Jeg har så langt ikke fått inn et eneste bidrag til t-skjorte-design-konkurransen. Sett slikt. Er forklaringen at jeg er den eneste som egentlig har lyst på en kul Calcuttagutta-t-skjorte, venter alle til klokken 11.59 i morgen for å få en innbilt psykologisk fordel, eller er det rett og slett ingen som er oppe for en design-konkurranse? Jeg tviler egentlig på alle tre.

Jørgen er vel ikke fremmed for tanken om en design-konkurranse, Anders liker jo å tegne, og Arne sender jo inn bidrag på flekken så snart han lukter en konkurranse. Anders K. har jo laget provoserende t-skjorter før, og det burde være flere som greier å sette sammen noe. Noen taktisk fordel i å vente til siste frist har jeg vanskelig for å se, og jeg vet jo at flere enn meg har kjøpt Riemann/Calcuttagutta-t-skjorte, så interessen er der, men interressen er kanskje ikke på samme sted som design-kompetansen. Skjønt, om man ikke selv ønsker å gå med en egendesignet t-skjorte må det jo være gøy å vite at andre gjør det.

Hele greia med t-skjorter er egentlig å ha en som ferrest mulig andre har. På leiren denne uken var det for eksempel en jeg kjenner som hadde en rosa t-skjorte med bilde av en mann i tanga som polerte bil, med påskriften "String-Emil". Jeg etterlyste forklaring, og fikk vite at det finnes en tysker som opprettholder hjemmesiden www.string-emil.de med bilder av seg selv i tanga. T-skjorta kjøpte han fordi det formodentlig ikke var så mange andre som hadde en slik.

Poenget med en t-skjorte er altså ikke bare at den må være kul, den må også være unik, og helst ha en morsom historie, som den om Emil. Det er nettopp dette som er problemet med for eksemepl Håkki. Går du inn på den butikken er du praktisk talt nødt til å komme ut med en kul t-skjorte. Det er ingen heksekunst å kjøpe kule klær i en butikk som utelukkende har kule klær. Og når du i tillegg vet at halve Trondheim har samme skjorte virker det hele som en dårlig deal.

Problemet med en Calcuttagutta-t-skjorte vil selvfølgelig være at mange av dine venner også kan komme til å ha en, men det er bare noe vi må leve med. Det er jo ikke så mange av oss som bor i samme by, og det går eventuelt an å koordinere litt, så man går eller ikke går i samme t-skjorte, avhengig av hva som passer. Fordelen er at du vet at det antagelig ikke vil være flere enn ti som har en, og at den dessuten fort kan få en morsom forhistorie, eller i allefall et motiv du kan snakke litt om. Som for eksempel Riemann-tensoren.

Jeg vil med dette oppfordre flest mulig til å sende inn bidrag til "you make the t-shirt", slik at vi alle kan få en kul og unik t-skjorte som vil kunne bryte isen i mange situasjoner.

-Tor Nordam