Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 11 months
Moldejazz 2018
Camilla, 5 years, 4 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 11 months
Selvbygger
Camilla, 1 month, 2 weeks
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 10 months, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 11 months
Ravelry
Camilla, 3 years, 6 months
Melody Gardot
Camilla, 5 years, 4 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 5 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023
+ 2024

Figurtekst

Jeg har nyligen mottatt brev fra vår eminente spaltist Tor. Han hadde en debatt men en medstudent, av typen kommende sivilingeniør (hva nå enn det betyr). Og den handlet om betydningen av å ha figurtekst i en labrapport. Det er nå på tide å komme med en advarsel:

Om du ikke er en ivrig fysiker og samtidig en lab-assisten vil denne artikkelen være totalt uinteressant for deg. Vær vennlig og ikke døm meg bakgrunn i dette.

Årsaken til at jeg skriver dette i det hele tatt her, er at når Tor sender meg et brev og jeg ikke tar meg tid til å svare i samme form, føler jeg et åpent brev på Calcuttagutta er det nest beste alternativ.

Til saken. Selvsagt har du helt rett. En lab-assistent bør ikke henge seg opp i figurtekst. Og det virker som folk som pirker i slike detaljer noen ganger gjør det fordi de ikke har skikkelige ting å pirke i, de vet rett og slett ikke bedre. Mottargumentet mot dette, som siv-studenten presenterte var at studenter nå for tiden er noen slappe ting, og det er rimelig å kreve litt standard.

Jeg har flere kommentarer til dette. Og de meste taler klart i Tors favør. Jeg begynner med et retorisk spørsmål: Hvorfor er det stundenter (flest) er slappe? Det er delvis fordi vi/systemet tillater dem å være det. Når man fokuserer på at figurtekst skal være på rett plass, og at det skal være to strek under svaret, blir resultatet at man kan sikre seg de første 30% av en prøve bare ved å være korrekt. Om man da sikrer de neste 20% med ren pugging av formler er dette nok til å stå på et kurs. Nok til å få studielån og nok til å få jobb. Hvorfor skal man gidde å gjøre noe mer? Hvorfor bry seg med å forstå? Universitetet er altså med på å skape de slappe studentene.

Dermed er fokus på sånne ting som figurtekst med på skape en slapphetskultur hvor dyp læring unngås. Og det er dette som gjør at jeg og andre rettmessig hetser siviliningeniør-studenter. Når dette er sagt, så vil jeg si at det finnes mange skarpe folk av dette slaget, og mange har imponert meg stort. Dessuten er denne sivilingeniør-tendensen omtrent like vanlige på "frie fag".
Men det er liten tvil om at ukulturen henger sammen med NTH-arven. Et annet eksempel er jo kravet om stive permer som labrapport.

Når jeg nå har argumentert for hvorfor vektlegging av figurtekst bør unngås, så er det noe som taler for figurtekst. Og det er fokuset på kommunikasjon. Det er veldig viktig for fysikere og kommunisere vel. Dette er noe mange fysikere er alt for dårlig til, innkludert meg selv. Om man fokuserer på å kommunisere det man skal legge fram bra, tror jeg dette med figurtekst vil ramle naturlig ut. Altså man bør straffe studenter for å kommunisere dårlig (i dette tilfellet skriftelig). Noen ganger kan dette bety at man skal påpeke figurtekst, men ikke alltid. Det bør ikke være et dogme. Figurtekst er bare viktig om det faktisk skaper en merkbar forbedret kommunikasjon.,

Håper du er fornøyd med svaret.


P.S. Du har også rett i derivasjonspørsmålet. Årsaken er at selvsagt et derivasjon er en (semi)lokal operator, og dermed betyr ikke funky oppførsel andre plasser noe som helst der hvor du deriverer.

Comments

Tor,  08.03.08 00:36

Mange takk for svar. Nettopp dette med klarhet og kommunikasjon synes jeg også er det viktigste. Jeg merket meg imidlertid at jeg irriterte meg over mange slike «formelle feil» når jeg rettet labrapporter i dag. Jeg skrev en generell kommentar til alle studentene, som de som er interesserte kan lese her.

Are,  08.03.08 01:55

Nydelig notat til studentene, Tor :)

Camilla,  08.03.08 02:03

Det må da inkluderes at figurtekster er veldig enkle ting og hjelper leseren en hel del. Det går på tvers av fag-grenser, vil jeg tro. Og det burde ikke være for mye forlangt.

Kristian,  08.03.08 10:40

Selvsagt bør man lære seg dette med figurtekst, men man behøver ikke å lære alt på en gang. Akkurat som man bør lære seg å skrive lab-rapport.

Men når man har lab så bør det primære målet være å lære kritisk tekning og forståelse for fysikk. Det andre er så lett å fikse, at du kan lære det når du skal skrive master.
Jeg har opplevd flere ganger at hovedfokuset er å skrive en korrekt lab-rapport. Det er drepende for entusiasmen.

Dessuten er hele dette opplegget med lab-rapport helt sykt kunstig. Det ligner ikke på måten eksperimentalister jobber på. De skriver en rapport etter 300 timer i labben, ikke etter 2. (men tar selvsagt notater underveis).

Christer,  08.03.08 11:11

Jeg likte notatet veldig godt, Tor! Jeg setter pris på at ting ser korrekte og ordentlige ut, og jeg tør påstå at man lærer en hel del teori dersom man behandler kildehenvisning og (anti-)avskrift på en skikkelig måte. Dersom man i tillegg prøver å lage figurer og oppsett penest mulig, ved bruk av henholdsvis bildebehandlingsprogrammer og LaTeX, vil jeg anta at de fleste lærer en hel del om viktige dataprogrammer som de mest sannsynlig vil få bruk for en eller annen gang uansett. (Med mindre man ønsker å sverge til Microsoft Office hele livet, og gjentar stille for seg selv at "Microsoft synes dette er et bra oppsett, så da det jo være bra".)

Anders K.,  08.03.08 12:58

Om du ikke er en ivrig fysiker og samtidig en lab-assisten vil denne artikkelen være totalt uinteressant for deg.

Dette er ikke helt sant. Jeg kan ikke gangetabellen, men dette var likevel, sannsynligvis, interessant, fordi jeg tror det handler om en generell ting, nemlig det at mange har en firkantet måte å behandle informasjon på. Spesielt i undervisningssammenheng, hvor man ofte fortelles hva man skal gjøre, men ikke alltid hvorfor og hvordan. Under reform 94 eller 97 ble det obligatorisk å innlemme elementer fra historisk-biografisk litteraturtolkning i norskfaget. Dette er en relativt ny retning som går ut på å tolke tekst i lys av både sin samtid og forfatterens personlige erfaringer. (Det er denne retningen som har legitimert alle skandalebiografiene de siste årene.) Nå er dette en ofte nyttig og alltid interessant synsvinkel, og det er ingen tvil om at for eksepel depresjon og alkoholisme er viktig i forståelsen av Jens Bjørneboe og Hans Jæger.

Men når noe gjøres til ungdomsskolepensum, betyr det at nitti prosent vil misforstå det, jfr for eksempel Kjartan Fløgstads tekst om Sør-Amerika. Lærerne forkortet denne tolkningsteorien til at "Det er viktig å få med masse om barndommen", og hvis man skrev en oppgave om hvor folk var født og hva foreldrene deres jobbet med, var det hele som regel i boks. Slik slapp man å forstå hva de ville med forfatterskapet sitt.

Da jeg i første klasse på HiO skulle skrive et gruppearbeid om katalogsystemet til Google, ble flere av de unge rett-fra-videregående-jentene forvirret fordi det ikke finnes noe fødested og barndom å skrive om. Hva skal vi skrive da? Til slutt ble det vedtatt å finne ut hvor og når grunnleggerne var født. Da måtte jeg gripe inn og forklare at en kort, innledningsvis firmahistorikk burde være mer enn nok, og at resten av oppgaven kunne handle om katalogsystemer.

Så moralen er at selv om et redskap kan være nyttig, må man også kunne å bruke det, fremfor å bare bruke det. Dermed regner jeg med at jeg er enig med dere.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
5763
Google hits
46
Last google search
veldig fint med figurtekst