Nå er jeg endelig tilbake fra USA. Egentlig har jeg vært hjemme i flere dager alt, men på fredag gikk jeg rett på fest på jobben (i anledning 11.11.11, tror jeg?) og i helgen var jeg opptatt med å se meg opp på serier jeg følger med på. Jeg tenkte nå å avslutte artikkelserien om USA med noen løse observasjoner jeg ikke fikk med i de andre artiklene, før jeg forhåpentligvis går over til å skrive om mer seriøse ting, heller enn å skrive om hva jeg gjorde i dag, som en annen rosablogger.

For det første, det er ganske utrolig hvor mange amerikanere som går rundt og ser ut som stereotype amerikanere. Jeg mener, seriøst. Det finnes ekte mennesker som går med cowboystøvler, cowboyhatt og dongeribukse, og spiser pannekaker med sukker og sirup til frokost. Og de pannekakene minner mer om en norsk svele enn noe annet. Skjønner ikke disse menneskene at de ser ut som karikaturer? Og i samme sjanger, hva er det som får noen til å føle at de må kjøre rundt med dette bakvinduet?

Og for den saks skyld, hva er det med alle flaggene?

Videre ser man mye interessant på amerikanske veier. Ikke bare er det fordømt mange og fordømt store biler, men det er utrolig mange lastebiler, formodentlig fordi det er heller skralt med tog i USA. De er dessuten et langt og bredt land, i motsetning til for eksempel Norge som er langt og smalt, så det er vel heller dårlig med skipstransport også. I tillegg er det veldig mange veldig digre bobiler og campingvogner å se. Vi så mange campingvogner på størrelse med en 7,5-tonns lastebil, trukket av en pickup med en svingskive montert på lasteplanet, og vi så en diger bobil som slepte en SUV, formodentlig så eierne skulle ha en snerten bil å råne rundt i mens bobilen stod parkert. Paul Anton sier han har sett en bobil på størrelse med et hus som slepte en Chevrolet Suburban, og jeg hadde håpt å få et bilde av noe slikt, men det gjorde jeg dessverre ikke. Jeg fikk imidlertid tatt denne videoen, som viser noe jeg tipper du ikke ville sett i Norge:

Og hva er det egentlig med denne besettelsen med store biffer? Jeg mener, jeg liker en god biff av og til, men den trenger ikke være 400 gram, og den trenger ikke å bli kuttet ved boret. Likevel var det akkurat det som skjedde på en av resturantene vi spiste på. Det kom en mann med en tralle dekket av et tøystykke. Han introduserte seg, og sa at han var vår «peddler» for kvelden. Så fjernet han tøystykket, og viste at han hadde to digre kjøttstykker på vogna, og forklarte at han kunne kutte så mye vi ville av det ene eller det andre. Vi pekte på den ene eller den andre kjøttbiten, mannen kuttet opp digre biffer, og trillet tilbake på kjøkkenet for å steke den. Hvordan biffen ble bedre av at den ble kuttet ved bordet aner jeg ikke.

Jeg ser at denne artikkelen blir litt lengre enn jeg hadde tenkt, så jeg får heller holde temaet USA åpent litt til. Mer i morgen.

-Tor Nordam