En warrant er et verdipapir som er knyttet til en aksje. Mens aksjebørsen lar firmaer og investorer møtes, samtidig som den gir mennesker som aldri har lempet en planke anledning til å ro inn cash, er en warrant noe helt annet. En warrant later ikke engang som om den har en ærlig hensikt. Eller, den gjør vel kanskje det, men det er nok ikke så mange som tenker slik. La meg forsøke å forklare...

Warrants kommer i to typer. Kjøpswarrants, og salgswarrants. Poenget med en warrant er at den gir deg rett til å kjøpe eller selge en aksje til en fastsatt pris, og etter en bestemt dato. Du kan for eksempel ha en warrant som gir deg retten til å kjøpe en aksje i Norsk Hydro til 160 kroner den 16. mars. Det er da åpenbart at hvis kursen på Norsk Hydro for eksempel er 180 den 16. mars, og du kjøpte warranten for 4 kroner, da har du i praksis kjøpt Norsk Hydro for 164 kroner, mens kursen egentlig er 180, og dermed kan du selge med 14 kroner i fortjeneste.

Det er imidlertid uvanlig å sitte med warrants til den såkalte utløpsdatoen. Warrants kan nemlig kjøpes og selges hele tiden, akkurat som aksjer. I Norge har vi en utsteder av Warrants som heter Handelsbanken, som vel egentlig er svensk. Så vidt jeg har forstått det er det slik at når Handelsbanken har utsted en warrant er de også pliktige til å kjøpe den igjen, til en kurs som er avhengig av aksjen warranten er knyttet til, og som blir bestemt av en funky formel som en eller annen kis fikk "Nobelprisen i Økonomi" for i 1977.

En warrant har et navn som forteller nesten alt du trenger å vite. De første bokstavene forteller deg hvilken aksje warranten er knyttet til. For eksempel NHY for Norsk Hydro og STL for Statoil. Videre har vi en W, som formodentlig står for Warrant, og så kommer bortfallsdatoen. Den er angitt med to siffer som forteller årstallet, og en bokstav som forteller hvilken måned. For kjøpswarranter benyttes bokstavene A-L, der A er januar, B er februar, ogsåvidere. For salgswarranter benyttes bokstavene M-X. Deretter følger innløsningskursen, og til sist kommer utstederen, som i Handelsbankens tilfelle er angitt HA. Dermed kan vi ved et raskt blikk fortelle at NHYW07C160HA er en kjøpswarrant som er knyttet til Norsk Hydro, og som forfaller i mars 2007, med en innløsningspris på 160 kroner.

Konsekvensen av alt dette er at man har et verdipapir som knapt representerer noe ekte, og som vil svinge i verdi når aksjen svinger, og vanligvis vil det svinge raskere. Salgswarrents vil dessuten gå ned når aksjen går opp, og motsatt. Warrants har også den egenskapen at om aksjen ikke når innløsningskursen på bortfallsdatoen, ja da er pengene du brukte på warranten borte for alltid. I motsetning til aksjer kan du altså ikke bare sitte med et isfjell i magen og forvente at alt skal ordne seg på sikt.

Så hvorfor skriver jeg om dette i dag? Jo, fordi når NHY gikk opp 24% i dag morges førte det til at NHYW07C160HA gikk opp rundt 270%. Ka-ching!

-Tor Nordam