Denne posten og de eventuelt påfølgende har sitt utspring i en samtale jeg hadde med Tor. I forbindelse med bryllupet mellom Charles og Camilla i England kom vi inn på hvordan alle Charles forgjengere har gått under navnet Karl i norske historiebøker. Ikke bare hans forgjengere i Storbritannia, men også franske, spanske og andre konger om de så har hett Charles (engelsk uttale), Charles (fransk uttale), Carlos eller Carl (eller hvordan man nå skriver det i tysk-språklige områder).

Vi ble enige om at man nok ville fortsette å omtale Charles som Charles også etter at han eventuelt blir konge, men det var en smule uenighet om hvorvidt dette burde ha tilbakevirkende effekt. Jeg nevnte Karl V som eksempel, og fikk i grunnen ikke den reaksjonen jeg hadde ventet. Grunnen var selvsagt at jeg har forholdt meg stort sett til Silje i diskusjoner som har kommet inn på Karl V, og om det er noe Silje kan så er det dynasti-politikk opp gjennom europeisk historie. I alle fall dersom denne dynastipolitikken på noen måte kan forbindes på noen måte til det franske kongehuset. Tor, derimot, har ikke helt de samme interessene. Etter en smule undersøkelser viste det seg at heller ikke alle på Dragvoll har helt klart for seg hvem Karl V var. Derav denne posten, som må ansees som et forsøk på allmenutdanning. Selv om en er tilhenger av et bredere dannelsesideal, bør man ikke forsømme det tradisjonelle.

Nok rettferdiggjøring. Nå til saken:
De samme omstendigheter som gjorde Karl V ideell som eksempel på en konge hvis navn man ikke bare kan uttale på en måte om en skal si hva han EGENTLIG het, gjør det vanskelig å finne et sted å begynne om en skal fortelle om ham. Han er et ekte produkt av kynisk dynastipolitikk med det mål for øye å samle størst mulige landområder under en familie. Han skal angivelig ha sagt "Jeg snakker spansk til Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til min hest". Hvilke kvinner han snakket italiensk til må man jo spørre seg, med tanke på at kvinnen han giftet seg med var søster av den portugisiske kongen.

Her er Karl V:


Karls mor var Johanna den Gale, datter av Isabell av Castilla og Ferdinand av Aragon. Johanna var gift med Filip den fagre/smukke/vakre (alt etter hvilken norsk bok man konsulterer), som lenge hadde flørtet med sinnslidelse da hun drepte sin mann under mistanke om enda et sidesprang. Da det viste seg at han var uskyldig, bikket hun endelig over og skal angivelig ha dratt med seg liket hans overalt. Filip var sønn av Maria av Burgund og Maximilian I av Habsburg.

Det er altså fra disse fire Karl arver riket. Fra Isabella får han Castilla, fra Ferdinand Aragon og alle de områder i middelhavet Aragon har krav på (Napoli, Sicilia, Sardinia og eventuelt andre, noe som gir mulighet for flere kriger i Italia). Det var da også disse som fant det for godt å sende Colombus til India, og det er under Karl Vs herredømme at utforskningen og koloniseringen av Amerika for alvor tar av.

Fra Maria av Burgund får han tittelen hertug av nettopp Burgund, et stort område som inbefatter dagens Nederland, Belgia, deler av Frankrike og tyske områder. Av Maximilian I av Habsburg arver han alle de Habsburgske arvelandene, og det er ikke småtterier. Han blir tysk territorialfyrste gjennom landområdene i Østerrike. Endelig blir han ved dennes død "valgt" til tysk-romersk keiser. (Hans hovedmotstander her, som i resten av livet, var Frans I av Frankrike, som med tid og stunder endte med å gifte seg med Karls søster, og det var ganske enkelt et spørsmål om hvem av dem som hadde nok ressurser til å bestikke valgkollegiet.)

Tilsammen utgjør dette altså (med klikk-på-bildet-for-større-versjon-i-samme-vindu-teknologi):


Karl Vs familiekoblinger stoppet ikke der. Han giftet seg altså inn i Portugal, hvis konge alt var gift med hans egen søster (samme søster som senere giftet seg med den franske kongen, om jeg ikke husker helt feil). Det er ikke fullt så incestuøst som det høres ut:
Manuel av Portugal var først gift med Karls tante Isabella. Deretter med hennes søster, Karls tante Maria (som er mor til Karls kone... det er litt incestuøst), og deretter med Karls søster Eleonora som så giftet seg med Frans I av Frankrike, som alt nevnt.
Jeg tror dette stemmer. Jeg har kommet over litt konflikterende kilder.

I alle fall:
Karls bror, Ferdinand ble valgt til konge av Bøhmen og Ungarn, som følge delvis av presset fra tyrkerne og det medfølgende håpet at en med mektige famileforbindelser kunne stoppe dem (det var ganske mange som satset på det). Karls tante, Katarina av Aragon, var som kanskje kjent gift med kong Henrik VIII av England.

Interessant nok i forbindelse med hva som var opphavet til denne posten (hvis en tenker som meg at det er ironisk at en kirke som ble laget for å gi en konge muligheten til å skille seg for å gifte seg igjen ikke vil la en skilt prins gifte seg), er det nettopp Katarina av Aragons slektskap med Karl V som forårsaker reformasjonen i England:
Den vanlige formen for skilsmisse i katolske land var annullering av ekteskapet, og paven var som regel behjelpelig med slikt når det var snakk om konger og den slags folk. Dessverre for Henrik VIII (og de aller fleste av hans påfølgende koner), hadde Karl V akkurat invadert Italia og tatt paven til fange, og Karl brukte makten over paven til å hindre en oppløsning av sin tantes ekteskap. Noe som jo tvang stakkars Henrik til å bryte med den hellige katolske kirke og gi seg selv muligheten til å giftes med Anne Boleyn før han hugg hodet av henne. Men det er en annen historie og dette begynner å bli langt.

Norge må jo også nevnes. Eller mer korrekt Danmark-Norge. Kristian II (den danske kongen som satset på å stanse reformasjonen og tapte hele kongeriket) var gift med Karl Vs søster Isabella (eller Elisabeth, som hun heter her i det kalde nord). Også han satset på hjelp fra den store katolske keiseren (som han var kjent som blant venner), men fikk det ikke.

Reformasjonen spilte da også en viktig rolle i Karl Vs regjeringstid. Luther spikret opp sine teser på kirkedøra i 1517, altså to år før Karl V ble valgt til keiser, og om dere husker fra kristendomstimene historien om hvordan Luther dro til riksdagen i Worms for å forklare seg for keiseren (der han sa noe slikt som at "her står jeg og kan ikke annet"... ), så var det nettopp Karl V han sto foran.
Han førte en rekke kriger (jeg går ikke nærmere inn på det. om det interesserer dere, kan dere helt sikkert lese om det på Wikipedia) og vant litt og tapte litt. Utover på 1550-tallet begynte det å bli litt mye. Ingen keiser greide vel egentlig å håndtere de tyske statene, og med religionen blandet inn i det ble det riktig stygt. Samtidig hadde Franskmennene gått hen og alliert seg med de vantro tyrkerne (tenke seg til... Frankrike har en tendens til slikt. De allierte seg med protestantene i 30-årskrigen), og etter religionsfreden i Augsburg, der en kom frem til at "cuius regio, eius religio" (altså at den som hersker bestemmer religionen i staten) abdiserte han og riket ble delt.

Historien slutter selvsagt ikke der. Broren Ferdinand fikk den østlige delen av riket. Sønnen Filip arvet Spania og Burgund, giftet seg med Maria Tudor (også kjent som Bloody Mary), forsøkte å ta England og brukte opp alt det spanske gullet på motreformasjonen, som han vel egentlig tapte.
Men det er altså andre historier.

Shit, dette ble langt. Spørsmål?