webloggen, som hadde fått det lite gjennomtenkte navnet Gutta fra Calcutta. Jeg klarte ikke å finne på noe bedre der og da, og tenkte at hovedsaken var å komme i gang.

Den første posten indikerer at dette var Johs' idé. For å være helt ærlig husker jeg ikke nøyaktig hvordan det hang sammen; det hadde vært fint hvis Johs kunne bidra med sine minner fra begivenheten. Jeg erindrer en solid dose entusiasme rundt weblogg-konseptet - både som personlig dagbok og webside, men mest på grunn av at det kunne bli en hjemmeside jeg faktisk ville makte å holde oppdatert. Halve poenget med en blogg er jo at den lett skal kunne oppdateres, og at dette skal skje ofte.

Det kan ikke herske noen tvil om at Tors første post markerer et vannskille for Calcuttagutta. Et nettsted er ingenting uten innhold, og innholdet skal helst være noenlunde ferskt også, slik at man kommer ofte tilbake. Nå sklir jeg nesten over i markedsføring her - har det noen egenverdi at folk kommer ofte tilbake? - men jeg velger å se dette fra teknologens (ingeniørens?) ståsted, og si at det ikke er noe vits å bygge noe som ingen bruker. Her foregriper jeg begivenhetenes gang litt, for på dette tidspunktet hadde jeg ikke bygd noesomhelst, bare kommet med idéen og satt i gang på http://calcuttagutta.blogspot.com/. Jeg gikk lenge med tanken om at det hadde vært veldig gøy å lære seg PHP - et ...

Språk er i vinden, sies det, og fint er det. Det jeg har lagt merke til, er at etymologi har blitt nevnt flere ganger her i det siste. Siden jeg ble en etymologisk ordbok-eier for mange år siden, har jeg lagt merke til to reaksjoner hos folk som blir utsatt for denne sjangeren:

1. Hva? Finnes det noe slikt? For et fabelaktig redskap! Hvor får man kjøpt den?,
og
2. Å ja! En slik har jeg ønsket meg lenge! Hvor får man kjøpt den?

Jeg regner altså med at dette er ting flere her har lurt på tidligere, og i kraft av å være informasjonsviter og referansekritiker, skal jeg altså svare på dette titusenkronersspørsmålet, etter å ha servert noen freske anmeldelser av det som finnes på markedet. Eller kildevurderinger, som det kalles i min bransje. Med andre ord: Nyttig informasjon.

Johan Hammond Rosbach: Levende ord (1984)
Til tross for forfatterens pussige navn og bokens ”Skal du skrive bryllupstale?”-aktige tittel, er dette altså en etymologisk ordbok. Vel å merke en nesten populærvitenskapelig en. Den passer fint for underholdning og moro, ettersom den tar opp et bredt spekter av ord (litt vel mye plantenavn) og gir underholdende forklaringer, hvor den røde tråden dessverre iblant forsvinner i forfatterens forsøk på en ledig kåseristil. Men for all del, stort sett forklarende og fint skrevet. Det største aberet er derimot at den på ingen måte er fullstendig. Utvalget er gjort på lykke og fromme, og den passer dermed ikke særlig for den som vil ...