I går stemte altså britiske politikere over planene om å øke skolepengene på engelske universiteter fra £3,000 til £9,000 i året. Selv om Skottland ikke er direkte berørt av denne beslutningen (Skottland har ikke hatt skolepenger for skotske studenter siden Devolution (som skjedde omtrent samtidig med innføringen av skolepenger, interessant nok), og de har lavere skolepenger for engelske studenter enn England har -- særlig etter at England innførte top-up fees i 2004) har det som tidligere nevnt vært flere protester her. Det er delvis i solidaritet med engelske studenter, men bunner også i en forståelse av at vi har å gjøre med komplekse systemer, og at det som skjer i England vil påvirke Skottland i lengden.

I går holdt Edinburgh en "candlelight vigil" mens vi ventet på å høre resultatet av voteringen. Det har vært veldig spennende å følge de politiske manøvreringene her i det siste. LibDems lovte jo før valget å stemme mot økning i skolepenger, og hadde også sagt at de ville jobbe for å fjerne dem helt med tiden. Siden de gikk i regjering med Conservatives har mye av tiden og energien vært brukt på å prøve å finne et smutthull i lovnadene de hadde skrevet under på, såkalte "pledges".

Som litteraturstudent har jeg funnet det veldig fascinerende. De skrev under på at

I pledge...
TO VOTE AGAINST
ANY INCREASE IN FEES
in the next parliament
and to pressure the
government to introduce
A FAIRER ALTERNATIVE

og har siden prøvd å få det til at siden de nå er i en koalisjon er dette løftet erstattet av koalisjonsavtalen. Jeg får litt vondt i hodet hver gang de prøver å forklare dette, muligens som et resultat av mishandlet logikk. Argumentet later til å være at siden de ikke vant valget gjelder ikke løftet. Men det er selvsagt ikke det det handler om. De skrev ikke under på at de hvis de vant valget ville stemme imot økning i skolepenger; de skrev under på at de hvis de ble valgt, og altså hadde mulighet til å stemme i parlamentet, ville de individuelt stemme imot.

Koalisjonsavtalen som det refereres så ofte til som det som opphever dette løftet til velgerne (jeg synes det er ekstra fascinerende at et nytt sett av løfter skal erstatte og bryte de man tidligere har gitt) har en klausul som sier følgende:

If the response of the government to Lord Browne's report is one that Liberal Democrats cannot accept, then arrangements will be made to enable Liberal Democrat MPs to abstain in any vote.

Selv om et løfte kunne oppheve et annet, ville det ikke være noen grunn til å stemme for. Likevel vant koalisjonen vant frem med en redusert majoritet på 21 stemmer. 28 LibDem MPs stemte for. Bare 21 stemte imot, og 5 lot være å stemme. Interessant nok finnes det fortsatt folk med integritet i partiet: To representanter fra LibDem forlot regjeringen fordi de ikke kunne stemme imot uten å gjøre det. Det samme, interessant nok, gjorde en fra Conservatives. Og det var i alt 6 Conservatives som stemte imot, og to avsto.

Det er tre hovedproblemer her, slik jeg ser det.

Det første er den manglende integriteten LibDems viser. Jeg har ikke engang stemmerett her, men jeg merker jeg er dypt sjokkert over dette. Jeg fatter og begriper ikke hvordan de rettferdiggjør det for seg selv, og det gjør meg trist langt inn i sjelen at de viser seg så lite troverdige. Sannheten er at det betyr at det siste egentlig valgbare (fra min posisjon) partiet i Storbritannia nå har spilt falitt, og det innebærer rett og slett at kombinert med det valgsystemet de har kan jeg ikke se noen grunn til at noen gidder å stemme i det hele tatt her. Og det sier jeg som et dypt politisk menneske som føler at stemmerett er noe av det viktigste vi har.

Det andre hovedproblemet er at de nå har økt skolepengene til £9,000 per år. Ja, de har lagt ved noen sikkerthetsstopp underveis som gjør at man ikke trenger å betale tilbake noe før man tjener £21,000 i året, men jeg ser ikke egentlig hvordan det gjør det greit. For dere må huske at disse skolepengene kommer i tillegg til vanlige bokostnader. Man står altså fort igjen med en halv million i lån etter en bachelorgrad, og man skal betale dette på britiske lønninger (som er betydelig lavere enn norske, uten at bokostnadene er det samme). Jeg ville tenkt meg om to ganger, og jeg duger ikke til noe utenfor akademia.

Her må det understrekes at jeg jo kommer fra en helt annen kultur. Jeg føler veldig sterkt at utdannelse skal være gratis tilgjengelig for alle. Det eneste som skal ha noe å si for om du kan studere er hvor god du er på skolen (med åpning for ikke-akademiske kvalifikasjoner) -- ikke om du har penger.

Jeg er overbevist om at et godt utdannet samfunn er et bedre samfunn å leve i, og jeg ser universitetsutdanning i stor skala som et gode i seg selv.* Jeg føler IKKE at samfunnsnytte skal måles i økonomisk nytte eller rent utilitaristiske mål. Man kan kanskje si at det er noe jeg må si som humanist, men det er ikke tvil i min sjel om at samfunnet som helhet tjener på å ha en åpen og ubundet forskningsvirksomhet rundt det kulturelle, så vel som grunnforskning i naturvitenskapene, og i tillegg til utdanning av leger og jurister og ingeniører. Universitetene dreier seg om å utvikle kulturen, å hjelpe oss å forstå mer om oss selv og måten vi forholder oss til verden på. Det plager meg derfor dypt når man på Question Time fremstiller det som "selfish" å ville studere på offentlig beskostning. Jeg får lyst til å rope og skrike og riste dem til de tar til fornuft. Jeg kan høre Margaret Thatcher le i bakgrunnen.

Det tredje hovedproblemet er det som har fått minst oppmerksomhet i alt dette. Disse skolepengene kommer nemlig ikke lenger i tillegg til støtte fra staten. Hvis dere følger britiske debattprogrammer vil dere helt sikkert høre en Conservative eller en LibDem si at staten fortsatt vil gi 40% av budsjettene til universitetene. Det er en sannhet med modifikasjoner. De pengene går helt og holdent til naturvitenskaper og lignende. Humanvitenskapene og samfunnsvitenskapene får ingenting. Ingenting. De skal helt og holdent finansieres på annet vis. De er, med andre ord, effektivt privatiserte. Her er en artikkel om saken.

Studenter som vil studere mine fag vil altså først måtte tenke seg om tre ganger fordi de ikke er garantert gode jobber rett etter universitetet som vil gjøre det mulig for dem å håndtere store lån, og hvis de så velger tannlegeyrket eller noe annet "nyttig" vil fagene bli gradvis dårligere ettersom penger forsvinner fra den eneste inntektskilden disse fagene har igjen. Jeg blir kvalm.

Dette er altså grunnene til at vi demonstrerte i går. I Edinburgh var alt fredelig. Her og her er bilder av meg og to av de jeg studerer sammen med under demonstrasjonen. NUS løste opp protesten før resultatene fra Westminster kom inn, muligens i frykt for at noen skulle bli voldelige. Så langt har jo alt vært fredelig i Edinburgh, men vi endte altså opp på en pub for å høre resultatene. Og deretter forsøke å glemme det hele i et glass av et eller annet.

I London var historien en annen. I stor grad tror jeg den var fredelig. Man hadde for eksempel denne kreative demonstrasjonen. Det som virkelig har slått meg, og som jeg har nevnt tidligere, er forskjellen på hvordan politiet har oppført seg. I Edinburgh har de gått ved siden av oss, alltid vært tilstede, men aldri med hjelmer og slagvåpen. De har heller ikke forsøkt å "kettle" oss. Jeg har ingen problemer med å se hvordan folk blir voldelige i slike situasjoner. Hvis du hindrer bevegelsesfriheten, slik at man ikke kan gå sin vei når man blir lei, ikke kan gå på do, ikke kan drikke og ikke kan spise ... bare det siste vil i alle fall i mitt tilfelle føre til voldelige tendenser idet blodsukkeret synker og jeg blir mer og mer amper.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om de er onde eller dumme. Og hvem det i så fall er som er ond/dum. Det er nok ikke politifolkene på gaten som tar disse avgjørelsene, og siden jeg er på en konspirasjons-bølge er det fristende å foreslå at noen har sett PR-verdien i å få studenter med viktige poenger til å fremstå som voldelige idioter som man ikke trenger å ta alvorlig. Det er imidlertid problematisk at politiet uten videre følger slike ordre. BBCs bilder viser hvordan de brukte hester mot fredelige demonstranter tidligere på dagen.

Om jeg har rett i teorien om krefter som ønsker å vri debatten bort fra argumentene, fikk de en gavepakke da Camilla og Charles plutselig befant seg ubeskyttet i en bil midt i massen av rasende protestanter. Avisene er fulle av det når de burde åpne med SHAME ON YOU FOR TURNING BLUE eller noe annet fengende og relevant. Og her er Nick Harkaways tanker om situasjonen. Jeg kjenner jeg er litt tom nå.


*Interessant nok klarer jeg å kombinere det med et ønske om et mer elitistisk universitet, men dere bør ikke forsøke å få hjernen min til å gi mening.