Månedens rett er en ekte søndagsmiddag. Jeg tror faktisk vi risikerer bøter fordi vi valgte å lage den på en onsdag. Egentlig hadde vi tenkt å lage den på en tirsdag, men denne måneden har vi lært at det kan være lurt å se nærmere på oppskriften noen dager før man faktisk skal bruke den: Maten skal stå over natten i marinade. Og marinaden er det som egentlig tar tid. Resten av retten lages omtrent som en vanlig biffmiddag.

Vi fant en oppskrift på Rødvinsmarinert indrefilet i Bølgen og Mois eminente Mat & Vin-bok (som har en rekke spennende oppskrifter når man bare har bladd forbi alle de enorme bildene i de første 148 sidene).

Vi lagde for én gangs skyld bare mat til oss to, og istedet for de 800 g renskåret indrefilet som boken anbefaler til 4 porsjoner, brukte vi bare 450 g (og da spiste Tor to av tre stykker).

I tillegg trenger man:

en løk
en gulrot
en liten purre (aka purreløk, tror jeg)
en bunt timian (eller en liten bukett, en håndfull eller en flokk)
en bunt persille (jeg kan vel ikke gjenta Tøflus-vitsen?)
1/2 liter rødvin (ja, vi opprettholdt rødvinsmengden selv om vi halverte kjøttmengden: Man trenger et ordentlig grunnlag for nok saus)
en dash hel pepper
(vi glemte å ha i laubærblad)
olivenolje (til steking
kjøttbuljong (vi hadde ikke ekte oksekraft for hånden)
2 ts maisenna
og
planterikets Cthulhu: 1/2 sellerirot.


Skjær kjøttet i passelige biffstykker (ca 3 cm tykke).

Plassér dem i en passe stor ildfast form.

Kutt løk, gulrøtter, purre og Cthulhus nære familie i terninger og strø dem over.

Ph'nglui mglw' nafh Cthulhu …

*host*



Ta deretter en tur i vinduskarmen, hvor du selvsagt har fersk persille og timian, kutt av et par lovende buketter, og plasser dem på toppen.

(Det er viktig at maten ser fin ut, selv når det bare er snakk om en marinade -- det er litt som Steve Jobs og hovedkortet i en Mac.)

Deretter tar du frem vinen (helst, ifølge Bølgen og/eller Moi, en Cabernet Sauvignon) og heller godt over halvparten over det rå kjøttet og løken og selleriroten (noe som betyr at den offisielt blir udrikkelig, og at det dermed ikke er noen vei tilbake). Det skjærer litt i mitt norske hjerte, og jeg må tilstå at i slike øyeblikk savner jeg matlagingsvinen fra Sainstsbury (min eneste innvending mot norsk alkoholpolitikk og Vinmonopolets strålende fantastiskhet). Jeg trøster meg med at god vin helt sikkert også lager bedre mat.

Sett det hele kaldt over natten; gå på jobb, gjør din plikt.

Når du så ramler hjem, oppsummert og nedbrutt, henter du bare det hele frem igjen.

Løft ut biffstykkene. Hell så alt det resterende i en kasserolle og kok opp.

Det skal skumme ordentlig.

Sil så bort grønnsakene og andre uhumskheter, og lag saus på vinen (som nå skal være full av spennende smaker). Kok inn til bare et par dl. Tilsett kjøttbuljongen (ca 1/2 liter væske (her kommer maisennaen inn i bildet). Tor innførte istedet en innovasjon som jeg ikke protesterte på:

Uvisst av hvilken grunn, sannsynligvis fordi han antok at når jeg har valgt en oppskrift er det fordi det er fløte i den, endte vi opp med fløtesaus. Jeg er sikker på at Bølgen og Mois opprinnelige plan (vann) også var god, men fløte slår aldri feil såvidt meg bekjent.

Samtidig som sausen koker steker man biffen slik man vil ha den.

Bølgen og Moi anbefaler at man serverer med smørdampede grønnsaker av samme type som i marinaden. Jeg lot Tor ta seg av selleriroten (og av en eller annen grunn greide han å snike med en brokkolibunt -- det er noe feil med mannen) mens jeg brøt reglene resolutt og dampet litt rosenkål.



Og så spiste vi middag og alle var enige om at det hadde vært en fin ---