Disclaimer: Ikke alle sitatene i denne artikkelen er nødvendigvis helt korrekte. Bare sånn ca. Muligens litt ondskapsfullt vinklet for mer panasj.

Ansvar for egen læring er en vits vi alle har hørt mange ganger. Først sa de det på barneskolen, om ungdomskolen. Så sa de det på ungdomskolen om videregående. Deretter sa de det på videregående om universitetet. Og det stemmer jo mer og mer, det er klart, selv om det stadig blir mindre frihet også på universitetet. I dag hørte jeg imidlertid denne vitsen igjen, denne gangen brukt om Eksperter i Team. Det var ikke den eneste teite formuleringen jeg hørte i dag.

Dagen begynte klokken åtte, med et foredrag av en eller annen fyr med dressjakke. Han åpnet med å si at han var fornøyd med å se at så mange hadde orket å stå opp så tidlig for å høre på ham, og til det tenkte jeg at om jeg hadde visst at de ikke kom til å notere navnet mitt før senere ville jeg muligens ikke gjort nettopp det.

Noe av det første som ble sagt, var at dette kom til å bli et interressant fag, som vil bli nyttig «når dere kommer ut i industrien». Selv har jeg ikke tenkt meg ut i industrien, men intensjonen var tydeligvis ikke å inkludere sånne avvikere. Hele dagen gjentok han uttrykk som «når dere kommer ut» og «der ute» og slike ting. Litt som om de skulle sende oss til Irak. Og gullkornene kom i grunnen på løpende bånd, så jeg tror bare jeg oppsummerer dem, selv om man kanskje burde vært der.

På et tidspunkt sa han for eksempel «i arbeidslivet trenger vi emosjonell intelligens, som vi sier i sånn psykologi». Og det synes jeg var morsomt, fordi han ikke lot til å være psykolog.

Senere viste han frem et bilde av to boksere som så ut som om de var klare til å drepe hverandre, og dette brukte han som et bilde på at det er viktig å arbeide i grupper. Bildet var akkompagnert av følgende tekst, og dette skrev jeg ned eksakt:

«It's a world out there, and the challenge is simple:

Survival of the fittest...
You can't do this alone...»

Han slengte naturligvis rundt seg med lignelser, det er slikt jeg ser for meg at sånne folk gjør. Han spurte for eksempel om vi ønsket å kjøre i første, andre, tredje, fjerde eller femte gir, som et bilde på hvor stor innsats vi ville legge ned. Jeg synes det er en skikkelig merkelig ting å si, siden det ikke er klart hva som er best. Vil du komme sakte men sikkert opp bratte bakker, eller vil du cruise på landeveien?

Han sa også at en gruppe er en flokk høner. Spørsmålet er hvem som sitter på den øverste vaglen og skiter i hodet på de andre. Men så modererte han uttalelsen sin litt, ved å si at dette var «litt metaforisk».

Mot slutten oppsummerte han ved å nevne «Noen gode råd for oppstarten av ethvert gruppesamarbeid». Jeg har naturligvis omskrevet og satt litt på spissen her, men det var stort sett dette han sa:

* Unngå «skinnenighet»

* Unngå «skinnenighet»

* Ta en fest

* Unngå «skinnenighet»

* Kom presis

* Unngå «skinnenighet»

Skinnenighet er litt som bootblack. Det var et ord han begynte å bruke veldig ofte etter at han hadde introdusert det. Og han introduserte det på en svært lite gentlemanlike måte. Han sa at når kona hans sa hun ville ha spaghetti til middag, og han sa at nei, han ville ha hamburgere, og hun sa «Det er greit det» med litt sånn snurt stemme, da var hun skinnenig. Og det er en lite produktiv ting å være, spesielt om du har tenkt å ta opp igjen diskusjonen senere. Og det stemmer jo, men jeg synes det var litt ufint å bruke kona som eksempel.

Etter dette foredraget gikk vi samme i de ulike «landsbyene», og det første lyspunktet der var at Jørgen og jeg havnet på samme gruppe. Det kan jo fort gjøre hverdagen litt lettere. Deretter brukte vi litt tid på bli-kjent-greier, som var overraskende bra lagt opp, før vi gikk løs på det som skulle ta nesten hele resten av dagen: Bullshit!

Noe av det første de ville vi skulle snakke om var hvordan vi skulle straffe de som kom for sent hver gang. Nesten like viktig var å diskutere hvordan vi skulle si fra til dem som jobbet for lite eller for dårlig. Viktige ting å tenke på før man har definert problemstillingen, eh? For vi må jo bare anta at noen kommer til å være notoriske til å komme for sent, og noen kommer antagelig til å ikke gjøre noe, eventuelt gjøre noe dårlig. Fra dette fantastiske utgangspunktet skulle vi så skrive en «samarbeidskontrakt». Heldigvis var gruppen vår en fornuftig gjeng, så vi ble enige om at dette antagelig ikke kom til å bli et problem, og om vi skulle føle det som et problem, ja da får vi heller snakke om det. Litt slik det funker i Real Life™.

Helt på slutten fikk vi litt tid til å diskutere problemstilling og slikt, men det skal jeg heller komme tilbake til senere. Eksperter i Team er kanskje fullstendig irrelevant for min fremtidige karriære, men jeg akter i allefall å tyne noen artikler fra det.

-Tor Nordam