I det siste har vi fra tid til annen hatt diskusjoner om dette med læring i skolen, og jeg har kanskje markert meg som en smule konservativ. Og det er jeg. Jeg tror for eksempel at fordi Norge har latterlig mye penger, er det en tendens at man prøver å løse problemer ved å kaste penger på dem. Så hvis elevene ikke lærer nok lover man flere datamaskiner, og endrer læreplanene hvert fjerde år, fordi man er redd for å bli tatt for å ikke være villig til å bruke nok penger på barnas utdanning.

Denne tilnærmingen tror jeg er meget usunn, og jeg tror det som egentlig trengs er litt mer juling. Og da mener jeg naturligvis ikke juling, men jeg tror man bør ha respekt for læreren hvis man skal lære noe som helst.

En av tingene jeg har hørt mye om, og som jeg er kjempeskeptisk til, er den utstrakte bruken av datamaskiner i videregående. For eksempel, jeg møtte en gang en gruppe av mine gamle lærere på NTNU. De var der for å få et kurs i bruk av et eller annet gratis matteverktøy for data, som elevene skulle lære å bruke. Jeg har diskutert dette med mange, og jeg møter veldig forskjellige holdninger.

Kanskje spesielt de som har data-bakgrunn (Har jeg spurt deg om dette, Are?), mener at dette høres fornuftig ut, og at data er et verktøy man bør lære seg å bruke på mange måter. Derimot mener alle jeg har diskutert dette med, og som studerer eller har studert matte og fysikk, at denslags tiltak er søppel. Elevene bør først og fremst lære seg å regne, og så kan de tre-fire fra hvert kull som kommer til å få bruk for noe slikt heller lære seg det når behovet dukker opp.

Jeg er egentlig såpass engasjert i denne typen saker at jeg kanskje burde bli lærer likevel. Men inntil videre får jeg vel være fornøyd med å bruke kritt og tavle når jeg underviser innføringskurset mitt i matte.

-Tor Nordam