Nå er vi nettopp kommet hjem fra Rugbykamp på Murrayfield, hvor vi så Skottland slå Australia 9-8, angivelig Skottlands første seier over Australia på over 30 år. Det var faktisk mye bedre opplevelse enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Jeg var ikke videre involvert i planleggingen, og visste lite om hva som skulle skje. Jeg ble positivt overrasket over at vi hadde fått tak i rimelig gode plasser, og enda mer positivt overrasket over at vi satt under tak. Jeg vil faktisk si at vi hadde perfekte seter, da vi satt akkurat så langt bak at det ikke blåste regn inn på oss.

Menneskene rundt oss var dessuten relativt siviliserte. Det verste var egentlig en fyr som satt bak oss som ropte «Come on Scotland!» mens spillet var stoppet (og spillet stoppet ofte), «Kick it!» hver gang noen nettopp hadde sparket ballen og «Stop him!» hver gang noen netopp hadde gruset en Australier i bakken. Men det gikk greit.

Kampen var imidlertid ikke så fryktelig spennende. 9-8 er visst en relativt lav poengsum for en rugbykamp, og disse poengene ble stort sett hanket inn på kjedelig vis. To straffespark og en drop-kick til Skottland, et straffespark og en try til Australia. Det var litt spennende et par ganger underveis, da noen nesten greide å få til en try, men stort sett var det ganske kjedelig. Enten løp to meter, mos i bakken, løp to meter, mos i bakken, eller scrum, scrum på nytt, scrum på nytt, scrum på nytt, eller spark ballen til motsatt banehalvdel, hvor en motspiller sparker den tilbake, frem og tilbake flere ganger.

Det var litt spennende en stund da de stoppet spillet i ca ti minutter for å hente en skadet australier med en liten golfbil. De satte på ham en nakke-krage, og det måtte sju persjoner til å få ham opp på en båre og løfte båren opp på golfbilen, men jeg har ikke lest noe om det i ettertid, så jeg regner med det gikk bra med ham.

Helt på slutten av spillet ble det imidlertid litt spennende. Stillingen var 9-3 og Skottland regnet sikkert med å vinne, da Australia etter mye løp-1-meter-mos greide å få inn en try bokstavelig talt i siste sekund. De økte dermed til 8 poeng, med mulighet for 2 poeng ekstra hvis de greide å få til conversion. Og siden tiden allerede var ute på dette tidspunktet ville de 2 ekstra poengene bety en sikker seier. Det var ganske spennende en stund, mens han stilte opp ballen og gjorde seg klar til å ta sparket, men dessverre for Australia bommet han, til ellevill jubel fra tribunen.



Konklusjonen min er at det er mer spennende å se rugby live enn på tv, formodentlig på grunn av stemning og slikt, men ikke spennende nok til at jeg kommer til å gå igjen med det første. Til det er spillet for oppstykket og merkelig og kjedelig. Jeg tror imidlertid jeg skal sende inn et forslag om å kutte antall spillere på hvert lag fra 15 til kanskje 12 eller noe. Litt lavere spillertetthet vil formodentlig gi litt lengre midlere fri veilengde, og dermed litt mer spennende kamper og kanskje litt flere tries. Jeg tror det er en god idé.

-Tor Nordam