Gikk Grosvold over grensen?

Jeg har jo som kjent ikke tv her borte, og i alle fall ikke NRK. Men når jeg i min daglige gang gjennom norske nettaviser gang på gang snublet over dette Grosvold-intervjuet med Ingrid Betancourt tok jeg meg sammen og gikk til NRK for å se hva oppstyret gjaldt.

Jeg er ingen stor Grosvold-fan i utgangspunktet. Jeg likte henne veldig godt da hun var tøff journalist, men siden hun ble snakkeprogramvert har hun vist seg å være mye mindre tøff enn jeg trodde hun var.

Jeg liker Ingrid Betancourt. Hun virker som en smart dame som ikke liker tull, og som er smart nok til å gjennomskue tv-tull.

Og å se henne utsatt for Grosvolds tv-tull gjør meg flau.

Det er som på tv-aksjonen, hvor de på død og liv skal filme folk som gråter. Lengst mulig. Mens kameraet går nærmere og nærmere.

Eller Tore på sporet.

Grosvolds program ble ikke slik, men det var bare takket være Ingrid Betancourts tilbakeholdenhet. Hun ga Grosvold informasjonen hun hevdet å ville ha, men ga henne ikke den følelsespornografien hun var ute etter. Men Grosvold ga seg ikke, melket hele tiden etter de følelsene og tårene hun ikke fikk. Hvis det stemmer at Betancourt hadde sagt på forhånd at hun ikke ville snakke om det, at hun heller ville snakke om situasjonen i Columbia nå, da er det ikke mye å respektere i Grosvold lenger.

Det er det forresten kanskje ikke uansett.