Her er en liste over alt det andre tullet FrP truer med å gjennomføre i løpet av sine første 100 dager i regjering. Jeg har av og til tenkt at hvis FrP havner i regjering vil sikkert alt gå til helvete, og så vil de bli felt på et eller annet, og så vil noen andre ta over, og FrP vil deretter bli et marginalt lite tøyseparti fordi alle husker for en vannvittig dårlig jobb de gjorde. Men nå begynner jeg nesten å frykte at de vil gjøre ubotelig skade på samfunnet selv på 100 dager.

Har lest om endringene de vil gjøre i skolen, og begynner å miste lysten til ped.studiene.

Men veldig ja til vinmonopolet.

Vin i butikkene hadde vært fint. Jeg spiser ikke reke og kiwi uansett.

Men du vil kanskje heller velge mellom hundre gode viner til ca hundrelappen enn å velge mellom tjue kjipe viner til 79.90.

Njææ... Finnes butikker med godt utvalg og butikker med dårlige utvalg. Slik ville det vel blitt med vinsalg også.

Men ikke så godt utvalg. Og ikke på så små steder.

Men så får folk som ikke bor i nærheten av et vinmonopol kjøpt vin og sprit. Hva med å opprettholde Vinmonopolet på nett istedet? Forøvrig tror jeg ikke de store matvarebutikkene har noe dårligere utvalg av øl enn det gamle ølutsalget hadde i sin tid.

Det om øl har du nok rett i, men Vinmonopolet har like fullt et ekstremt godt utvalg. Jeg har ennå ikke funnet noen butikk her i Edinburgh, en by med over 500000 mennesker, som har noe i nærheten av så godt utvalg som Vinmonopolet i Molde.

Å beholde Vinmonopolet på nett er slett ikke det samme som å ha en så stor vinbutikk i en så liten by som Molde. Se bare på bokhandlene. Det går jo knapt an å kjøpe en bok som ikke heter Twilight, og selv dem finner man bare hvis man kjemper seg gjennom mengdene av servietter og puslespill. Og internetbokhandler er ikke noe substitutt for en god bokhandel.

Egentlig synes jeg Vinmonopolet er en fin butikk jeg også. Det meste man finner der holder rimelig høy kvalitet, tilogmed om man velger en vin av billigste sort. Man opplever aldri de ille smaksopplevelsene man kan oppleve dersom man kjøper en billig-billig vin på supermarked i utlandet.

Men det føles likevel litt gammeldags. Hva er det som gjør vin (og sprit) til en så spesiell vare at det kreves egne, store butikker for produktene? Hvorfor skal ikke flere få selge disse varene? Hvorfor kan vi ikke like gjerne ha store butikker med monopol på andre "luksusvarer" som sjokolade, ost eller krydder?

Vinmonopolets viktigste oppgave er å begrense tilgangen på alkohol, med den hensikt å senke forbruket. Dette fungerer det ypperlig til, kanskje spesielt for folk i distriktene og i småbyene.

Jeg er litt lei av dette fornuftige formynderiet. La oss väre litt liberale. La oss ha vin i butikkene.

Det kommer til å ha noen negative effekter på samfunnet, flere kommer til å drikke seg full på vin. Samtidig kommer färre til å drikke seg full på vin.

Men vin i butikkene er trivelig. Det er noe veldig koselig med å gå inn en butikk som selger både mat og vin. Da hörer maten og vinen og osten og druene sammen.

Det er selvsagt ikke noe bra for de spesielt interesserte vinsnobbene. Men for meg er det utmerket. Jeg kjöper vin på nedre segmentet og koser meg det. Akkurat som jeg er vedlig fornöyd med å velge mellom 10 typer chips, kommer jeg til å väre fornöyd med å velge mellom 10 typer vin. Vin er ikke sannheten og det er ingen edel kunst, - det er snacks.

Etter å ha tenkt litt mer over saken, innser jeg at argumentasjonen i denne bloggen er ganske provosernde. Skal vinmonopolet väre vinsnobbenes udemokratiske konspirasjon? Er det virkelig statens oppgave å sikre vininteresserte et spesielt godt utvalg?

Hvorfor finnes ikke da sjokolademonopol for de sjokomane? Kryddermonopol for å sikre utvalget tile de som er interessert i god mat? osv.

Kun motargumentet med begrensning er gyldig og akseptabelt. Resten er vin-elitistisk. Hvorfor? Fordi om det finnes et marked for store utsalg av vin så vil de oppstå.

Camilla: Böker kan ikke sammenlignes med vin. Dannelse har ingenting med god vin å gjöre.

Nå tror jeg du bevisst går inn for å provosere, Kristian. Ingen har hevdet at det er statens oppgave å sikre et godt utvalg vin, hverken for vinsnobber eller andre. Du av noen bør passe på kausaliteten. Det at vinmonopolet som en stor aktør på alkoholmarkedet sikrer et godt utvalg til alle i Norge til en særdeles lav pris, er en virkning, ikke en årsak. Det er også legitimt å argumentere for at denne virkningen er tilstrekkelig for at vi skal beholde en institusjon som har oppstått av andre årsaker.
Det å avfeie alle argumenter utenom begrensningsargumentet som vinelitistisk er også ekstremt snevert, såfremt du ikke synes det er vinelitistisk å sitte i en liten fraflyttingskommune i Finnmark og ønske å kunne velge en vin som passer godt til en bestemt mattype, eller velge mellom ulike typer brennevin, uten å måtte betale frakt for transport fra en spesialbutikk i hovedstaden.

Men hvis du virkelig mener det du sier kan jeg gjerne diskutere med deg i morgen når jeg ikke er så trøtt.

Matteus, min gode mann, jeg kunne ikke vært mer enig i det du sier her. Av og til er det fint å ha ting det ikke finnes et marked for også.

Jo, jeg tar litt sterk i for å provosere. Provokasjon var min hensikt.

Provokasjon har derimot en underliggende hensikt.

Det er noe allment som mangler i diskusjonene i dette forumet. Det blir mye tale for menigheten. Skal diskutere politiske saker så blir diskusjonen mye mer interessant om man identifiser og annerkjenner motstridende interesser. Da får man en mindre dogmatisk og mer dannet debatt.


Her kommer en snillere versjon av min tidligere utsagn:

Om man kjemper for vinmonopelt pga av godt utvalg og kvalitet (billig er det ikke, selv om noen hevder det) på bekostning av tilgjengelighet og liberalsime (en verdi i seg selv) så bör komme med et särdeles godt argument for hvorfor noen personers interesse skal väre viktigere enn andres. Markedet vekter slikte motstridende interesser ganske rettferdig. Det er ikke noe galt med å väre vinsnobb, men det er en "special interest".

Om ikke ugyldige så er hvertfall (forkledde) jeg-vil-ha-mitt argument ganske uinteressante.

Ett glass vin om dagen skal vaere bra for hjertet. Men tvi voere, folk trenger ikke aa ha vinhyllene fire steg fra frukt- og groennsaksavdelingen i sin dagligvarebutikk. Sludder og vaas. Vi vet alle om den skumle alkoholismen, som aapenbart ville ha forverret seg om vin ble mer tilgjengelig. Vinen jeg kjoeper naar jeg har gjester (ja, jeg har blitt god paa ost og kjeks med korrekt tilbehoer, og jeg liker at det er fargerikt, oekologisk, dyrt og aromatisk) hoerer da like godt sammen med maten selv om den ikke ble betalt samtidig!

Kristian: Jeg sa i artikkelen at jeg med vilje lot være å kommentere de mer vanlige argumentene mot alkohol i butikkene. Det betyr ikke at jeg ikke føler at de er viktige argumenter, bare at de er overalt. Det er ikke mye poeng i å bare gjenta det nettavisene allerede har sagt.

Hvor mange vinmonopol finnes det i fraflytningskommuner?

Og hvorfor er man ikke en "vinelitist" når man setter vin i en særstilling i forhold til alle andre produkter på det norske markedet?

Jeg er forøvrig også lei av dette formynderiet. Det er én av grunnene til at SV ikke fikk min stemme i år.

Petit Kimmeridge sier i ukens utgave av Morgenbladet at Vinmonopolet er verdens beste utsalgssted for vin. Bedre enn det aller, aller meste man finner i Paris, London, Roma, etc. med tanke på utvalg, service, kunnskap, muligheter til å bestille med kort leveringstid og andre tungtveiende faktorer for en mann som omtaler sin kvinne som «nattens dronning», samt snakker om gåselever som om det skulle være selve meningen med livet. Sikkert en fæl elitist.

Uansett er det ingen eltistisk idé aa ta vare paa folkehelsa. At vin staar i en saerstillig har flere aarsaker: Vin har historisk og kulturell betyding. Vin er et rusmiddel.

«Historisk og kulturell betydning» er fullstendig tomme ord. Hasj og opium har også historisk og kulturell betydning i bøtter og spann og søkk og kav.

Vin er et rusmiddel. Javel? Det er også røyk. Og hasj. Begge deler får du kjøpt «overalt».

Er det saa innmari bra at man faar kjoept roeyk, og hasj, overalt? Tross historisiteten til tobakk og cannabis?

Jeg tror ikke han heter Petit Kimmeridge, men bare Kimmerigde, og at han skriver en petit. Og ja, han er den mest usmakelige show-off-elitisten Norge har å by på. Jeg er ganske lei av alt snakket om dannelse nå for tiden. Men spesielt lei er jeg av folk som ikke har fått med seg at det er forferdelig udannet å snakke masse om hvor dannet man selv er.

Her er det i alle fall vin butikkene, og pilsener i kiosken. Og mange chumados. Alkoholismen er et stort sammfunsproblem. Folk som Kimmeridge er de som har raad til aa sove ut rusen.

Dette er jo et krontypisk og glimrende eksempel på at "valgfrihet" i ekstremt mange tilfeller i praksis fører til færre valgmuligheter.

Akkurat som at totalt fravær av valgmuligheter er svært problematisk, så er fullstendig ubegrenset valgfrihet også det. Begge disse ytterpunktene er riktignok omtrent utelukkende teoretiske. Når høyresiden åpner for mer "valgfrihet" på ett område, så innebærer det omtrent alltid mindre valgfrihet på et annet område, akkurat som dette eksempelet med vinmonopolet illustrerer.

At den ene eller andre siden bevisst går inn for å begrense valgfrihet er reinspikka tøv. Det handler bare om hva man legger mest vekt på: "frihet" til å velge blant et større vareutvalg eller "frihet" til å handle vin på flere steder en større del av døgnet.

Akkurat som kulturpolitikken strander denne debatten på spørsmålet om hvorvidt det er statens oppgave å opprettholde bredden i utvalget, eller om denne bredden skal begrenses til det konsumentene kjøper "av seg selv". I det imaginære valget mellom de to oppstår det nye spørsmål: Er mangfold viktig? Hvis ja: Hvilken av de to tilnærmingene bidrar i størst grad til mangfold?

Til sist: I Frankrike har man da både rimelig velfylte spesialbutikker side-om-side med dagligvarebutikkene. Jeg vet riktignok at kjeden "Nicolas" har slitt litt de siste årene. Dessuten henger jo dette sammen med at det franske vinkonsumet er totalt bananas, noe som igjen koster valgfrihetsforkjempende politikere ørten milliarder i økte helseutgifter over hvert eneste statsbudsjett.

Mitt syn: Så lenge staten skal ha noe som helst ansvar for finansiering av helsetilbudet (noe jeg mener er fornuftig), så er det vanskelig å argumentere mot statlig inngripen for å begrense helsekostnadene. Hvis Vinmonopolordningen bidrar til dette; so be it.

Og som Matteus og Ulf er inne på: Vinmonopolet er en temmelig tung innkjøper på det globale vinmarkedet og egentlig et kroneksempel på alt det potensielt positive med organisert forbrukermakt.

Nordmenn flest aner ikke hva dårlig vin er p.g.a. polets rimelig høye kvalitetskrav. Folk blir ofte svært skuffet om man sammenligner norske priser på gode viner med tilsvarende viner andre steder, da det i svært mange tilfeller viser seg at prisene er forbløffende like. Det som i stor grad er forskjellen på f.eks. Norge og Frankrike er at sistnevnte også selger drittvin til et lite knippe euro. Denne skunkevinen finner du ikke i Norge. Og om noen skulle misforstå og tro at min harde dom over fransk billigvin er et utslag av blærete spesialpreferanser, så kan jeg ikke annet enn å oppfordre folk til å ta turen og smake selv.

(PS. Klart: Er formålet å bli full, så funker hva som helst. Og hvis valgfrihet er å kunne velge å bli full for færrest mulig arbeidstimer, så, vel... I rest my case.)

Enig med Johannes.

Vel, jeg savner faktisk muligheten til å kjøpe drittvin til et par euro. Sjeldent for å drikke, ofte fordi matretter setter pris på tanninene eller syren. Og til en bolognese som skal putre i timesvis vil selv Amigo være overkill, i alle fall når det er snakk om nogenlunde dagligdags matlaging. Resultatet er at jeg er rimelig trygg på bruk av vin i mat «til fest», mens det er bare når jeg har noe restvin stående at jeg får brukt det i f.eks. tomatsausen på en ensom onsdag. Bevares, det er andre måter å unngå dette på, blant annet å koke inn restvin og ha det i isbitformer, og så bare putte oppi en av disse når man lager mat. Men det er uendelig mye mer pes enn å stikke på butikken for å kjøpe spaghetti, tomater og en kjip rødvin.

Man kan kjøpe vin for lite penger i små flasker på polet. Prisen på middagen øker dermed ikke så mye, men man mister muligheten til å drikke et lite glass sur rødvin til maten man har lagd, en glede som absolutt ikke må undervurderes. Dessuten er det veldig dyrt pr. liter

Uansett har jeg vel innsett at vin til saftpris ikke kan realiseres i Norge, og det har med avgiftspolitikken, ikke Vinmonopolet som institusjon. Jeg er utvilsomt en vinelitist, og jeg ofrer gladelig hverdagskjøpingen og -bruken av kjip rødvin for Vinmonopolets uendelige sortiment og søte betjeningsdamer. Men selv om jeg i sju av ti tilfeller setter pris på ritualet som det unektelig har oppstått rundt kjøp av alkoholholdig druesaft i Norge, så ville det være fint å slippe pretensiøsiteten iblant og kjøpe noe dritt på jokern man kan lage noe godt av eller bare drikke seg full på (også noe godt).

Veldig mye vin, også den som er kvalitetssikret opp i mente fra flinke smakere på polet, fortjener ikke ritualet som forbindes med en rød flaske til en hundrings her i landet. Det blir litt som å kvalitetssikre hamburgere eller kebaber. Ja, det finnes edle dråper/kjøttfarse som fortjener å bli løftet fram og skrytt av, men av og til VIL jeg bry meg fanden så lenge det er billig mat på vei hjem fra byen. Og muligheten til å gi fullstendig fanden i vinvalg blir ikke gitt oss, da selv Amigo står som en fantastisk vin (til prisen (i Norge)).

Men jeg har faen ikke tenkt å bli fornøyd uansett hva som skjer. Perfekt blir det ikke på noen måte.