Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 11 months
Moldejazz 2018
Camilla, 5 years, 4 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 11 months
Selvbygger
Camilla, 1 month, 2 weeks
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 10 months, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 11 months
Ravelry
Camilla, 3 years, 6 months
Melody Gardot
Camilla, 5 years, 4 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 5 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023
+ 2024

Historiens klovner I

Freaks er i vinden, og jeg skal ikke være dårligere enn Camilla og Kjell. Det er masse fargerike livshistorier å ta av, og 1900-tallet er i så måte et bugnende fruktfat. Ikke bare skjedde det masse, og så videre, men man kan iblant lure på om den var bedre eller verre enn den mørke middelalderen. Overgangen fra proto-demokrati til i navnet fullstendig demokrati foregikk dette århundret, og man kan dermed med en viss rett kalle det demokratiets århundre. Demokratiet eliminerer jo stort sett muligheten for sinnslidende, arvelige statsledere. Men det innebærer også at alle skal få si hva de mener, og det inkluderer de som ikke har peiling. Man har altså erstattet den gale lederen med den litt klønete lederen. Jeg gir dere mine personlige favoritter: Historiens klovner!

Neville Chamberlain


«Neville Chamberlain! You could hold his head in the toilet, and he’d still give you half of Europe!»
−George Costanza.


Chamberlain og mannen som gjorde at han ble husket.


Chamberlain var en forretningsmann og hobby-botaniker fra Birmingham, hvis far var ordfører i byen. Og i England har det lenge vært en kjempeskam å ikke gjøre det samme som resten av familien sin. Hans eldre bror, Sir Austen Chamberlain (som ironisk nok i 1925 ble tildelt Nobels fredspris for en ikke-angrepspakt mellom blant andre Storbritannia og Tyskland), var allerede på vei mot å bli leder i Det konservative parti, så i 1915 ble alle enige om at det var på tide å gjøre Neville til byens ordfører. Etter en mangslunken karrière med varierende hell og diverse fiaskoer innenfor forskjellige deler av statsadministrasjonen (blant annet mislyktes han i å rekruttere noen mens han jobbet som konskripsjonsansvarlig under deler av første verdenskrig), fikk han i 1918 finansministerposten (riktignok uten noen sinne å presentere et budsjett). Britisk politikks rigide, rituelle og uoversiktlige arverekke-system plasserer finansministeren som en slags arveprins for statsministeren, noe som i de fleste tilfeller ikke har så mye å si. Men i 1936 abdiserte kong Edward VIII, til hele landets forskrekkelse, for å gifte seg med ei borgerlig amerikanerinne. I den forbindelse gikk statsminister Stanley Baldwin av, og i 1937 ble Neville Chamberlain plutselig Storbritannias statsminister.

Det var en kritisk tid, og året etter befant vår mann seg i en skjebnesvanger situasjon: Hitler hadde nettopp forsynt seg med Ruhr-området og Østerrike; nå ville han ha Tsjekkia. Ingen vet helt hvorfor han spurte britene om å få det, men Chamberlain tenkte i alle fall at da ble han kanskje fornøyd. Han gav Hitler Sudetenland, den ytterste kanten av Tsjekkia, og Hitler lovet å aldri angripe Storbritannia. Chamberlain dro jublende hjem, slo hælene sammen og danset ned flytrappa mens han viftet vilt med et papirark. Dette papiret, utbasunerte han for en jublende folkemasse, var bevis for at det aldri ville bli krig mer! Fred i vår tid og aldri mer 1914, var parolen, og alle hjerter gledet seg mens de strøk sine fremtidstrygge barn på hodet og slurpet i seg u-rasjonert kremfløte.

Men i kulissene spøkte både krigsfaren og mistilliten. Ingen stolte på Hitler (unntatt én person, da...), og på lydopptakene fra Chamberlains proklamasjon av München-avtalen kan man høre et vantro og uentusiastisk publikum juble på kommando.


Fred i vår tid! Mannen med papiret er sikker i sin sak.


Fra en demonstrasjon i Manchester mot Chamberlains appeasement-politikk.


Og da Hitler året etter okkuperte ikke bare resten av Tsjekkia, men også Polen, og på toppen av det hele erklærte Storbritannia krig, murret det sindige britiske Underhuset. De ville ikke jobbe under Chamberlain lenger. Men han holdt stand, og da Tyskland gikk inn i Norge og Danmark den 9. april 1940, sendte Chamberlain en britisk ekspedisjonsstyrke til Åndalsnes for å kaste ut tyskerne. «Dette fikser vi,» sa han. Denne styrken har jeg sett på skolefjernsyn, og det vet jeg ikke om Chamberlain hadde: Den bestod av noen hundre tannløse pensjonister med hullete uniformer og gamle våpen. Selv om alle briter er tannløse, og både gamle våpen og gamle folk selvfølgelig var det vanlige i gamle dager, var det altså ikke det britiske imperiets fremste menn som skulle ta seg av Deutsche Wehrmacht, tidens mest moderne armé. Pensjonistene kom helskinnede tilbake uten å ha vært i noe særlig kamp (de «penetrerte» visstnok Gudbrandsdalen, og så stakk de hjem igjen), mens tyskerne begynte å dynge flere og flere V1 og V2-raketter mot London. Det gikk ikke lenger an å bare gi ham Tsjekkia.

Dette fikk også Chamberlain klar beskjed om under «the Norway debate», hvor det håpløse anslaget mot tyskerne i Norge (og dermed egentlig Chamberlains evner som krigførende statsminister) skulle vurderes. MP-en Leo Amery gav Chamberlain følgende skussmål, og krevde et mistillitsvotum: «You have sat too long here for any good you have been doing. Depart, I say, and let us have done with you. In the name of God, go!»

Chamberlain tapte voteringen enstemmig. Overfor hans etterfølger, Winston Churchill, fortsatte Hitler å komme med tåpelige forslag om at han selv skulle få en masse greier, men Churchill hørte aldri på ham. Chamberlain, som så på Churchill som en slags midlertidig krigs-ansvarlig, og var overbevist om at han ville få statsministerposten tilbake etter krigen, døde av sykdom i sitt hjem i november 1941. Han vil for alltid bli husket som mannen med papiret.
Camilla likes this

Comments

Kjellove,  02.04.06 17:43

Haha, på tide noen tok et norskspråklig oppgjør med Bozo Chamberlain! Jeg venter i åndssvak spenning på neste bolk.

(Men at alle engelskmenn som ble sendt til Norge i april 1940 var gamle og tannløse, er ikke akkurat sant.)

Anders K.,  02.04.06 18:30

Jo, de var det. De som ble filmet, krøsskleppt med H7s stampende strutsegange og vist frem til barneskolebarn på 80-tallet, var i hvert fall det. Men det er jo mulig at kameramannen ikke fremviste samme propagandainstinkt som f.eks. de som tok bilder av amerikanerne i Stillehavet. Der var det jo som kjent kun kjekkaser med blå øyne, brei hake og rene klær.

Camilla,  02.04.06 19:49

Tycho Brahe er den største klovnen i historien. Det vet alle.

Anders,  02.04.06 19:59

hæ? hvorfor det?

Kjellove,  02.04.06 20:08

Mye pga. navnet, antar jeg.

(Men Qvernkuk: Senest i går var jeg på en av samveldets krigskirkegårder her i distriktet og så gravmonumenter over en skog 20-åringer.)

Anders K.,  02.04.06 20:17

Det var antageligvis australske, kanadiske, indiske og new zealandske flygere som styrtet på vei fra Australia til Canada eller fra New Zealand til India, eller lignende.

Kjellove,  02.04.06 21:19

Nei, det var stort sett engelskmenn fra sjøforsvar og flyvåpen. Hvis du kommer til Trondheim igjen, skal jeg vise deg den og en annen fin (og stor) gravlund. Jeg vet du har problemer med å akseptere at folk daua i Norge under annen verdenskrig selv om ingen fra di bygd gjorde det, men sånn er det, bang.

Tor,  02.04.06 23:38

Har du sett den tyske krigskirkegården på Byåsen, ved Havstein kirke? Det er ganske stilig der oppe, med svære steinkors i alle retninger, og en slik liten pavilijon-aktig sak med vegg halve veien rundt.

Kjellove,  03.04.06 12:28

Nei, den har jeg ikke sett.

På den britiske, som ligger på et byåsnært sted som begynner på S, var det noen rader med slike hvite steiner, samt et svært kors som også var et sverd.

Tor,  03.04.06 13:49

Jeg kan godt bli med på en ekspedisjon for å kikke litt, så lenge det ikke skjer midt på natta og/eller involverer ritualer med dyreblod.

Anders K.,  03.04.06 18:21

Jeg stiller gjerne opp. Og i morgen skal jeg poste et bilde fra den litt u-imponerende men likevel fine tyske krigskirkegården i Solheimsviken i Bergen. På andre siden, på Møllendal, ligger det massevis av kanadiere, new zealendere og andre B-briter.

Torgar,  05.04.06 12:23

Hva med ritualer med menneskeblod, Tor? Er det bedre?
Category
History
Tags
Views
7240