Da jeg var liten hadde min farmor og farfar rabarbra i hagen. Det var nesten magisk. Vi spiste den rå (dyppet i sukker) og som rabarbragrøt, og uansett smakte det himmelsk; den dagen jeg får egen hage skal rabarbra stå langt oppe på listen over ting jeg skal plante og spise.

I mellomtiden fant jeg forleden rabarbra til salgs på butikken. Jeg kjøpte halve kassen. Jeg har aldri tenkt på rabarbra som noe man kan bytte til seg for noe så billig som penger, og det er mulig jeg overreagerte. Men nå sitter vi altså her med rabarbra og en mulighet til å lage rabarbrapai. Jeg har aldri laget det før, så her var en gylden mulighet til å bruke oppskriftbøkene.

The Book Lover's Cookbook: Recipes Inspired by Celebrated Works of Litertaure, and the Passages that Feature Them, satt sammen av Shaunda Kennedy Wenger og Janet Kay Jensen var en bryllupsgave fra Camilla, som sikkert følte seg ganske smart da hun fant den. De har en oppskrift på Extra-Special Rhubarb Pie.

Fordi vi ikke er så flinke å lese (eventuelt ikke har så lang trening i det der med oppskriftbøker) fikk vi ikke med oss at rabarbramassen skal stå en halv time og deigen kan kjevles ut med én gang. Vi begynte derfor med paideigen.

Dette er en pai av den typen som har både bunn og lokk (dette var også noe vi glemte, og vi måtte derfor hastelage en deig til for å få nok til et lokk). Man bør derfor lage deig av følgende ingredienser:

1 kopp smør (oppskriften sier "shortening or margarine", men vi tenkte "smørdeig er smørdeig" og lot det stå til)
2 ss sukker (oppskriften sier det er valgfritt, men hvis vi var den typen mennesker som velger bort sukker ville vi helt sikkert ikke stått her og laget pai)
3 kopper mel
1/2 ts salt
4 eller 5 ss vann (VIKTIG: Jeg trodde først det sto 4-5 kopper vann; det gjørt det altså ikke)

Bland de tørre ingrediensene med smøret til det blir "crumbly" (og det ser virkelig ut som smuler). Du kan bruke fingrene eller en slikkepott. Eller angivelig en gaffel. Det er enklest hvis smøret er romtemperert.


Tilsett så vannet en spiseskje av gangen. Det er veldig viktig at deigen ikke blir for våt. Hvis du er i tvil om du skal legge til enda litt vann på slutten kan du dyppe fingrene i vann og kna det inn.




Finn deretter frem følgende til rabarbrafyllet:

4 kopper rabarbra kuttet i skiver på 1/4 tomme (se bilde under). Dette tilsvarer ca en og en halv kjempestor rabarbra.



1 kopp sukker
1/4 kopp mel
3 ts maizenamel
3/4 ts revet muskatnøtt (less talk, more nutmeg)
1/4 ts kanel (eller litt mer hvis man er meg)
1/2 ts revet appelsinskall



Hiv alt i en bolle og rør godt. La stå i en halv time. Dette er sikkert egentlig det ideelle tidspunkt å lage paideig på.





Blandingen ser noe mindre delikat ut etter en halvtime, men det spiller ingen rolle, for den skal ligge under et lokk!

Både bunnen og lokket skal være 3/8 tomme tykke. På norsk er det 1 cm.

Tilleggsdeigen vår så lenge meget selvtilfreds ut.





Men Tor fikk snart kjevlet det ut av den.


Når man har lagt på lokket og kuttet bort overflødig deig (og passet på å lukke paien ved å klype den litt i kantene) er det viktig å huske å kutte luftehull i paien; jeg vet ikke hva som skjer hvis man glemmer det (men jeg har sett en potet i en mikrobølgeovn). Her ser jeg for meg at man kan få utløp for diverse kunstneriske impulser.

Slik så vår ut:






Det hele serveres med vaniljeis.



Tor bemerket at det kanskje smaker mer jul enn sommer. Men siden det er dårlig med rabarbra i desember ...