I denne artikkelen, som antagelig blir den nest siste i denne serien, skal jeg lese og kommentere SVs Arbeidsprogram for perioden 2009-2013. Det første som slår meg når jeg åpner dette dokumentet, er at det er på pinglete 36 sider, som er det minste så langt, med god margin. De kompenserer imidlertid ganske mye ved å benytte en djevelsk liten font, som gjør at SV får plass til over 10000 tegn på hver side, mens for eksempel AP hadde bare litt over 3500. Hvis jeg hadde vært en slik fyr som driver med billige ordspill ville jeg sikkert sagt noe om å lese det som står med liten skrift. SV har forøvrig valgt et tre-kolonne-layout, som antagelig er et bra trekk. Hvis ikke ville det blitt fryktelig mange tegn på hver linje. Jeg tror imidlertid, som vanlig, at det ville sett bedre ut med blokkjustering. Jeg begynner faktisk å føle en viss trang til å ta alle partiprogrammene, kopiere teksten inn i LaTeX og typesette på nytt, og sende resultatene til partiene og si «Se her! Slik skal det være!» Nuvel.

SV har jo en litt spesiell posisjon, ettersom jeg allerede har stemt på dem, både tidligere og ved dette valget. Det sier seg dermed selv at jeg er noe mindre skeptisk til SV enn til de andre partiene. Jeg vil likevel forsøke å se om jeg kan finne noe grums å trekke frem her også, og jeg mistenker at jeg vil finne noe blant annet i skolepolitikken. Men det vil vise seg. Det åpner i alle fall bra. Under overskriften «Bærekraft, ikke klimaendringer» kan vi lese:

Store klimaendringer truer hele grunnlaget for menneskesamfunnet, og kan bringe med seg knapphet på mat og vann, store flyktningstrømmer og mer konflikt i verden. Det må gjennomføres en radikal, nasjonal og global omlegging for å få utslippene av klimagasser ned på et akseptabelt nivå. SV vil at Norge skal være en internasjonal pådriver for dette. Samtidig mener SV at vi i Norge skal redusere oljeutvinningen, rense sterkt forurensende gasskraftverk, og satse på jernbane og annen kollektivtransport, energieffektivisering samt miljøvennlig energi og teknologi.

I det hele tatt vil jeg si at SV har en panasj og en glød og en litt ungdommelig evne til å tørre å si nokså radikale ting, som man ikke finner hos de andre partiene, antagelig med unntak av Rødt. SV tør å si at vi burde redusere forbruket vårt, og at de rike landene må ta mer av ansvaret for klimatiltak:

Klimakrisen har sine røtter i et økonomisk system som er avhengig av hensynsløs forbruksvekst, og kan ødelegge tilgangen på mat, vann og stabile livsvilkåover store deler av kloden. I tillegg opplever verdeni dag en voldsom konsentrasjon av rikdom i samfunnets øverste lag. Denne fordelingskrisen ødelegger mulighetene for utvikling i fattige land og undergraver velferd og solidaritet i land som vårt eget.

De tør også å si ganske frekke ting om USA, som for eksempel

Stormakters militære og økonomiske dominans er en av de viktigste grunnene til underutvikling og manglende sosial og økonomisk framgang i mange land. De største statene søker å oppnå kontroll over strategisk viktige ressurser og områder, i verste fall med krig som redskap. USA står i en særstilling som verdens dominerende makt med en politikk som har undergravd FNs autoritet og som har utfordret flere nasjoners selvråderett under dekke av en såkalt krig mot terror.

I det hele tatt er det mye med SV som minner meg om den gode tiden på videregående, da vi satt på NU-kontoret og snakket sammen hver fredag, og da Eivind holdt et foredrag og miljø og forbruk eller noe slikt i en geografitime, og konkluderte med at alt antagelig ville gå til helvete om vi ikke fikk en revolusjon. Ah, good times.

I denne kategorien finner vi naturligvis også det som kanskje er noe av det mest dramatiske med SV, nemlig at de vil ha oss ut av NATO. Akkurat det har jeg ikke gjort meg opp noen bestemt mening om. På den ene side virker det jo veldig trygt å være med i NATO, fordi vi har vært det så lenge, og fordi Russland og olje og alt det der. På den annen side, Sverige, Finnland, Sveits, Østerrike og Irland er jo ikke med i NATO, og det ser jo ut til å gå greit. Og det er ingen tvil om at USA og NATO har tidvis ganske snuskete historie, selv om jeg kanskje ikke er enig i at vi bør trekke oss ut av Afghanistan akkurat nå.


Energi og miljø

Når man leser miljøpolitikken til SV er det tydelig at her har vi å gjøre med et parti som mener alvor på en helt annen måte enn for eksempel Arbeiderpartiet, som taler med kløvet tunge og egentlig gjør meg sintere for hver gang jeg tenker på dem.

SV arbeider for en internasjonal klimaavtale der alle mennesker i verden likebehandles, ved at det settes et strengt globalt utslippstak som sikrer en høy kostnad ved å forurense og en landvis byrdefordeling for å oppnå målet. Hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal være basert på innbyggertall. I tillegg må en avtale forplikte de rike landene med det historiske ansvaret, og de finansielle musklene til å betale både for egne utslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land, og på den måten bidra til utjevning av globale ulikheter på inntekts– og velferdsnivå.

I tråd med dette mener SV at Norges utslipp av klimagasser må reduseres til maksimalt 30 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, noe som tilsvarer en 40 prosent reduksjon fra 1990-nivå. Innen 2050 må Norge ha tilnærmet nullutslipp av klimagasser. I tillegg til disse nasjonale forpliktelsene må Norge bidra internasjonalt med finansiering, teknologioverføring og mobiliserings– og informasjonsarbeid som reduserer klimagassutslippene i utviklingsland.

Dersom vi legger dette til grunn for Norges klimapolitikk, vil det være styrende for planlegging av all virksomhet i samfunnet. Vi må fra i dag ta en fast beslutning om at det ikke bygges nye, store utslippskilder, og det må legges konkrete planer for omstilling og rensing av utslippene innen alle sektorer. Utsetter vi en nødvendig omstilling vil det bli langt mer dramatisk og mye dyrere å gjennomføre de nødvendige utslippskuttene.

I lys av dette er det bare naturlig at SV tar til orde for en ganske storstilt satsing på fornybar energi.

Framtidens energikilder er ny fornybar energi som sol–, vind–, bølge–, tidevanns– og bioenergi og jordvarme. Norge har muligheter til å bli en storprodusent av miljøvennlig energi. På samme måte som da Norge bygde opp vannkraftproduksjonen, og senere den norske olje– og gassindustrien, må staten spille en sentral rolle i utbyggingen av framtidens energikilder. SV mener staten bør bruke Statkraft aktivt i utbygging av ny fornybar energi i Norge. SV vil arbeide for en kraftig satsing på framtidsrettet forskning og utvikling av fornybar energi- teknologi. Staten må etablere rammebetingelser som gjør det lønnsomt å produsere ny fornybar energi i Norge.

Selv om dette ligner på det de fleste andre partiene sier, vil jeg likevel si at det er ganske sterkt å ønske å bygge ut fornybar energi på samme måte som man i hine hårde dager bygde ut vannkraft og oljeinnstallasjoner. Det eneste som mangler da er egentlig at man bygger ut høyhastighetstog med samme iver som man bygde Bergensbanen. Det som ergrer meg i dette kapittelet er at SV argumenterer mot atomkraft på feil grunnlag:

Atomkraft slipper ikke ut klimagasser, men genererer høyradioaktivt avfall som må lagres i over 100.000 år. Atomkraft innebærer en risiko for ulykker med svært alvorlige konsekvenser for mennesker og miljø, og for spredning av radioaktivt materiale som kan brukes til atomvåpenproduksjon. SV mener Norge må arbeide aktivt for å få stengt atomkraftverkene i våre nærområderog være en pådriver i arbeidet med å rydde opp i atomavfall. SV vil arbeide for en styrt avvikling av reaktoranleggene på Kjeller og i Halden. Det må gis statlig økonomisk støtte til forskning og omstilling av driften til ny kunnskapsbasert industriell virksomhet.

Professor Egil Lillestøl sa, som en del av sitt thoriumforedrag at det er bare to ting som kan gi et vesentlig bidrag til å dekke fremtidens energiforbruk, og det er solkraft og atomkraft. Og det er kanskje sant, kanskje ikke, men i alle fall, det han gjorde var at han uten argumenter avfeide solkraft og holdt et langt foredrag om atomkraft. Det SV gjør er at de avfeier atomkraft på nesten like tynt grunnlag. Ny, funky teknologi som fjerdegenerasjons reaktorer og fancypants thorium-greier kan nemlig utnytte over 100 ganger mer av energien i brenselet. Det innebærer over 100 ganger mindre avfall, og det avfallet som blir igjen trenger ikke lagres i over 100.000 år. Poenget mitt er at man bør være klar over at atomkraft rimelig kjapt kan dekke en ganske brukbar andel av verdens energibehov, og hvis man likevel er motstander av atomkraft, som er greit nok, forsåvidt, må man argumentere grundig for hvorfor noe annet er bedre. For eksempel å dekke 10% av Sahara med solceller.

Det er vel ellers verdt å kommentere at atomkraft utfra miljøhensyn ikke egentlig er et godt kriterium for å avgjøre hvem man skal stemme på, da de eneste som er for er Demokratene og FrP som i alle tilfeller ønsker å skakkjøre miljøet mest mulig.

Helt til slutt må jeg si at jeg er litt overrasket over at SV vil stenge atomreaktorene både i Halden og på Kjeller. Norge har som kjent bare disse to, og jeg har forstått det slik at miljøbevegelsen kun ønsker å stenge den i Halden, som brukes til forskning på kjernekraft, mens de ønsker å beholde den på Kjeller, som blant annet brukes til å fremstille isotoper til bruk på sykehusene. Jeg skulle gjerne visst om de har tenkt over dette.


Kultur

I likhet med Ap trekker SV frem Kulturløftet som en positiv ting den rød-grønne regjeringen har begynt, og som de vil gjennomføre innen 2014.

Den rødgrønne regjeringa er i ferd med å gjennomføre en historisk satsing på kunst og kultur i Norge. Det store kulturløftet innebærer at kulturbudsjettets andel av statsbudsjettet vil økes til én prosent innen 2014 dersom SV, Ap og SV får ny tillit. Kulturløftet er et gjennomslag for SVs kulturpolitiske krav og prioriteringer gjennom mange år.

SV legger imidlertid til at det er de som står bak dette, og det kan sikkert stemme. Jeg synes i alle fall SV er betydelig spenstigere i språket i kulturpolitikken enn Ap.

Kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir menneskene mulighet til å utvikle sine egne, skapende evner. Kunsten har en egenverdi, men også store positive ringvirkninger. SV vil arbeide for at estetiske og skapende verdier i sterkere grad preger hele samfunnet.

SV vil føre en liberal kulturpolitikk. Vår støtte til fler- kulturelle, solidaritetsfremmende og demokratiserende kulturtiltak skal aldri innebære at vi stenger for kunst og kultur som verdimessig eller ideologisk står oss fjernt. Et hovedmål med kulturpolitikken må være å sikre alle tilgang til et mangfoldig kulturtilbud. SV vil bekjempe en utvikling der kommersialisering på kulturfeltet innsnevrer dette mangfoldet. Vi vil øke kulturbudsjettet til én prosent av statsbudsjettet, og føre Kulturløftet over i en ny og enda mer offensiv fase. I denne stortingsperioden vil SV særlig prioritere folkebibliotekene, kulturskolene og Den kulturelle skolesekken, og iverksette tiltak som forbedrer kunstnernes levekår.

SV har dessuten fått med seg at opphavsrett og fildeling er et hett tema, og legger seg ganske nært opptil Venstre, som også ville utrede alternative betalingsmodeller.

Digitalisering av åndsverk er viktig for å sikre verkenes tilgjengelighet, og for å bevare verkene for ettertiden. SV vil øke bevilgningene til digitalisering av åndsverk på kulturfeltet. SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.

[...]

SV vilvurdere tiltak for økt bruk av CC-lisenser i kulturlivet, som gjør kunstverk tilgjengelige for alle.

SV skriver ikke eksplisitt hvorvidt de vil beholde TV-lisensen, men bare

NRK må videreutvikles som allmennkringkaster.

Jeg tror likevel vi kan anta at de vil opprettholde lisensen, både fordi de ville sagt det hvis de ville fjerne den, og fordi det er SV. Men jeg garanterer ingenting.


Samferdsel

Det kommer vel knapt som noen overraskelse på noen at SV er et av de mer togvennlige partiene.

SV vil gjøre jernbanen til et attraktivt og lønnsomt alternativ til bil– og flytrafikk. SV vil modernisere og utvide det norske jernbanenettet slik at toget blir et naturlig førstevalg for de fleste lange og mellomlange reiser i Sør-Norge. For å lykkes med dette vil SV etablereet høyhastighetsnett mellom de store byene i Sør-Norge, kombinert med en stor nærtrafikksatsing på jernbane. I kommende periode vil SV trappe opp investeringene i jernbanen til 10 milliarder kroner per år. SV ønsker også en utredning av jernbane i Nord-Norge.

I kommende planperiode vil SV prioritere å modernisere og utbedre jernbanenettet. Kapasitet og punktlighet bådefor persontrafikk og gods må forbedres gjennom full- føring av fjernstyring, tilstrekkelig med kryssingsspor og fjerning av saktekjøringsstrekninger. I tillegg må togsettene oppgraderes for å gjøre jernbanen konkurransedyktig. Det betyr blant annet at alle togreisende bør tilbys nettilgang.

SV er også det første partiet jeg kommer over som ikke vil utrede høyhastighetstog enda en gang, men derimot fleske til og bygge. Hør, hør! sier jeg.

SV vil starte utbyggingen av høyhastighetsnettet innen 2015. Planlegging og vedtak om finansiering må gjøres i stortingsperioden 2009 – 2013, slik at det kan foretas prioritering av første strekning. Planleggingen må se høyhastighetstog som del av en integrert og helhetlig kollektivløsning. Den må ta høyde for særnorske forhold, og må se på løsninger som gjør at høyhastighetstog også kan fungere som intercitytog i tettbygde områder. SV vil styrke det internasjonale samarbeidet for å gjøre det enklere å reise med tog mellom land. SV vil følge opp Nordisk Råds vedtak om et tett samarbeid for å bygge ut jernbane og andre klimavennlige transportløsninger mellom de nordiske landene.

For de som er veldig glade i bilen sin finnes det også noen ord om vei:

Også i distriktene er det viktig med et godt kollektiv- tilbud. Mange steder er det likevel ikke noe alternativ til privatbilen, og satsingen på klimanøytrale drivstoff må styrkes samtidig som framkommeligheten og sikkerheten på mange veier må bedres. SV vil prioritere veibevilgninger i distriktene.

Sykkelen får også oppmerksomhet fra SV, og jeg tror nok jeg vil si at SV og Venstre ligger ganske likt, et stykke foran de fleste andre, i kampen om å ha den hvasseste sykkelpolitikken. Gode greier.

Ingen form for transport er så sunn og miljøvennlig som å gå eller sykle. Likevel reiser færre med sykkel i Norge i dag enn i 2001. SV mener det bør legges langt bedre til rette for gående og syklende, slik at flere enn i dag kan gå eller sykle til og fra jobb. Det må være klare planmål om gang– og sykkelveier i arealplanlegging, og alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere bør ha en plan for et sammenhengende sykkelveinett innen 2010. SV vil arbeide for bedre veianlegg for sykkeltrafikk, og vil frita sykkel gitt av arbeidsgiver fra inntektsbeskatning. Vi vil også sørge for at kollektivknutepunkter har egne parkeringsområder for sykler med beskyttelse for vær og vind og tiltak for å hindre sykkeltyveri.

Forskning

Jeg sniker inn litt skolepolitikk her før jeg går løs på forskningen, fordi skolen er et av feltene der jeg har vært litt skeptisk til SV. Grunnen til det er at jeg har lest artikler på nettavisene om hvordan SV vil avskaffe lekser, og jeg har et par slike «Alle skal få diplom»-fordommer i hodet mitt, som gjør at jeg tenker på SV som et parti som ikke vil stille krav. Jeg har dessuten observert det synkende nivået i realfagsundervisningen i skolen, og av en eller annen grunn ser jeg for meg en SVer som sier «Dette trenger vi ikke lære, for det er så vanskelig». Men fordommer er jo ikke noe godt fundament for avgjørelser, så nå er det på tide at jeg kommer til bunns i dette.

Høyere lærertetthet, spesielt på 1. til 4. trinn, skal sørge for at alle elever får god hjelp når de trenger det. Mer ressurser skal rettes inn mot å lære hver enkelt elev å lese, skrive og regne i de første skoleårene, blant annet gjennom økt bruk av tilpasset opplæring. Lesing skal prioriteres i alle fag, også etter 4. trinn. Det skal gis leksehjelp innenfor rammen av skoledagen, som sikrer at alle elever får hjelp uavhengig av foreldrenes innsats og kompetanse.

[...]

SV vil innføre en ny og variert skoledag som tar hensyn til at elever lærer forskjellig. I en slik skoledag er leksehjelp, skolemat, fysisk aktivitet, kunst og kultur og andre læringsfremmende aktiviteter en naturlig del. Alt skolearbeid er lagt til skoledagen, og lekser er ikke en del av elevenes fritid.

Vel, hva skal man si til slikt. Høyre lærertetthet er bra og tilpasset opplæring er bra. Ingen lekser er ikke så bra, men det viser seg jo at det er ikke det SV sier, de bare sier at man skal gjøre leksene på skolen. Og det får meg til å tenke sånn ca tre ting. For det første, det er klart at SV ønsker å minimere den forskjellen i leksehjelp som skyldes forskjeller hos foreldrene. Og det er jo på en måte bra, fordi man ønsker å gjøre kompetent leksehjelp tilgjengelig for alle barn. Og så er det på en måte noe som skurrer veldig i hodet mitt, fordi foreldrene uansett alltid vil ha en stor rolle i barneoppdragelsen, og man kan ikke la staten overta denne. Men så tenker jeg også på når vi begynte på skolen, som var før SFO. Da sluttet vi som regel på skolen klokken to, noen dager klokken ett, og da må jo barna være et eller annet sted fra skolen er ferdig til foreldrene kommer hjem fra jobb. For litt eldre barn er det sikkert greit nok å bare gå hjem alene, jeg synes i alle fall det var fett å kunne sitte på kjøkkenet og lese Donald og spise puffet ris med uansvarlig mye sukker på, men for mindre barn er ikke dette et godt alternativ. Så da er det egentlig ikke så dumt å gjøre skoledagen til en mer integrert heldags-affære med inkludert lekselesing.

Vi leser videre:

I den nye skoledagen er det rom for et mer helhetlig kunnskapssyn. Større mangfold og mer tid til hver elev gir bedre læring. Mer tilrettelagt undervisning, leksehjelp på skolen og større vekt på ikke-teoretiske ferdigheter gjør at den nye skoledagen bidrar til å bekjempe sosial ulikhet i utdanningen. Skolen må legge til rette for fysisk aktivitet hver dag.

SV vil i stortingsperioden ta skritt i retning av en slik skoledag. En ny skoledag lar seg imidlertid ikke realisere på fire år. Det er et hovedmål for SV å øke lærertettheten, og en gradvis utvidelse av timetallet i skolen må tilpasses tilgangen på lærere. SV mener høy voksentetthet i skolen er helt avgjørende for å nå våre kunnskapspolitiske mål.

I den nye skoledagen er tilbudet i skolefritidsordningen (SFO) en integrert del av skoledagen. Som et første skritt mot dette vil SV innføre gratis kjernetid i SFO, og legge denne kjernetiden inn i skoledagen. SV vil innføre en makspris for den øvrige skolefritidsordningen. SV vil ha klarere retningslinjer for innholdet i SFO, og krav til utdanning for de ansatte. SV vil innføre et gratis skolemåltid i grunnskolen.

Etter nå å ha lest en mindre tabloid fremstilling av dette enn «SV vil avskaffe lekser! Og foreldre!» har jeg kommet frem til at jeg synes det høres ut som en fin tanke. Utfordringen er naturligvis at lengre skoledag, eventuelt SFO med kompetent leksehjelp, vil kreve flere lærere, og stille høyere krav til utdanning for ansatte i SFO. Og jeg forstår det slik at vi allerede sliter med rekrutteringen til læreryrket. Nuvel. Vi snakker jo lang sikt her.

Ettersom jeg har vært skeptisk til SVs skolepolitikk en stund nå, har jeg satt meg ned og lest gjennom hele utdannings-delen av programmet, fra første klasse til professorer, og jeg må faktisk kjempe med lysten til å klippe ut hele greia og lime det inn her. Det er rett og slett så mye jeg synes er bra. Jeg vil faktisk oppfordre flere til å lese gjennom denne biten selv. Selv om det ikke akkurat styrker min posisjon som uavhengig kommentator tror jeg at jeg vil klippe inn noe punkter jeg liker spesielt godt:

Norge sliter med rekrutteringen til realfagene. Realfagene er viktig for norsk næringsliv, men også for å løse store utfordringer innen klima og miljø. SV vil videreføre og forsterke realfagsatsingen i skolen.

I dag opplever mange lærere at de bruker for lite av sin tid til undervisning. SV vil forenkle styringssystemene i skolen,og styrke støtteapparatet rundt lærerne for at de i størst mulig grad skal få bruke tiden sin på aktiviteter som virker direkte inn på elevenes læringsutbytte.

SV går inn for at Statens lånekasse skal gi stipend til elever i videregående skole som velger å ta et utvekslingsår på skole i utlandet, både når dette året erstatter, og når det kommer i tillegg til, et skoleår i Norge.

Alle fellesfagene må gjøres mer relevante for elevenes yrkesopplæring, og ikke bare ta sikte på muligheten for generell studiekompetanse. Dette er spesielt viktig innen språkfagene, der yrkesfagelevene må gis muligheten til å spesialisere seg innen relevant fagspråk.

SV ønsker å styrke elevenes mulighet for å omsette yrkesteorien til praksis allerede første skoleår. 2+2-modellen bør løses opp og gjøres langt mer fleksibel, slik at elevene i opplæringstida får bedre forutsetninger for å omsette yrkesteorien til god praksis. Dette forutsetter at fylkeskommunen tar et tydeligere ansvar for lærlingepolitikken.

SV vil reformere lærlingeordningen, slik at arbeidslivets parter i et samarbeid med det offentlige fastslår behovet for lærlingeplasser. Bedriftene i bransjen finansierer kostnaden ved lærlingeordningen slik at det blir gratis for en enkeltbedrift å ha lærlinger. Statens bidrag til lærlingetilskudd skal opprettholdes og styrkes. På sikt vilSV at en slik reform skal munne ut i en lovfesting av retten til lærlingeplass.

Særlig dette siste har jeg stor tro på. Slik det er i dag har jeg inntrykk av at det er ganske mange som ikke får tilbud om lærlingeplass innen rimelig tid etter avsluttet VK1, og det gjelder ikke bare slasker med massivt fravær. Jeg har jobbet sammen med flere som jeg vet har god arbeidsmoral som like fullt måtte vente lenge før de fikk lærlingeplass. Når hørte du sist om noen på allmenn som ikke fikk gå videre fra VK1 til VK2?

En ting jeg stusser litt på er imidlertid dette:

SV er mot rent karakterbasert opptak, såkalt «fritt skolevalg», som inntaksform til videregående opplæring. SV vil arbeide for gode videregående opplæringstilbud i distriktene for å motvirke at ungdom må flytte for å ta videregående opplæring.

Ok, det er en fin tanke at man skal slippe å flytte for å ta videregående utdanning, men er det virkelig realistisk å tro at man skal kunne dekke alle behov på alle steder? Og hvis man skal tillate selv en begrenset frihet i valg av skole, hva annet enn karakterer skal man basere opptaket på?

Såh, det var skolepolitikken. Nå over til det det egentlig handler om, nemlig forskning.

Den stadig økende internasjonaliseringen gjør det viktigere å tilrettelegge for at alle studenter kan ta kvalitets- utdanning i utlandet, både hel– og delgradsstudier, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. SV vil gjøre det mer lønnsomt for institusjonene å gjøre delgradsstudier i utlandet til en integrert del av studieløpet. For å sikre bred internasjonal kompetanse, er det et mål at flere studenter tar gradsstudier i ikke-engelskspråklige land. Finansieringssystemet bør legges om slik at institusjonene ikke taper penger på at studentene deres reiser på utveksling.

Her kunne man kanskje lagt til at det ville være naturlig å gjeninnføre støtten til første året av utdanning i USA og ikke-vestlige land, slik alle andre enn regjeringspartiene vil, men nei. Igjen, jeg vet ikke om det at det ikke er nevnt betyr at SV vil stemme mot et slikt forslag i Stortinget.

SV er kritisk til tendensene til kommersialisering og ensretting i høyere utdanning, blant annet ved at forskningen gjøres mer avhengig av ekstern finansiering. SV vil arbeide for å opprettholde kunnskapsinstitusjonene som frie, uavhengige institusjoner med stor autonomi, eid og finansiert av det offentlige. SV vil øke basisfinansieringens andel av de totale bevilgningene til feltet, slik at institusjonene får større frihet og langsiktighet i sin planlegging. SV vil fase ut de resultatbaserte komponentene og erstatte dem med finansieringsordninger som også tar kvalitative og strategiske hensyn. De totale bevilgningene til universiteter og høyskoler må økes.

Dette er som musikk i mine ører. Og det blir ikke verre:

Demokratiet styrkes av kritiske intellektuelle som har tid og ressurser til å kombinere vitenskapelig arbeid med å delta i samfunnsdebatten. SV vil derfor gi kunnskapsinstitusjonene økt frihet. Samtidig arbeider SV for et mer levende demokrati på alle nivåer i norske høyerutdanningsinstitusjoner. Kollegiale styringsorgan må styrkes, og studentinnflytelsen må vektes høyere. SV mener at Universitets– og høgskoleloven må endres slik at demokratiet ved institusjonene blir styrket, og slik at det blir obligatorisk med valg av rektor, fakultets– og instituttledelse.

På NTNU har nylig ganske mange institutter tatt stilling til om de vil ha valgt eller ansatt instituttleder. Jeg husker ikke alle argumentene, bare at det var noe med at en ansatt leder typisk vil være ekstern, og dermed i teorien upartisk, og dessuten ha full stilling som leder (tror jeg). En valgt leder vil derimot være valgt blant de vitenskapelig ansatte, og vil kjenne instituttet fra før, med de fordeler og ulemper det medfører, i tillegg til at denne personen vanligvis vil ønske å jobbe med sin egen forskning i tillegg til jobben som instituttleder. Jeg glemte å stemme i den avstemmingen, så jeg tok aldri noe standpunkt, og har ikke sterke følelser i noen retning, utover at valgt leder føles litt mer riktig. (På fysikk endte vi med å fortsette ordningen med valgt leder.)

Men vent, det er mer:

Anvendt forskning på spesielle satsingsområder der Norge er i front, som velferdsforskning og energiforskning, må kombineres med annen, mer nysgjerrighetsdrevet forskning. Det må i større grad legges til rette for fri grunnforskning i tillegg til, og løsrevet fra, de større programsatsingene i Norges forskningsråd. SV vil understreke behovet av å sikre en bred humanistisk forskning og kritisk samfunnsforskning.

Og helt til slutt:

SV vil arbeide for å redusere midlertidigheten i akademia, og mener at det må lages en plan for å redusere antall midlertidige stillinger i løpet av neste stortingsperiode.

Såh. Det høres jo bra ut, gjør det ikke? Det er jo bra å erstatte vikarer med faste stillinger i omsorgsektoren, så hvorfor ikke i akademia? Vel, det kommer an på. Nå kan sikkert folk som er høyere opp i systemet, slik som Finn Arne, si mer vettuge ting om dette enn jeg kan, men mitt synspunkt er i alle fall at man ikke bør få fast stilling umiddelbart etter doktorgraden, og spesielt ikke ved samme institusjon. Jeg tror det er bra om man har noen post.doc.er under beltet før man blir fast ansatt, helst ved forskjellige institusjoner, og idéelt sett i forskjellige land. Rett og slett for å inngå «innavl», ved at man får fast ansatte som har sett seg litt om i verden, og vet at det finnes mer enn en måte å gjøre ting på.

Hvis det er post.doc.-stillinger man stakker om, synes jeg altså ikke at man bør redusere på antall midlertidige stillinger. Og stipendiatstillinger kan vel ikke være noe annet enn midlertidige. Så hvilke midlertidige stillinger snakker man egentlig om? Kanskje timelærere? Personlig har jeg ikke sett mange slike (ingen, utenom meg selv), men jeg har hørt at det skal være en del av dem på Dragvoll, og det er vel forsåvidt et tegn på at man har for få fast ansatte, vil jeg tro. Så dette punktet kunne godt ha vært en smule utdypet.


Konklusjon

Da jeg leste partiprogrammet til Venstre følte jeg, for første gang på mange år, tvil om hvorvidt jeg skulle stemme SV. Jeg endte jo opp med å stemme SV likevel, og her ser vi forklaringen på hvorfor. Etter å ha sett over partiprogrammet er jeg ikke lenger i tvil om at SV er det beste partiet, med god margin. De har den mest ambisiøse klimapolitikken (og den mest ærlige holdningen til dette temaet, slik jeg ser det), den hissigste jernbanepolitikken, og skolepolitikken som jeg var bekymret for viste seg å slett ikke være så ille. Det finnes fortsatt punkter der jeg er uenig med SV, men det blir grundig oppveid av at SV er best på de viktige tingene. Slik jeg ser det.

-Tor Nordam