Etter å ha sett Doctor Who (om hvis, mer senere) på kino på lørdag hadde jeg med meg hjem et par 3D-briller. Jeg synes alltid de er litt irritende å ha på, spesielt utenpå vanlige briller, så jeg tenkte jeg kunne plukke ut glassene og se om jeg kunne finne på noe smart. Feste dem til brillene mine som slike clip-on-solbriller, for eksempel. Da jeg hadde plukket ut glassene oppdaget jeg imidlertid at de har ganske funky optiske egenskaper.

Da vi diskuterte dette før visningen begynte på lørdag sa jeg at jeg trodde brillene baserte seg på farger. Alle har sikkert sett slike 3D-effekter der man har på briller med et rødt og et grønt glass. Det finnes også et 3D-kinosystem, Dolby 3D som baserer seg på en oppgradert utgave av dette prinsippet. Det ene øyet ser rødt, gul-grønt og blått, mens det andre ser noe mer som oransje, grønt og lilla. Fordelen med den oppgraderte utgaven er at man kan blande fargene slik at det ikke ser helt ille ut selv når man bare ser med ett øye. Jeg undersøkte naturligvis brillene med det jeg hadde tilgjengelig mens vi ventet på filmen (unntatt mobilen min, som umiddelbart ville avslørt at jeg tok feil), og selv om jeg ikke kunne se noen forskjell på fargene på de to glassene holdt jeg likevel en knapp på fargeteknologien.

Camilla foreslo polarisering, noe jeg avviste fordi man da trenger et spesielt lerret. Et vanlig lerret bevarer nemlig ikke polariseringen spesielt bra når lyset reflekteres, sa jeg, og henviste til mine vitenskaplige publikasjoner om teamet refleksjon fra ru overflater. Det stemmer forsåvidt at man bruker et spesielt lerret, som bruker små metallpartikler (sølv eller aluminium, i følge wikipedia) til å reflektere lyset, men det viser seg i ettertid at det var nettopp et slikt lerret vi satt og så på. Jeg registerer at det så skuffende ordinært ut, til en «silver screen» å være.

Litt utprøving med løse glass avslørte først raskt at vi hadde med polarisering å gjøre, og nesten like raskt at vanlig lineærpolarisering ikke var synderen. La oss se på noen bilder.


På de første bildene ser vi at her har vi å gjøre med et polariseringsfenomen. En LCD sender (vanligvis, mer om det senere) ut lineærpolarisert lys, så når filteret blir mørkt om man roterer det er det et sikkert tegn på at det skjer noe med polarisert lys. De to andre bildene er litt mer subtile, men det vi ser er at til venstre ligger det venstre glasset nederst, med utsiden (altså den siden som vender bort fra deg når du har brillene på) ned, mens det høyre glasset ligger øverst, med utsiden opp. På det høyre bildet ligger det venstre glasset nederst, med utsiden opp, mens det høyreglasset ligger øverst, med utsiden ned. Vi konkluderer altså med at det spiller er rolle hvilken vei lyset går gjennom glassene, og dermed er det klart at vi har å gjøre med sirkulær polarisering. Wikipedia har en samling utmerkede illustrasjoner og forklaringer, så om noen lurer på hva det er, anbefaler å ta en kikk.

Helt til slutt, et lite mysterium man kan fundere på. Jeg nevnte innledningsvis at mobilen min kunne avslørt at vi har å gjøre med polarisering, og det kan den, men ikke så tydelig som laptopen, som demonstrert av dette bildet.

Det er tydelig at Apple har gjort et triks for å sørge for at man kan bruke iPhone med polariserende solbriller. Jeg vet ikke nøyaktig hva, men jeg tipper sirkulærpolarisering er involvert. Jeg gjorde et lite forsøk på å google, men dessverre er nettet fullt av idioter som stiller det tåpelige spørsmålet «My phone goes black when I use sunglasses, do I have a faulty screen???» heller enn det mye mer interessante spørsmålet som er hvorfor skjermen ikke blir svart.