I dag krysset jeg en strek i sanden. Jeg gikk over en terskel. Nå er det ingen vei tilbake. Jeg snakker om et viktigere skille enn fast forhold, viktigere enn at man foretrekker vin og bok på sofaen fremfor utepils og høy musikk. Nå har jeg naturligvis alltid ledd begge disse tersklene opp i ansiktet, men for mange er dette fortsatt viktige skiller.

Men det steget jeg tok i dag er uansett evig mye større. Ja, jeg vil si det er større enn å gå til innkjøp av stasjonsvogn, kanskje til og med plen. Det har seg nemlig slik at mamma kom på besøk i dag, og i den anledning måtte vi naturligvis rydde. Det er greit, det gjør jeg alltid når jeg får besøk. Helt vanlig, ingen terskel involvert. Men nå har det seg altså slik at det er i ferd med å bli sommer, og det betyr at sola er fremme lengre og lengre, men fortsatt lav. Og er det noe hverken huseiere eller bilførere liker, så er det lav sol.

Lav sol har nemlig den frekke egenskapen at den gjør deg smertelig oppmerksom på alt som ikke er så rent som det burde være, og da spesielt vinduer. Camilla har mast om dette en stund, men jeg har strittet i mot i det lengste. Jeg er nemlig fullstendig overbevist om at det å vaske vinduer er noe kun voksne og ansvarlige mennesker gjør, og tro mot mine prinsipper har jeg derfor aldri vasket et vindu i hele mitt liv.

La meg her bare presisere at jeg naturligvis har vasket innsiden av vinduer, for eksempel en gang på barneskolen, når Tore prøvde å kaste en epleskrott ut av vinduet uten å åpne det først, og at jeg har vasket vinduer med lynol etter å ha malt vinduskarmene, og at jeg har vasket vinduer for å hjelpe mamma. Det er greit. Poenget er at jeg har aldri, på eget initiativ, vasket utsiden av vinduer, uten først å ha sølt maling på dem. Det er nemlig slikt som voksne driver med.

Men i dag vasket jeg vinduene allikevel. Jeg kan litt teori, så jeg utstyrte meg med såpevann, rent vann, klut og nal, og jobben gikk forsåvidt greit. Jeg fikk litt sånn god "job well done"-følelse, men det var skummelt allikevel. Så nå er jeg altså voksen. Ingen vei tilbake. Nesten halvveis til femti, og jeg kan like godt få meg en krise med en gang. Og det verste er at vinduene ikke ble skikkelig rene engang.

-Tor Nordam