Denne artikkelen skulle egentlig egentlig vært skrevet i går kveld, og egentlig i dag morges, rundt halv sju. Grunnen til at den ikke ble skrevet i går kveld var at jeg kom hjem fra jobb ti over tolv, og veltet meg i seng, og tenkte jeg fikk skrive til frokost. Grunnen til at jeg ikke skrev den i dag morges rundt halv sju var at jeg ikke var våken da. En del timer i natt var jeg nemlig opptatt med å være dårlig, derfor er jeg hjemme fra jobb i dag, og dermed følte jeg ikke at jeg trengte å våkne før halv 8 for å ringe sjefen, hvorpå jeg sov videre.

Nå er jeg imidlertid i gang, og ettersom jeg er hjemme i dag akter jeg å gjøre denne artikklen noe mer fyldig enn jeg opprinnelig hadde tenkt. Det jeg skal forklare i dag er "Hva driver egentlig Tor med på overtid, og hva har det med hus å gjøre?" Dette er det nemlig mange som ikke skjønner. Et vanlig spørsmål jeg får er hva som er vitsen med å jobbe når det ikke er åpent for kunder, og det skal vi se litt på i dag.

For å begynne med begynnelsen, så jobber jeg på en byggevaresjappe, på lageret. En del av omsetningen vår får vi gjennom at kunder kommer innom å kjøper ting, akkurat som i en vanlig butikk. Det er imidlertid en ganske liten del. Jeg vil gjette på 10-15%, men det er jeg ikke helt sikker på. Resten av omsetningen vår skjer ved at folk ringer og bestiller ting, som de vil ha kjørt ut (eller hente selv, det spiller ingen rolle). Poenget er i allefall at alle slike bestillinger må pakkes.

La oss holde denne tanken, og gå over til å snakke om hus. På jobben har vi en husavdeling, som selger hus. I samarbeid med kunden tegner de huset, så regner noen ut en pris, og så leverer vi alt som skal til, og skaffer en snekker eller to.

Til et hus kreves det mye forskjellig. Først må du ha en grunnmur. Den er det vanlig å lage av 25cm Leca. Da må du først ha godt underlag for muren din, som du for eksempel kan skaffe deg ved å grave et dypt hull der huset dit skal stå, i Molde graver man typis ned til fjellet, og sprenger litt attpåtil. Det som er viktig er at underlaget er stabilt. Hvis du er nede på fjellet er ikke dette noe problem, da bare fyller på du på pukk og singel for å få det flatt. Hvis du ikke er nede på fjellet antar jeg at du graver litt dypere, og gjør ca det samme, men det er jeg ikke sikker på, så ikke prøv det hjemme uten å spørre noen som vet.

Når du har fundamentet i orden setter du opp grunnmuren din, med u-blokk og armering og gode greier. U-blokk er en lecablokk som har en stor u-formet fordypning som du legger armering i og fyller med betong. Deretter klasker du en planke på toppen av grunnmuren din. Denne planken kalles reima, eller sikkert reimen på oslosk, hvis ikke det er et dialektutrykk fra vestlandet. Mellom grunnmuren og reima la du forresten en grunnmurspapp. Det er fordi at fukt eller kan trekke fra muren og opp i planken. På et vanlig hus tror jeg man bruker 2" x 6" som reim. Deretter setter man opp staver, som er planker av samme type som reima som står rett opp, og en planke på toppen av stavene. Reima festes enten med ekspansjonsbolter, eller med båndstål du har støpt fast i den øverste u-blokken.

Alle disse tingene skal stikkspikres, som vil si at man setter enden på staven ned mot reima, og spikrer på skrå først inn i staven og så ned i reima. Det kan være litt vanskelig hvis man er alene, fordi staven har en tendens til å flytte på seg når du begynner å druse på spikeren. Snekkerne har imidlertid et fint triks her, og det kalles spikerpistol.

Forøvrig skal det være 60 cm mellom stavene, det vil si fra midten av en stav til midten av den neste. I praksis er det altså 55,2 mm mellom stavene, hvis du bruker 2" staver. Hvordan man gjør dette hvis man skal ha flere etasjer er jeg litt usikker på. Da tenker jeg altså på flere hele etasjer. Vanlig loft med skråtak kommer vi til senere.

Utenpå stavene skal du ha vaflex og asfaltplater, for at kald luft ikke skal kunne blåse inn i konstruksjonen. Utenpå dette igjen skal du ha lekter. Skal du ha liggende kledning smekker du 1" lekter utenpå asfaltplatene. Disse legger du på stavene, slik av asfaltplatene bli klemt mellom en stav og en lekt hele veien ned. Så er det bare å sette i gang og spikre kledning. Men først vil du antagelig ha på takstoler, som du setter oppå den dingsen du la oppå stavene. Disse settes direkte over hver stav, og festes for eksempel med gaffelanker. Så må du ha på afaltplater og lekter på takstolene endene av huset, som du sikkert egentlig gjør samtidig med resten av huset, og så må du ha på et undertak. Et undertak er det som skal hindre at det kommer vann i isolasjonen hvis det blir et lite hull i det egentlige taket. Det er tett, men er ikke beregnet for store mekaniske påkjenninger. Mitt favorittundertak er sutakplater, som jeg synes virker tillitsvekkende. Det er impregnerte huntonittplater som du legger på takstolene og fester med sløyfelekter. Tidligere var 11x36 mye brukt som sløyfelekter, nå er det vanlig med 1" x 2", i allefall på Decra. Sløyfelektene legger du ned langs takstolene på samme måte som vegglektene, slik at sutakplatene eller hva du nå bruker blir klemt i skjøtene. Deretter legger du steinlekter, som ligger parallellt med mønet. Det er disse du skal feste taket, hvis du skal ha en eller annen takstein-variant eller Decra eller stålpanner. Skal du ha papptak blir det naturligvis annerledes, med tro og underlags- og overlagspapp.

Når alt dette er ferdig er huset for det meste tett, og dermed kan man ta seg tid til en kopp kaffe. Resten er bare innvendig arbeid, og det er slikt som er fint å pusle med om vinteren. Først må man isolere mellom stavene, med 15 cm isolasjon hvis man brukte 6" staver. På innsiden av isolasjonen skal det dampsperre, og så kan du ha på panel eller sponplater eller gips eller hva du nå foretrekker.

Gulvet har vi foresten glemt. Du må ha gulbjelker. Det er viktig. Oppå disse legger du først et bærende gulv, som vanligvis er sponplater. Så legger du parkett eller gips og flis eller whatever. Mellom bjelkene må du naturligvis ha isolasjon, og hvis du er lydfrik kan du lekte ned taket og legge mer isolasjon, og så smekker du på himling, som gjerne er panel eller filmbelagte huntonittplater.

Og da begynner huset å bli ferdig, bortsett fra at du kanskje skal ha bad og kjøkken og slikt som krever litt spesialløsninger. Dessuten bør du på et eller annet tidspunkt i prosessen få besøk av en elektriker og en rørlegger.

Og da hopper vi tilbake til lageret. Det jeg har forsøkt å illustrere nå er at et hus består av mye forskjellig. Det som er jobben min på kveldstid er å ta frem riktig antall meter med forskjellig material, plater og andre ting, og kombinere dette til pakker med passende størrelse, pakke dem inn, og sette dem klare, slik at lastebilsjåføren kan kjøre dem dagen etter. Grunnen til at vi ofte ikke rekker dette om dagen er at hvis man står og lemper material, og så kommer det en kunde, så må man bare avbryte midt i lempingen, og hjelpe kunden. Når man kommer tilbake har kanskje noen andre brukt trucken i mellomtiden, og materialen står et helt annet sted, og alt blir bare armo. Derfor blir det mye mer effektivt å gjøre dette etter stengetid.

-Tor Nordam