Parallellisering er veldig i vinden for tiden, så jeg og noen venner på jobb bestemte oss for å bygge et regnecluster. Trofaste lesere vil naturligvis huske at jeg har forsøkt meg på dette før, som nevnt i denne artikkelen fra 2011. Det forrige forsøket tok dessverre aldri helt av, skjønt motivasjonen den gangen var først å fremst å holde kontoret varmt, med regnekapasitet som punkt fire eller lavere på motivasjonslisten, etter både kompetansebygging og «the lulz».

Denne gangen blir det imidlertid andre boller, skjønt regnekapasitet er riktignok ikke det primære målet denne gangen heller. Vi har kjøpt inn fire Raspberry Pi, og når vi monterer dem sammen i et cluster kan vi, så vidt jeg kan bedømme fra the internets forvente en flyttallsytelse på litt i overkant av 1 gigaflop/s, eller litt i underkant av en tiendel av ytelsen til min tre år gamle laptop. Det som derimot er fokus er å få opp et miljø der vi kan kjøre MPI-programmer, men der man får en skikkelig smekk om man har for mye kommunikasjon. Pluss å ha det gøy, naturligvis.

Vi fulgte Professor Simon Cox' utmerkede beskrivelse av hvordan man setter opp MPI, og status i øyeblikket er at vi har satt opp fire identiske arbeidernoder, koblet sammen med en dedikert switch. Neste skritt er å få på plass en login-node, få MPI til å funke over nettverket, og til slutt sette opp et køsystem.

Når det gjelder den fysiske konfigurasjonen til systemet har vi så langt nøyd oss med et minimalistisk opplegg laget av to 3mm-gjengestenger. Min visjon er å trimme disse til passende lengde, og montere det hele på en sokkel av eik, på en slik måte at nettverkskablene (vi kjøpte fire identiske kabler på 35 cm) danner en vakker bue, og hele clusteret vil utgjøre et tidløst og elegant, men samtidig funksjonelt, kunstverk. Lego har også vært nevnt, men jeg synes det blir litt bourgeois. Eller noe.