Innenriks og politikk
Lederen for det australske Arbeiderpartiet, Mark Latham, har mistet jobben, etter å ha hatt den et knapt år. Det har gått grusdårlig med partiet; den konservative statsministeren John Howard har nå sittet siden 1996, og de konservative hadde fremgang i valget 9. oktober nå i høst. Dette på tross av at de fleste australiere er uenige i Australias engasjement i Irak. Økonomien går imidlertid så det suser, og Howard har ry på seg for å være en rutinert og pålitelig fyr.

(Jeg vil forresten høre om noen av dere lar dere inspirere av Australia som et fyrtårn for håp og fremskritt i verden. Personlig har jeg aldri assosiert det med noe sånt, menmen.)

Situasjonen er altså litt den motsatte av den vi ser i Storbritannia, hvor de konservative ligger an til å bli grusa så til de grader i valget til våren, hjulpet av postere som denne:






I (den Queenslandske) strandsonen
Som deres Australiakorrespondent, gleder det meg å denne gang kunne presentere en svært kort guide til strendene rundt Cairns, bare sånn i tilfelle dere skulle forville dere hit en eller annen gang.



Ellis Beach
Lengst nord finner vi denne mer isolerte stranden; her er ikke noen bebyggelse, bortsett fra noen få hytter og en kiosk. Stranden er veldig, veldig lang. I stinger-sesongen (november - mai) er badingen begrenset til området som er nettet inn.

Palm Cove Beach
Litt lenger sør ligger Palm Cove og Palm Cove Beach; dette er en vaskeekte turistforstad, komplett med en liten esplanade med flere små hoteller. Sjarmerende på sitt vis, men med langt flere mennesker enn Ellis Beach.

Clifton Beach
Fattigmannsutgaven av Palm Cove.

Kewarra Beach
Kuranda Beach er skilt fra forstadsbebyggelsen med en grønn, parkaktig stripe. Her er ingen hoteller, bare mindre pene enetasjeres bygninger, gjerne med tennisbane eller svømmebasseng foran. Stranden i seg selv er lang - og litt grumsete. Det er mindre bølger enn ved de andre strendene, fint hvis det er et saltvannsbasseng man er ute etter.

Trinity Beach
"Min" strand! En femminutters løpetur unna Oyster Court finner man Trinity Beach. Strøket man løper gjennom er proppet med "resorts", typisk med litt cheesy navn - "Seahaven" er ett eksempel. Og her heter det jo "Oyster Court", som nevnt. Dette er ikke slum, altså! Som på Palm Cove Beach finner man også her noen hoteller og en esplanade. Og dessuten en kiosk hvor iskrem selges.

Men...

De ser stort sett sånn ut, alle sammen.


Og ellers
Her høljer det ned, regntid heter det visst. Jeg lurte en stund på hva alt maset var med disse advarslene om oversvømmelse på veiene var for noe - nå har jeg skjønt det. Heldigvis er det ikke så ille å bli våt i 30 graders varme.

Og jeg ser frem til å prøve fish'n chips - vel og merke den varianten som kommer fra en 1,25 kilos eske, med høy alt-i-ett, bare-putt-den-i-ovnen-faktor.

Forøvrig synes jeg det er framifrå med det stadig økende mangfoldet her på siden. Jeg kunne nesten vært i Oslo, så hjemmekoselig føles det når jeg surfer til calcuttagutta.blogspot.com. Ikke verst.

Til slutt, som lovet:



PS: Tor, du burde etterligne Kåre Valebrokk, og ønske "Ha en god søndag!" eller noe sånt litt tamt noe på slutten av spalten din.