Fieldsmedaljen blir som mange kanskje vet sett på som Nobelprisen i mattematikk, selv om den naturligvis ikke er det. Nobel lot angivelig være å lage en pris i mattematikk fordi han mislikte en fyr som het Mittag-Leffler.

Fieldsmedaljen er oppkalt etter John Charles Fields, som donerte 47000 dollar til dette fondet i testamentet sitt da han døde i august 1932. Han hadde foreslått at det burde finnes en slik pris, og at den burde være så internasjonal som mulig, og at den ikke burde være knyttet til noen person eller noe universitet. Allikevel ble den oppkalt etter ham. De frekkingene. Den første medaljen ble utdelt i Oslo av alle steder i 1936. Siden den gang har ikke fondet vært spesielt imponerende investert, og prisen, som deles ut hvert fjerde år, ligger nå på 15000 kanadiske dollar, som er småtterier sammenlignet med nobelprisene, som hver er på ca 10 millioner svenske. Og der er det altså snakk om seks priser, så det går unna noe penger der i gården.

Når det gjelder kjente Fieldsmedaljevinnere så må jeg innrømme at jeg kun har hørt om to.

Rene Thom vant Fieldsmedaljen i etellerannet for sitt arbeide innen topologi. Samme året fikk også briten Klaus Roth medaljen, for arbeid som ikke later til å være relatert. Jeg er ikke skråsikker på hvordan delingen av Fieldsmedaljen funker, men det later ikke til å være som for Nobelprisen, der prisen blir delt mellom forskere som har jobbet med samme tema. De siste årene har Fieldsmedaljen vært gitt til opptil fem personer i slengen. Det later til å være på et vis for å veie opp for at den bare deles ut hvert fjerde år.

Den andre jeg har hørt om som har vunnet Fieldsmedaljen er nordmannen Atle Selberg, som fikk den i 1950 for barsk tallteori. Han er den eneste nordmannen som har vunnet prisen. Hvis du lurer på hvorfor Niels Henrik Abel ikke fikk den, så er det fordi han døde i 1829, litt mer enn hundre år før Fieldsmedaljen ble utdelt første gang.

Fieldsmedaljen ble sist utdelt i 2002 i Beijing, til franskmannen Laurent Lafforgue for tallteori, og til russeren Vladimir Voevodsky for algebraisk geometri.

Til slutt en litt morsom sak:
Kristian hadde en plan om å bli gatematematiker. Det betyr at han ikke insisterer på ekstrem korrekthet i bevisene, så lenge det funker. Typisk fysikeroppførsel, bare at man gjør en greie ut av det.

Jeg spurte:
Har du tenkt på hva slags klær en gatematematiker bør gå med?

Han svarte:
Det holder at du tenker på hva du går med, så skiller du deg ut fra andre mattematikere.

Så skulle vi henge på hjørne og si "word!" når den andre leverte et brukbart bevis og slikt. Poenget er i allefall at Fieldsmedaljen passer genialt inn i dette bildet, fordi den gjør nytten som BlingBling.

Og det var alt for i dag. Mulig jeg manner meg opp og skriver en sak om Nobelprisen i økonomi til i morgen.

-Tor Nordam