Når man som fysiker skal publisere sin forskning finnes det er stort antall tidsskrifter å velge mellom, men ikke alle tidsskrifter er like gode. Når man skal velge hvor man vil sende et manuskript er det flere ting å ta hensyn til. Tema er naturligvis en ting, ettersom mange journaler holder seg til et spesielt felt. Praktiske ting som kostnad* kan komme med i betraktningen, likedan kan det ha noe å si hvor lang tid det typisk tar å publisere og hvor mange sider man får ha. Og, sist men ikke minst, har vi det som kalles «impact factor».

Dette er et tall som sier noe om hvor mange siteringer en gjennomsnittlig artikkel i et tidsskrift får. Siteringer vil da si at noen andre refererer til forskningen din, som formodentlig betyr at de bryr seg om resultatene dine. Impact factor brukes dermed som et mål på hvor viktig en journal er. (For en diskusjon av hvorvidt dette er et godt mål på kvalitet kan man begynne på Wikipedia.)

Den gjeveste av de rene fysikk-journalene regnes som regel for å være Physical Review Letters. Den har en svært høy impact factor, og det er flere grunner til det. Blant annet har den strenge krav til at det skal være helt ny forskning som gir økt innsikt, ikke bare en gammel forskning anvendt på et nytt tilfelle. Materialet som presenteres skal ha generell interesse for fysikere, og være skrevet på en måte som gjør at det er tilgjengelig ikke bare for eksperter (selv om det ofter kreves kjennskap til temaet). Man får dessuten bare lov til å bruke fire sider, som gjør at artiklene blir lest (og dermed sitert) av flere.

En av de kule tingene med Physical Review Letters, eller PRL, er at de slipper til mye rart, og at man ofte kan publisere hvis man har en helt ny og spenstig idé, uten at det nødvendigvis trenger å ligge så mye arbeid bak. Jeg fant dessverre ikke noen gode eksempler akkurat nå, men det er ikke sjelden jeg har hørt om en kul PRL og tenkt at det der kunne jeg også gjort, hvis jeg bare hadde kommet på idéen først, og det hender også man hører om folk som fikk en fiks idé og gjorde mesteparten av arbeidet med artikkelen i løpet av en flytur eller en helg på hyttetur.

Grunnen til at jeg skriver om dette i dag er at Knut viste meg en artikkel fra PRL der man har laget en fysisk modell for fasongen på en hestehale. Det dreier seg altså om noen som har stått foran speilet og tenkt «Hmm, jeg lurer på om jeg kan skrive en PRL om fasongen på håret mitt?», og så har de gjort nettopp det. Bortsett fra at ingen av forfatterne har hestehale, så vidt jeg kan finne fra Google Images. Kult, eller hva?

-Tor Nordam

*Ikke bare koster det latterlige summer å abonnere på en vitenskapelig journal, det koster også betydelige beløp å publisere der. Det høres helt grovt ut, men det er nok nødvendig, ettersom markedet for slike journaler er nokså begrenset.