Unn Conradi Andersen skrev i går en ganske fin sak på dagbladet.no, «Hvordan merkevarebygge bygda?». Det handler om hvordan mange små kommuner i Norge lager seg slagord, og prøver å markedsføre seg som gode steder å bo, uten egentlig å ha noe å fare med.

Egentlig synes jeg det er litt rart at noen driver med slikt. Det er mulig det funker på noen, men jeg føler ikke noen trang til å flytte til Froland, hvor nå det er hen, selv om de har slagordet «2+2= 5, minst!». Det eneste jeg assosierer med Froland er i grunnen at det minner meg om Gordon Frohman, hovedpersonen i den ganske vittige tegneserien hlcomic.

I følge Andersen trenger små samfunn en stor, solid bedrift med eiere som ikke tar ut for mye overskudd. Antagelig er dette en bra plan, i alle fall vesentlig bedre enn et slagord, men jeg kan egentlig tenke meg andre grunner også til å flytte til en bygd.

Som jeg har nevnt tidligere hadde det ikke vært så dumt om en hel gjeng flyttet til en bygd med lave borligpriser, så lenge man tok med seg alt som er bra med byen, nemlig en kaffebar og en jazzklubb. Nesten alle andre behov kan jo tilfredstilles via nettbutikker.

I tillegg til kaffe og jazz trenger man dessverre også en jobb, hvis man ikke er styrtrik. Imidlertid kan også jobben i stadig økende grad betjenes fra hvorsomhelst, så lenge man har internett. Det kommer naturligvis litt an på hva man driver med, men ganske mange mennesker jobber en hel del hjemmefra nå om dagen. I tillegg er det fullt mulig å flytte en hel liten bedrift. I stedet for å outsorce driften til utlandet kan man outsource til landet, der lokalene er vesentlig billigere.

Jeg tror altså at dette burde være bygdenes satsingsområde fremfor fancy slagord. Flytt på landet, og få billige hus i rolige omgivelser med lite kriminalitet og denslags. Det appellerer i alle fall til meg.

-Tor Nordam