Det er nesten til å bli deprimert av. For 24 timer siden var jeg student, nå er jeg arbeidsledig. Eller lagerarbeider. Avhengig av hvordan man ser på det. Men jeg begynner ikke å jobbe før på mandag, så først skal jeg gjøre ingen verdens ting i fire dager. Som vanlig har jeg lagt planer som fyller langt mer enn 96 timer, men den mest fremtredende var å sitte på terassen, lese en bok og drikke edelt brennevin.

Så hva skjer? Jo, først måtte jeg flytte, og det var som alltid en smertefull opplevelse som tok flere timer mer enn planlagt. Som vanlig tok alt dessuten mye større plass enn beregnet, så jeg måtte belemre Matteus* med en liten haug med stasj jeg ikke fikk stappet inn i bilen.

Jeg kjørte fra Trondheim omtrent klokken ni i går kveld. Det regnet ikke der, men da jeg snakket med pappa fikk jeg vite at det hadde haglet (!) i Molde. Så jeg måtte stoppe og skaffe en presenning. (Statoil på Kvål (eller noe slikt) hadde.) Så kjørte jeg hele veien til Molde med en blafrende presenning på taket, og kom frem klokken tre i natt. Etter å ha tatt av sofaen i øsende regnvær gikk jeg og la meg. Så stod jeg opp klokken åtte for å tømme bilen, som pappa skal bruke i dag. Og det regnet fortsatt.

-Tor Nordam

*Jeg har kanskje ikke nevnt dette før, men jeg har nå flyttet hjem til mamma og pappa for å slacke og jobbe på lageret, mens jeg leter etter en doktorgrad. Planen er å finne noe der jeg kan begynne i januar. Da jeg ikke vet om jeg skal tilbake til Trondheim, fant jeg det best å ikke betale husleie i høst. Jeg overlot dermed hybelen min til Matteus, som fra og med i dag offisielt har erstattet meg som beboer i det Skanske kollektiv.