I dag lagde jeg en meget seriøs og voksen middag. Jeg lagde elgsteik.

Etter at jeg begynte som stipendiat har jeg fått et kontor, som jeg deler med en trivelig fyr fra Inderøya. I tillegg til å drive med fysikk driver denne fyren også med jakt, og han sitter derfor, etter eget utsagn, med et nesten tresifret antall kilo elgkjøtt i fryseren. Hvordan noen kan ha for mye elgkjøtt er litt uforståelig for meg, men han har i alle fall sagt seg villig til å selge, og jeg lot meg ikke be mer enn to-tre ganger.

Under en fortrolig samtale nå i påsken, med en av mine tidligere kollegaer fra lageret, fikk jeg vite hvordan man skal tilberede en elgsteik. Eller i alle fall hvordan han pleier å tilberede en elgsteik. Den har nemlig en tendens til å bli (eller fortsette å være?) seig, hvis man ikke tar spesielle forholdsregler. Disse spesielle tiltakene innebærer at man setter steiken i ovnen kvelden før, på 70 grader eller deromkring, og så lar den stå slik til frem til 20 minutter før servering. Da tar man den ut og lar den hvile, og heller samtidig av kraften og lager saus.

Denne gangen, som var første gangen jeg prøvde denne teknikken, satte jeg ovnen på 75 grader, og stekte kjøttet i 17 timer, i ildfast form med lokk. Det ble en anelse tørt, men veldig mørt og fint, så det er antagelig små justeringer som skal til. Observasjoner indikerte at mesteparten av kraften hadde kommet ut av kjøttet allerede etter ca 8 timer, så jeg ser for meg at det ikke har så mye å si om man steker det i 12-13 timer eller 16-17 timer. Jeg fikk imidlertid anbefalt å bruke stekepose, men det glemte jeg å kjøpe, og det er ikke utenkelig at en stekepose med lite luft i vil gi mindre tørt kjøtt.

En annen ting er at kjøttet var godt stekt hele veien igjennom, og jeg liker det vanligvis litt rødere enn som så. Problemet er at når man steker noe i 17 timer har kjøttet en tendens til å få samme temperatur hele veien igjennom, så rosa i midten blir det nok ikke uansett. Det burde imidlertid være mulig å få til rosa hele veien igjennom, så neste gang tror jeg det blir 67 grader i 17 timer. Jeg må bare få tak i et termometer, så jeg kan kontrollere ovnen nøyaktig.

Som tilbehør gikk jeg for klassiske ting som rosenkål og potetmos, og uklassiske ting som squash, paprika og brokkoli, først stekt, og deretter helt fløte over og kokt inn litt. Når det gjelder potetmosen fkk jeg et smart tips av Camilla, en venninne av Camilla, som sa jeg burde kutte opp potetene i små terninger og dampe dem. Det går mye fortere enn å koke hele poteter, og det var veldig lettvint å mose dem etterpå. Så er det bare å hive i smør, litt melk og mye muskat. (Når jeg sier litt melk og mye muskat mener jeg ikke at du skal ha mer muskat enn melk.)

-Tor Nordam