Nå har jeg nettopp kjørt i meg en dagens middag fra Kjøkkensjefen, men jeg har fremdeles omtrent ti minutter igjen av overtidsmatpausen min, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt artikkel med det samme. Om en uke eller to vil jeg faktisk kunne poste artikkel fra pauserommet også, for da har vi fått trådløst nett her.

Det skal nemlig kjøres i gang et prøveprosjekt der vi på lageret får små personlige data-assistenter med strekkode-lesere. Idéen er at det skal være raskere og bedre enn dagens system, som er penn og papir. Jeg er ikke sikker på om jeg har så stor tro på denne nyvinningen, men jeg er i alle fall glad for at jeg er en av de utvalgte til å være med på testingen.

Det er flere grunner til at jeg er skeptisk til at dette vil gi de helt store besparingene. For det første tror jeg slike elektroniske duppeditter lett kan bli ødelagte. Jeg går som regel rundt med en sprittusj i lomma, og det er ikke lenge mellom hver gang jeg moser den fullstendig ved å lene meg mot noe, eller ved at jeg kommer borti noe når jeg klatrer i reolene. Jeg tror dette kan bli et problem om en slik PDA for eksempel skal henge i beltet.

Videre har vi problemet med at ikke alle varene på lageret har strekkode. Dette kan nok delvis løses med å merke alle hyllene med strekkoder, men da har vi problemet med at det er ytterst sjelden absolutt alt ligger på riktig plass, og at feil fort kan oppstå om man tar en ting som ligger i feil hylle.

Det siste problemet jeg ser for meg er ting som ikke finnes i varelistene, slik som en most plate av et eller annet slag. Papir har veldig stor fleksibilitet på dette området, ettersom det tolkes av mennesker, mens en datamaskin er betraktelig mer firkantet. Papir er dessuten veldig raskt å bruke for oss på lageret, og det funker stort sett alltid.

Den store fordelen med et datasystem er naturligvis at den stakkars mannen som sitter og tolker lappene vi skriver, kan bruke tiden sin på det han egentlig skal gjøre, som er noe helt annet. Slik systemet er i dag er det vel omtrent en halv stilling som går med til å gjøre om en håndskrevet lapp til en faktura, i tillegg til den tiden som går med hver gang noen kommer med en håndskrevet lapp og vil betale kontant.

I alle fall, prøveprosjektet burde være i gang i løpet av en uke eller to, så jeg kommer tilbake med mer, for de av våre lesere som er interressert i denslags.

-Tor Nordam