Som vi sikkert husker har jeg litt problemer med Macen min. Den nekter å sove og alt det der, og det er ikke bra. En av de mange tingene som gjør at en Mac er bedre enn et barn er nemlig at den ikke har noen trass-alder. Den skal bare oppføre seg helt likt hele livet, helt til den en dag dør brått og uventet. Eller, ikke så veldig uventet egentlig, for det er jo slikt som skjer med datamaskiner.

Uansett, jeg banker i bordet og håper det blir lenge til. I mellomtiden skulle jeg dog gjerne fått fikset dette søvnproblemet, og det var derfor jeg leverte den til fiksing for et par uker siden. Dette husker vi sikkert, og derfor husker vi også hva resultatet ble. Jeg fikk den tilbake med beskjed om at det ikke kunne være hardware-feil fordi han hadde testet den med en ekstern skjerm, og han foreslo at jeg formaterte maskinen.

Dette synes jeg høres ut som bare bull, men det som er enda verre er at det høres ut som stress. Derfor gikk jeg på eBay og kjøpte en ny slik magnetbryter som styrer dvale-modusen. Siden vi er så gode til å huske husker vi sikkert at det var det jeg trodde var problemet.

Denne bryteren ankom i posten i går, og jeg måtte jobbe hardt for å undertrykke instinktet mitt, som var å demontere Macen med en eneste gang. Tvert i mot googlet jeg litt rundt, og fant ut at det kan ta over en time, og være litt vanskelig, å bytte en slik bryter. Jeg har derfor bestemt meg for å utsette det til etter min siste eksamen, som er på fredag. Det betyr altså at på lørdag kommer det en rapport fra Mac-mekkingen. Eventuelt kommer det ikke noen artikler på en stund.

-Tor Nordam