I gangen vår på univeristetet har vi vårt eget lunsjrom. Jeg vet ikke helt hva det egentlig er tenkt til, men det er på størrelse med et litt stort grupperom, det har bordplass til omtrent 15 stykker, litt for få stoler, og vi har printerne våre stående der inne. Og et kjøleskap og en mikrobølgeovn. Av og til er rommet i bruk til forelesninger, hvis noen av de som sitter her i gangen foreleser et fag med få studenter, av og til er det i bruk til møter, og hver dag rundt tolv er det i bruk til lunsj.

Det finnes også en prosjektor (projektor? prosjektør? projektør? projekteur?) der, som vanligvis er i bruk hvis noen holder lunsjforedrag, slik jeg gjorde for et par uker siden, da de andre forlangte å få vite hva jeg egentlig har drevet med i høst.



Nå har imidlertid noen bestemt at det ikke er nok med en prosjektor. Vi må ha en pc også. Og grunnen til at man har bestemt dette nå er, slik jeg forstår det, at det pågår et slags vintersports-treff i Canada et sted, og da er det tydeligvis veldig viktig å se på tv i lunsjen. Nå nettopp, for eksempel, så vi flotte bilder av et ungt par som danset på skøyter. Det så ut som om de hadde det gøy, helt til mannen bestemte seg for å plukke opp damen og kaste henne avgårde slik at hun nesten falt. Etterpå var det et intervju med dem, der de så litt triste ut, men jeg tror de ble venner igjen til slutt.

Uansett, det betyr at jeg nå kan ta på meg å invitere folk til å se film og slikt. Lydkvaliteten er neppe spektakulær, men sikkert bedre enn laptophøyttalere, som er alt jeg har kunnet by på hittil.

-Tor Nordam